De arktiske konvoiene (1941-1945)

Hentet fra boken: "Murmansk konvoiene. Mennesker i et arktisk krigsdrama". Skrevet av Harald Henriksen, Oslo 2011: 17-18, 142, 144-145.

"Etter at det tyske felttoget i Norge var avsluttet i juni 1940, ble den strategiske situasjonen drastisk endret i Tysklands favør. Kriegsmarine overførte i 1941-42 flere store overflatefartøyer til Norge, og tyskerne opprettet en rekke fly- og marinebaser på norskekysten. Tyske ubåter og overflatefartøyer fikk dermed kortere seilingstid til viktige allierte konvoiruter, blant andre den sterkt trafikkerte konvoiruten mellom USA og Storbritannia. Tyskerne kunne også nytte de nærliggende basene på kysten av Nord-Norge til ødeleggende angrep på de arktiske konvoiene. [...]

Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 var foranledningen til organiseringen av de allierte konvoiene til Nordvest-Russland. Adolf Hitler hadde tidlig om morgenen satt i gang tidenes største militære offensiv, Operation Barbarossa. [...]

I denne kritiske situasjonen henvendte Sovjetunionens statsleder, Josef Stalin, seg til den britiske statsministeren, Winston Churchill, med anmodning om hjelp i form av våpen og utstyr. Churchill reagerte spontant på Stalins henvendelse, og i løpet av noen få uker var den første britiske konvoien på vei fra Liverpool til Arkhangelsk med fly og tanks. [...]

Ødeleggelsen av store deler av Sovjetunionens flyvåpen og den raske tyske fremrykkingen mot Moskva, gjorde det klart for britene og deres allierte at Sovjetunionens behov for krigsmateriell og andre forsyninger var enormt og presserende. [...]

Den tyske okkupasjonen av Norge og angrepet på Sovjetunionen innebar at den eneste aktuelle transportveien fra Storbritannia til Sovjetunionen var en nordlig konvoirute over Norskehavet og Barentshavet til Nordvest-Russland. Klimatiske og geografiske forhold la alvorlige begrensninger på bruk og utnyttelse av denne ruten. Drivisen kunne tvinge konvoiene nærmere mot den nord-norske kystlinjen og eksponere handelsskip og eskorte for angrep fra fly og skip fra tyske baser. Vinterstid ville mannskapene møte uvær og ekstrem kulde, i vår- og sommermånedene ville det døgnlange dagslyset lettere eksponere konvoiene for fienden.

De første månedene etter det tyske angrepet på Sovjetunionen var det hovedsakelig britiske handelsskip som brakte krigs-forsyninger til Sovjetunionen. I løpet av høsten 1941 kom en del russiske handelsfartøyer og noen få handelskip som seilte under panamansk og ulike vesteuropeiske flagg med i seilingene på Nordvest-Russland. Etter at USA kom med i krigen og en nordlig, regulær konvoirute var etablert, dominerte amerikanske og britiske handelsskip den arktiske konvoifarten. En rekke norske handelsskip kom etter hvert med i konvoifarten på Nordvest-Russland, men tyngden av den norske handelsflåten seilte i Atlanterhavs-konvoiene. [...]

Også i den arktiske konvoifarten hadde flere norske tankskip en nøkkelrolle. Motortankeren Noreg av Haugesund seilte en rekke ganger som bunkringsskip med Murmansk-konvoiene og forsynte de allierte eskortefartøyene med drivstoff. Bunkringen foregikk i åpen sjø, og den 12 000 tonn store motortankeren var selvsagt et sentralt mål for tyske bombefly og ubåter.

Flere norske tankskip fraktet drivstoff i den risikofylte konvoiruten til Nordvest-Russland. Damptankerne Mirlo, Marathon og Norfjell og motortankerne Herbrand og Egerø trosset angrepene fra fly og ubåter for å bringe den viktige lasten frem til Murmansk, Arkhangelsk eller Molotovsk. DT Norfjell ble i februar 1945 torpedert i Kvitsjøen, og to av besetningen omkom.

Norske marinefartøyer kom tidlig med i eskorten av konvoier til Nordvest-Russland. Torpedojageren St. Albans og ubåten Uredd deltok i eskorten av en stor allierte konvoi til Murmansk i april 1941. Senere eskorterte jageren Stord ni arktiske konvoier og deltok aktivt i det dramatiske sjøslaget ved Nordkapp som førte til senkningen av den tyske slagkrysseren Scharnhorst. Korvettene Acanthus, Tunsberg Castle og Eglantine samt minesveiperne Oksøy, Karmøy, Tromøy og Jeløy deltok i den allierte arktiske konvoieskorten i krigens sluttfase.

En norsk "skøytekonvoi" med opprinnelig fire fiskefartøyer, seilte fra Skottland via Shetland i desember 1944 med kurs for Murmansk. De skulle settes inn i frakting av helt nødvendige forsyninger til folk i Vest-Finnmark som hadde trosset den tyske evakueringsordren høsten 1944. Tre av skøytene gjennomførte den lange og strabasiøse ferden til Murmansk-området og seilte videre til Kirkenes, som nylig var blitt frigjort av sovjetrussiske tropper. [...]

Fra konvoiruten ble opprettet i 1941 til krigen sluttet i 1945, seilte mange hundre allierte handelsfartøyer i konvoifart på Nordvest-Russland. For de fleste handelsfartøyene gikk turen fra USA og England, via Island til Murmansk og Arkhangelsk. [I Nordvest-Russland var det bare havnene i Murmansk og Arkhangelsk som var utbygd og utrustet til å ta imot større forsyninger av tungt krigsmateriell.] Skipene var tungt lastet med krigsmateriell, drivstoff og andre militære forsyninger. De fleste skipene seilte i konvoi som ble eskortert av engelske, amerikanske, russiske og norske marinefartøyer. Også allierte fly deltok i eskorten av Murmansk-konvoiene. Norske enmotors Northrop sjøfly, som opererte fra Island, var blant pionerene i jakten på de tyske ubåtene som opererte i farvannene rundt Island. Etter hvert ble norske Catalina og Sunderland flybåter satt inn i eskorten av konvoiene. [...]

Konvoifarten på Nordvest-Russland var blant de mest nådeløse militære operasjoner under den annen verdenskrig. For mange skipsmannskap ble Murmansk-konvoiene en dødsreise. Tapene av skip og besetninger var i perioder så store at konvoiene til Nordvest-Russland måtte innstille planlagte seilinger. Men politisk press fra allierte statsledere førte til at nye konvoier ble satt opp og sendt ut i Barentshavet, alle farer til tross. Våpen og andre forsyninger måtte frem til Sovjetunionen, som var presset til det ytterste av de massive tyske angrepene".

De 12 (+1) norske handelsskip i De arktiske konvoiene:

Egerø

Herbrand

Idefjord

Ivaran

Kong Haakon VII

Kronprinsen

Marathon

Mirlo

Noreg

Norfjell

Norlys (rederi Johan Rasmussen, panamaregistrert)

Roald Amundsen

Skiensfjord

De 10 norske marinefartøy i De arktiske konvoiene:

Acanthus

Eglantine

Jeløy

Karmøy

Oksøy

St. Albans

Stord

Tromøy

Tunsberg Castle

Uredd