Retretten fra Norge til Storbritannia (1940)

. Copyright: NTBs krigsarkiv, RA/PA-1189/U/Ue/L0008

Flere skipsførere måtte ta et skjebnesvangert valg etter 9. april 1940. Da kampene opphørte i Norge, dro eksempelvis D/S Hestmanden ført av Karl Jentoft (avbildet) til Storbritannia.Copyright: NTBs krigsarkiv, RA/PA-1189/U/Ue/L0008

Hentet fra boken: "Nortraships flåte. Krigsseilasen under den allierte defensiv 1940-1941". Bind 1. Jon Rustung Hegland. Oslo, 1997, s. 19-28:

"Tilbake i norske havner [etter den tyske invasjonen av Norge 9. april], lå et par hundre skip av Norges handelsflåte og atskillige britiske, danske og nøytrale skip. De aller fleste befant seg i Sør-Norge uten muligheter for å unnslippe. Tyske fly var til stadighet på vingene, og tyske krigsskip opererte i leden, den norske marine var satt ut av spill, og den britiske kom ikke. Leden mellom Oslo og Bergen var under tysk kontroll og sannsynligvis også havet utenfor.

Leden nordover fra Bergen var ennå åpen, men kapteinene på de norske handelsskip som befant seg her, var henvist til å bedømme situasjonen ut fra nyhetssendingene i radio og fra mange og motstridende rykter. De færreste fikk kontakt med sine redere, og mange valgte å legge sine skip i fjorder og stille havner for å avvente begivenhetenes gang. Besetningene gikk ofte helt eller delvis fra borde, enten for å slutte seg til de kjempende norske styrker eller for å reise hjem til familien.

Hvor forholdene lå til rette for det, ble norske handelsskip rekvirert til bruk for de militære styrker. I andre tilfeller var det en klart oppgave for styrkene å trekke handelsskip bort fra farvann der de kunne falle i tyskernes hender og på et meget tidlig tidspunkt av krigen gjaldt det også å få dirigert handelsskip ut av norske farvann over til Storbritannia. Denne retretten begynte på Vestlandet ennå før tyskerne hadde tilkjempet seg full kontroll over distriktet, og kulminerte i Nord-Norge da all motstand mot tyskerne ble oppgitt etter to måneders kamp. Retretten ble satt i verk dels etter offisielle norske ordrer, dels etter eget selvstendig initiativ fra kapteiner og besetninger. De fleste som la avsted mot vest kom fram i god behold, men enkelte skip ble senket under veis og andre stanset i tilløpet. [...]

På grunn av tyskernes offensiv på kontinentet, besluttet de allierte den 24. mai å trekke seg fullstendig ut av Norge". Den 7. juni var krigen definitivt slutt i Norge.

Følgende er liste over norske handelsskip som i perioden april-juni 1940 klarte å komme seg til Storbritannia:

Athene. "De sjømilitære myndigheter fryktet for at Athene ville trekke til seg tyske bombefly og bli ødelagt og ga kaptein [Johan Arnt] Dahl ordre til å søke over til Storbritannia [fra Ålesund]. Han stakk til sjøs den 14. april og fikk det verdifulle tankskipet velberget til britisk havn".

Lysland. "Den 24. april besluttet kaptein [Karl Munch] Asbjørnsen å seile skipet til Skottland. Hele besetningen meldte seg som frivillige, og samme kveld kl. 19.00 stakk Lysland til sjøs. Neste dag nådde skipet skotske farvann i god behold".

Bomma. "Om kvelden den 2. mai tok kapteinen ombord 12 flyktninger, landsatte fem av besetningen som ikke ville være med, og satte kurs for Shetland".

Elna E. "Skipets reder, Leif Erichsen fra Bergen, kom ombord og oppholdt seg på Hope [i Manger] da de første tyskerne kom til stedet den 4. mai. Han ga da kaptein Gabrielsen ordre til å rømme til havs med skip og restlast. Elna E kom velberget fram til Kirkwall den følgende dag".

Akabahra. "Kvanhovden fyr var siste landkjenning av Norge. Tidlig om morgenen 8. mai løp Akabahra i havn i Kirkwall".

Olav Bergh. "Lå den 14. og 15. mai malmlastet i Fiskefjord ved Tjeldsunder. Skipet ble begge dagene angrepet av tyske bombefly, men led ingen nevneverdig skade. Besetningen var imidlertid temmelig oppskaket og ba om britisk eskorte ut til havs. Britene hadde ikke krigsskip til rådighet akkurat da, men det norske bevoktningsfartøyet Kvitøy eskorterte Olaf Bergh til Harstad, derfra overtok bevoktningsbåten Svalbard II ut Andfjorden den 17. mai til skipet satte kurs mot vest på egen hånd. I god behold nådde Olaf Bergh britisk havn".

Profit. Lå i Finneidet den 15. mai. Derfra avgikk skipet for Svalbard etter kull, men da motstanden i Norge opphørte i mellomtiden, valgte kapteinen å føre skipet til Storbritannia.

Sado. Avgikk Harstad den 15. mai og kom vel frem til britisk havn.

Nova og Hestmanden. Styrte til havs ved Torsvåg. "Den 11. juni sluttet disse to skipene seg til vestgående britiske konvoi og nådde Thorshavn den 12. juni etter en rolig reise".

Ingerfire. Var på reise fra Svalbard med kull. "Ingerfire forandret [kurs 8. juni...]. I god behold nådde skipet britisk havn".

Tordenskjold. Var rekvirert til troppetransport, og lå den 7. juni nord ved Finnmarkskysten. Ordren om å møte i Kågsund var mottat ombord, men skipet hadde for lite bunkers til å kunne reise videre mot vest derfra. Tordenskjold bunkret derfor i Hammerfest og satte kurs for Svalbard, bunkret fullt og nådde Island i god behold". Island var invadert av britene i mai 1940.

Gro. "[Lå] 12. juni om kvelden [...] for sydgående i posisjon [...], rapporterte skipet ble angrepet av et tre-motors sjøfly som tilsynelatende kom fra retning Jan Mayen. Gro fikk bare mindre skader av mitraljøsekuler og nådde velberget britisk havn.

Borgund. "Da Sør-Norge ble oppgitt, beordret de militære myndigheter i Ålesund D/S Borgund, kaptein Emil A. Fjørtoft, å seile til Storbritannia med tyske krigsfanger. Den 1. mai ble 34 tyskere satt ombord under bevoktning av en offiser og fire soldater. Den 3. mai ble de overlevert britiske myndigheter på Shetland, mens Borgund etter en tid avgikk for Norge igjen for å delta i forsyningsfarten nordpå".

"Den 14. juni ankom Thorshavn som siste skip fra Norge D/S Borgund, kaptein Emil A. Fjørtoft. Borgund landsatte 39 britiske marinefolk som hadde overlevet den største skipstragedien som hadde funnet sted under tilbaketrekningen fra Norge. [...] Den 11. juni observerte Fjørtoft vrakgods og drivende flåter forut. Borgund var tilfeldigvis nådd frem til restene av Glorious. Tyske fly viste seg samtidig over stedet, men de lot Borgund lete etter overlevende i fred. Det ble funnet 38 mann fra Glorious og en mann fra Acasta, som hadde drevet rundt på flåter i tre døgn uten mat og vann".