Kilder til Krigsseilerregisteret

Kilder er essensen i Krigsseilerregisteret. All vår informasjon om norske krigsseilere og utenlandske krigsseilere på norske skip under andre verdenskrig og deres historie, er basert på pålitelige kilder. Vårt mål er at vi skal samle mest mulig dokumentasjon som finnes om krigsseilerne på ett sted, og at all informasjon som publiseres i Krigsseilerregisteret er kvalitetssikret.

Vi er hovedsakelig interessert i generell personalia og informasjon knyttet til fartstid og utmerkelser. Vi er selektive med tanke på hvilken informasjon vi velger å registrere, og alle som jobber med kildene har fått opplæring i hvordan kildene skal brukes og har innsikt i kildekritikk.

Kildene kommer fra forskjellige arkiver, og vi vil her presentere våre ulike kilder og hvordan vi anvender dem. Denne oversikten holdes oppdatert etter hvert som vi gjør progresjon i vårt arbeid.

Følgende arkiv/informasjon er i Krigsseilerregisteret per nå:

Lillesand sjømannsforening/«gamle» Sjohistorie.no. Fra denne databasen kommer rundt 4300 krigsseilere og 2300 skip, fundamentet til Krigsseilerregisteret da prosjektet startet. Rundt 1700 av sjøfolkene er skyttere, resten er krigsseilere som hovedsakelig kommer fra Agder-fylkene. Sjøhistorie var en nettside med tilhørende database eid og administrert av Lillesand sjømannsforening, og Riksarkivet har tidligere bidratt hit med personalia og fartstid på rundt 500 krigsseilere. Krigsseilere og skip har blitt importert i sin helhet fra Sjohistorie.no til Krigsseilerregisteret. Alle importerte krigsseilere vil få sine eksisterende profiler oppdatert etter hvert som vi går igjennom nye kilder. Inntil videre vil enkelte profiler være ufullstendige. Kilder til innhold i databasen til «gamle» Sjøhistorie varierer stort, disse vil beskrives flere steder. Under utviklingen av Krigsseilerregisteret ble det utviklet en ny versjon av Sjøhistorie, så Krigsseilerregisteret er en del av «nye» Sjøhistorie.

Fra gamle Sjøhistorie har vi importert Bildearkiv inn i Krigsseileregisteret. 
Bildearkiv på skip: Hovedsakelig kommer de fleste bildene på skip fra Arne Gundersen, en tidligere sjømann. Etter at han døde, fikk Lillesand sjømannsforening alt hans historiske materiale. Videre er noen rettigheter til bilder kjøpt av australieren John MacMillan. I tillegg kommer bilder fra samling til tidligere skipsfører Håkon Larsson-Fedde. Noen bilder stammer også fra Lardex (skipsfartsdatabase) i Sandefjord og Lillesand sjømannsforening sitt fotoarkiv. Andre bilder er fra skipsfartshistoriker Odd Birkeland. Når det gjelder
Bildearkiv på sjøfolk, kommer fotografiene for det meste fra slektninger/private arkiv. Bilder på skyttere er hentet fra boken Nortrashipflåtens skyttere 1941-1946.

Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig (1940-1945), direkte avskrift av de originale forklaringer, som oppbevares på Riksarkivet. Tobindsverk utgitt av Norsk sjøfartsmuseum (Oslo 2003): Dette er en samling av rundt 500 sjøforklaringer hovedsakelig fra forlis i Nortrashipflåten. Her kan man finne vitneforklaringer (sjøforklaring), dekkslogg, mannskapslister og opplysninger om skjebnen til den enkelte av mannskapet. Vi har importert inn sjøforklaringene, men de rundt 14 000 sjøfolkene tilknyttet sjøforklaringene er ikke publisert ut i publikumssidene ennå. De er inntil videre i administrasjonsgrensesnittet, utilgjengelig for publikum. De vil gradvis bli offentliggjort etter hvert som vi får kvalitetssikret opplysningene. All informasjonen i sjøforklaringer som er importert inn i Krigsseilerregisteret, er direkte avskrift av orginalkilden «Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)». Informasjonen her er altså fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Nortrashipflåtens skyttere 1941-1946. Forfattere er Sverre Hansen og Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåtens veteranforening. Utgitt i Hinna 1989. 1799 norske skyttere er tilgjengelig i Krigsseilerregisteret. Dette registreringsarbeidet er ferdig, vi har registrert alle skytterne som kom fra den norske marinen og som hadde stilling som skytter i handelsflåten. Rundt 200 befal og militært og sivilt personell er også registrert.

De var også krigsseilere. Omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip under andre verdenskrig. Redaktør Bjørn Tore Rosendahl. Utgitt av Stiftelsen Arkivet i 2015. Boken bygger på verket Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig, og komplementerer med siste forskning og sekundærlitteratur. Boken dokumenterer 952 omkomne utlendinger på norske skip, samt hvilke 36 nasjoner de kom fra. Den engelske oversettelsen av boken dokumenterer 953 omkomne utlendinger, altså en ekstra.

Arkivet freds- og menneskerettighetssenter sitt opprinnelige register over krigsseilere fra Agder 1939-1945. Rundt 3500 krigsseilere. Disse er importert inn i administrasjonsgrensesnittet, og venter på å bli kvalitetssikret før de publiseres i Krigsseilerregisteret. I tilfeller der hvor krigsseilere allerede har hatt profil i sjøhistorie, har informasjonen i Arkivet freds- og menneskerettighetssenter sitt register automatisk blitt slått sammen med informasjonen fra sjøhistorie. Arkivet sitt register gir en oversikt over personer som seilte i hjemmeflåten, uteflåten og alliert tjeneste med hjemstavn i Agderfylkene i årene 1939-1945. Registeret er hovedsakelig utarbeidet på grunnlag av mønstringsprotokoller på Statsarkivet i Kristiansand og flerbindsverket «Våre Falne» (1949-51). Opplysningene er senere supplert med nasjonale oversiktsbøker, regionale- og lokale årsskrifter, avisartikler og nettsteder som «www.warsailors.com» og «www.sjohistorie.no»».

Arkiv, verk, bøker etc. vi har brukt i vårt arbeid med registrering av krigsseilere og skip, hvor deler av informasjonen er i Krigsseilerregisteret per dags dato. Det varierer hvor mye vi har hentet av informasjon fra de forskjellige kildene:

Våre falne: 1939-1945. Et firebinds-verk gitt ut i perioden 1949-1951 av Den norske stat, etter initiativ fra regjeringen i 1945. I verket fikk alle nesten 12 000 som falt under krigen en kort biografi. Typiske opplysninger som oppgis er fødselsdato, fødested, dødsdato, dødsårsak, ekstraordinære hendelser, stilling og sted/skip.

Handelsflåten i krig bind 1-5. Fembindsverk utgitt i perioden 1992-1997. Dette er hovedverket på norske krigsseilere og er skrevet av faghistorikere. Kildegrunnlaget er omfattende, se bindene for mer informasjon. De ulike bindene har forskjellige forfattere og innhold. Bind 1. Atle Thowsen: Nortraship – Profitt og patriotisme. Bind 2. Bjørn L. Basberg: Nortraship – Konkurrent og alliert. Bind 3. Guri Hjeltnes: Sjømann – Lang vakt. Bind 4. Guri Hjeltnes: Krigsseiler – Krig, hjemkomst, oppgjør. Bind 5. Lauritz Pettersen: Hjemmeflåten – Mellom venn og fiende.

Krigsforliste norske skip: 3. september 1939 - 8. mai 1945. Utgitt av Sjøfartskontoret (Oslo 1949). Denne oversikten har særlig blitt brukt til et formål i Krigsseilerregisteret. Der hvor vi har tall på antall omkomne ved forlis, er dette oppgitt i klammer inne på sjøforklaringer på skip. Dette fordi Krigsforliste norske skip inneholder mer pålitelig informasjon enn sjøforklaringene. Informasjon i Krigsforliste norske skip er ellers sjekket opp mot vår registrerte informasjon om skip.

Nortraships flåte. Et tobindsverk: Nortraships flåte. Bind I. Krigsseilasen under den allierte defensiv 1940-1941. Av Jon Rustung Hegland. Utgitt 1976 i Oslo. Nortraships flåte. Bind II. Krigsseilasen under den allierte offensiv 1942-1945. Av Jon Rustung Hegland. Utgitt 1976 i Oslo. Har i verket en oversikt over norske skip, blant annet de som ble internert i de franske koloniene i Afrika i juni 1940.

Norges skibsførere 1935-1953. Utgitt av Dreyer, Sandefjord i 1954.

Krigsseglarar. Av Malvin Toft, Hans H. Steinsund, Kjell-Ragnar Berge og Jens Brekke. Utgitt av Selja forlag, Førde i 2008.

Slaget om Atlanterhavet 1939-1945 og de norske krigsseilerne. Av Marc Milner (og Frode Lindgjerdet). Utgitt 2015 i Skallestad. Oversikt over marinens fartøyer. Hentet fra boken, s. 378, om marinens omkomne: «Listen over omkomne sjømenn og kvinner omfatter total 981 navn. Listen er samlet og vedlikeholdt av Marinemuseet i Horten og kan også ses i Minnehallen i Stavern. Denne listen inneholder kun navn og ikke andre personalia. Dersom man ønsker å vite mere om den enkelte, kan man henvende seg til Marinemuseet eller gå inn på www.minnehallen.no».

Fra sjømann til soldat. Krigen som aldri tok slutt. Om krigsseiler Leonard Otto Sundby. Av Berit Rickhard. Bokbyen forlag (Tvedestrand), 2017.

Lloyd’s Register (1764- ) og Det norske Veritas register (1865- ). Våre hovedverk på registrerte skip som seilte under andre verdenskrig.

www.warsailors.com. Nettside som først og fremst er et oversiktsverk over skip, hovedsakelig skip knyttet til Nortraships flåte. Innhold registrert av Siri Holm Lawson, med hjelp fra diverse kilder og bidragsytere. Siden inneholder seilingslister fra Riksarkivet. Omkomne-lister knyttet til skip er informasjon hovedsakelig hentet fra Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig (1940-1945).

www.uboat.net. Nettside med informasjon om alle tyske ubåter fra begge verdenskriger. Det interessante i den sammenheng er knytninger mellom tyske ubåter og oversikt over alle allierte skip som ble angrepet.

www.minnehallen.no. Følgende står på forsiden av nettsiden: «Sjømennenes minnehall i Stavern er vårt nasjonale minnesmerke over norske sjøfolk i handelsflåten som omkom i krigshandling under to verdenskriger. […] Minnehallens dataregister for omkommende fra 2. verdenskrig er i 2013/14 revidert og oppdatert med supplerende opplysninger med bilder av skip og personer, og inneholder nå nær 5400 personnavn og 1200 skip. Det omfattende arbeidet med oppdatering av registrene er utført av mangeårig leder av tilsynskomiteen for Sjømennenes Minnehall, Hans Olaf Sørum.

Bøker/artikler om utmerkelser:

Seedie's List of Awards to The Merchant Navy for World War II. Av "Seedie", utgitt 1997. Bokverk over britiske utmerkelser (hovedsakelig OBE, MBE, BEM, Commendation, King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, Lloyds's Meritorious Service Medal og Lloyd's Bravery Medal) til norske sjøfolk. Bokverket dokumenterer ca. 170 slike utmerkelser tildelt norske sjøfolk.

Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge. Bilag til Forsvarets forum, nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012.

Dekorasjoner til personell i handelsflåten 1940-1945, kriterier og praksis. Kjetil Erling Henriksen og Sindre Weber (Forsvarsdepartementet), 2015. Forsvarsdepartementets krigsdekorasjonsprosjekt (2011­–2016) har bidratt med opplysninger om dekoreringspraksis og enkelttildelinger.

Norske dekorasjoner. Tildelt med bånd til å bæres på uniform eller sivilt antrekk. Harald Hallberg, 2015.

Tildeling av Britiske Campaign Stars and Medals, 1956.

British Gallantry Awards, 1855-2000. Peter Duckers, 2008.

Military Awards Army Regulation 600-8-22. Department of the Army, 2006

Arkiv, verk, bøker etc. vi i fremtiden skal gjennomgå, eller allerede er i gang med. Fra disse kommer informasjon om krigsseilere og skip som vi skal registrere i Krigsseilerregisteret:

Tusen norske skip: en antologi over norske sjøfolks innsats i den annen verdenskrig. Av Lise Lindbæk. Oslo, 1946.

Hver tiende mann måtte dø. Fra konvoifarten under siste krig. Av Per Hansson. Oslo, 1967.

Flukten fra Dakar. Av Eiliv Oddde Hauge og Vera Hartmann. Bergen, 1951.

Siste mann fra borde. Av Leif B. Lillegaard. Oslo, 1965.

S/S "Ravnefjell". Skipet som ikke ville dø. Av Peder Kristian Nilsen. Oslo, 1973.

Livbåten: Kaptein Toralf Andersen og hans menn. Av Oddmund Ljone. Oslo, 1982.

Om kildene på Riksarkivet:
Våre viktigste kilder er å finne på Riksarkivet. Riksarkivet har tidligere gitt oss innsyn i to «krigsseilerarkiv» i forbindelse med vårt prosjekt knyttet til utarbeidelse av et elektronisk register for krigsseilere i Norge. Vi har også fått på plass et samarbeid med Riksarkivet, og de har strukket seg langt i sin bistand. Arkivet freds- og menneskerettighetssenter og Riksarkivet ønsker å digitalisere dokumentasjon om krigsseilerne, slik at denne blant annet kan brukes for transkribering (avskrift) av informasjon om krigsseilerne i Krigsseilerregisteret.

På Riksarkivet disponerte vi i administrasjonen et eget arbeidsrom hvor frivillige bidragsytere jobbet på vegne av Arkivet freds- og menneskerettighetssenter med å kildesortere. Etter kildene ble gjort klare, ble kildene skannet og indeksert (og eventuelt publisert ut på webserver) av ansatte ved Riksarkivet. Etter at disse kildene var skannet inn, ble kildene gjort tilgjengelig for oss i Krigsseilerregisteret, slik at vi kan skrive av informasjon fra dokumentene og registrere den i Krigsseilerregisteret. De originale kildene inneholder taushetsbelagte opplysninger og er ikke tilgjengelig for publikum, men vi jobber med en ordning hvor man kan søke Riksarkivet om tilgang og deretter få tilgang til originale kilder gjennom Digitalarkivet. Digitalarkivet presenterer dokumenter fra diverse arkiv i digital form.

Det viktigste, og mest pålitelige, arkivet over krigsseilerne er som følger:

Ex gratia-arkivet:
S-3545 – Direktoratet for sjømenn, serie Gg – Søknader om Ex gratia-utbetaling, herunder avslag.

Lenke til arkivet i Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000002505426

Dette er arkivet over alle som søkte om Ex gratia-utbetaling fra 1972 (da Stortinget bevilget krigsseilerne en Ex gratia-utbetaling i forbindelse med Nortraship-saken). De som kunne søke var de som hadde hatt fartstid for Nortraship under andre verdenskrig. For å innfri de forventninger til et oppgjør som krigsseilerne hadde under krigen og som de hadde blitt så bittert skuffet over ikke ble innfridd ved krigens slutt, skulle de få 180 kroner per fartsmåned (også til eventuelt etterlatte). Et enstemmig Storting støttet forslaget og bevilget 50 millioner kroner og administrasjonsutgifter til dette under et nytt kapittel kalt “Nortrashipseilere”. Viktigst var trolig den symbolske betydningen. 23.000 krigsseilere fikk innvilget søknaden. Gjennomsnittsutbetaling var 6.600 kroner (37 måneder fartstid).

De det gjaldt var uteseilerne, altså de som seilte for Nortraship, og de fleste norske uteseilere er derfor registrert i dette arkivet. Det er uteseilerne som er kjernen i Krigsseilerregisteret, og heldigvis er dette et svært pålitelig arkiv. Krigsseilere eller slektninger av krigsseilere kunne søke om Ex gratia. Hver krigsseilersøknad ble behandlet og all informasjon om utmerkelser og mønstringer på skip, torpederinger, fangenskap, annen personalia ble undersøkt og kontrollert. Ex gratia-krigsseilere fikk sitt såkalte Londonkort overført til Ex gratia-arkivet og informasjonen på kortet ble undersøkt for blant annet å regne ut fartstid opp mot beløp på Ex gratia-utbetaling.

Første boks i arkivet heter «L0001 Londonnr. 1001-1054». Siste boks i arkivet heter «L0661 Register til søknad om ex gratia – ordnet alfabetisk». Arkivet er på 661 bokser, og kildeinnsamlingen vil pågå høsten 2015 og våren 2016.

Londonregisteret:
S-2081 – Det norske innskudds- og trekkontor i Oslo, serie Fe – «Londonregisteret»

Lenke til arkivet i Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001365872

Riksarkivet skriver på sine sider følgende om arkivet: «Arkivet dekker i hovedsak tidsrommet 1940-1950 med enkelte deler like fram til 1961. Mye av materialet stammer fra innskudds- og trekkontorene i London og New York, og er videreført av Innskudds- og trekkontoret i Oslo som skulle foreta samlet økonomisk sluttoppgjør for hver enkelt sjømann.»

I Londonregisteret finner en kort (rulleblad) som har veldig konkret informasjon om krigsseilere og andre som seilte i perioden omkring andre verdenskrig. I denne serien er det 152 bokser, og i hver boks er det ca. 900-1000 kort. Vi jobbet med Londonregisteret våren 2015 og registeret er nå ferdig innskannet. 152 bokser er sortert, skannet og digitalisert. Det tilsvarer rundt 240 000-250 000 bilder som vi kan studere via internett. Rundt 3/5 av disse kortene har informasjon som er relevant for Krigsseilerregisteret.

Det som skiller Ex gratia-arkivet og Londonregisteret er at informasjonen i Londonregisteret ikke ble dobbeltkontrollert. Londonregisteret er derfor ikke like pålitelig som Ex-gratia-arkivet. En annen forskjell er at det i Ex gratia-arkivet kun er norske sjøfolk, mens i Londonregisteret er det også 30 bokser med utenlandske sjøfolk. Hver krigsseiler i Ex gratia-arkivet har sin søknadsmappe med dokumentasjon, og innholdet i disse kan variere fra noen A4-sider og Londonkort, til 20+ sider og Londonkort. Hver krigsseiler i Londonregisteret har ofte bare et kort tilknyttet sin person, med informasjon på forsiden og baksiden av kortet.

Om kildene ved Marinemuseet i Horten:

Følgende samling rulleblad er deponert (på utlån fra Riksarkivet) hos Marinemuseet i Horten: "Sjøforsvarets londonarkiv" eller "Londonarkivet", som har formell arkivreferanse: Londonarkivet, Sjøforsvarets personell i Storbritannia 1940–45.

Krigsseilerregisteret transkriberer ikke-personsensitive basisopplysninger om krigsseilerne fra arkivmaterialet, mens Marinemuseet forvalter rullebladene og besvarer faglige spørsmål fra publikum om materialet.

Dette arkivet inneholder ca. 8000 rulleblad.

Om kildene ved Vestfoldarkivet:

En gruppe i Slekt og Data Vestfold har drevet med skanning og digitalisering av hvalfangstmateriale på Vestfoldarkivet. Dette materialet er publisert på Slekt og Data sine nettsider. Mannskapskort (fra rederiarkiv) og mannskapslister knyttet til hvalfangstekspedisjoner 1939-1940 er benyttet som kilde, sammen med andre arkivmaterialer, for å dokumentere hvalfangerne i Krigsseilerregisteret.

Andre arkiv/registre:
«Evig takknemlig». Et digital register opprettet av Samlerhuset, som befinner seg på deres Facebook-side. Opprettet før prosjektet Krigsseilerregisteret ble startet. Frivillige bidragsytere oppretter sjøfolk og bidrar med informasjon om disse. Fra Samlerhuset sin nettside: «Denne siden har som formål å hedre og fortelle historiene til de norske krigsseilerne, og å bidra i innsamlingen til det nye nasjonale Krigsseilerregisteret. [...] Alle registrerte krigsseilere og informasjonen på denne siden vil bli oversendt til det nasjonale Krigsseilerregisteret ved Stiftelsen Arkivet i Kristiansand og Sjøhistorie.no. Disse fagmiljøene vil bearbeide og kvalitetssikre informasjonen før det på sikt legges over i et nasjonalt krigsseilerregister. Arbeidet med kvalitetssikring av informasjonen vil starte i 2016, og ambisjonen for registeret er at det på sikt skal bli et komplett register over Norges krigsseilere».

Bøker:
Fortegnelse over norske sjømenn som døde i utenriks fart 1940-1947. Utgitt av Industri- Håndverk- og Skipsfartsdepartementet i 1950 i Oslo. Følgende står i boken: «Denne fortegnelsen over norske sjømenn som er døde i utenriks fart i årene 1940-47 omfatter sjømenn av handelsmarinen hvis dødsfall er innberettet til departementet. I fortegnelsen er også tatt med enkelte norskfødte sjømenn (og fiskere) som ved dødsfallet hadde utenlandsk statsborgerskap. Mannskaper utskrevet til den kgl. Norske marine er, bortsett fra de «skyttere» som under krigen omkom i Nortraships tjeneste, ikke tatt med i fortegnelsen. Fortegnelsen er ordnet alfabetisk og inneholder opplysning om den enkelte sjømanns navn, stilling om bord, fødested, fødselsår og –dag, hjemsted, det skip sjømannen senest tilhørte, dødssted, dødsår og –dag samt dødsårsak. Videre er av hensyn til dem som måtte ønske nærmere opplysninger om sjømennene inntatt departementets saknummer. Opplysningene om de enkelte sjømenn er inntatt således som de er mottatt av departementet. Når det gjelder dødsårsaken har en imidlertid innskrenket seg til å skjeldne mellom sykdom, alminnelig ulykke, krigsulykke, alminnelig forlis og krigsforlis».

Tidsskrift:
Tidsskriftet Krigsseileren. Norges krigsseilerforbund, 1970-2000. Hovedkilden til artikler av og om krigsseilerne. På mange måter krigsseilernes eget blad. Arkivet freds- og menneskerettighetssenter har digitalisert alle 120 bladene. Tidsskriftet har aldri vært digitalisert, ifølge Nasjonalbiblioteket. Vi venter på noen avklaringer om rettigheter før bladene publiseres i Krigsseilerregisteret.