Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
6. april 1942
Posisjon
Atlanterhavet utenfor USA-kysten, 35gr. N, 69 gr. V.
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Reiserute
Galveston - Halifax - UK
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
31
Fanget
0
Omkommet
3 [3]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    7. mai 1942
    Sted
    Lisboa
    Administrator
    Konsul Ths. A. Todsen

    ...

    Fremstod kaptein Edgar Knudsen ...

    Kapteinen forklarte: At skibet avgikk fra Galveston den 29 mars under gode værforhold og uten noget specielt at bemerke til den 6. april kl. 10.30 form. da skibet blev torpederet uten varsel. Man hadde intet sett eller hørt like forut for torpederingen. Skibet gjorde da ca. 10 mil. Man hadde i almindelighet tre mann på utkik og hadde under torpederingen 2 mann på utkik på broen, kapteinen på båtdekket og dessuten kanonvakt. Avgangsdagen hadde man holdt båtmanøvre og alt var funnet iorden. Torpedoen kom fra bakbord side og kapteinen mener den traff 9 eller 10 tanken og sprengte antakelig skottet til maskinen. Bakbords livbåt akterut blev ødelagt. 2. maskinisten som var i sin lugar fikk hendene stykt forbrendt, uten at kapteinen kunde se skaden da han var i en annen livbåt. Ved eksplosjonen omkom førstemaskinist Gulbrandsen som opholdt sig i sin lugar og en motormann ved navn Kjøne, som var i maskinrummet. Elektrikkeren som også opholdt sig i maskinrummet, blev lettere forbrendt. De tre resterende livbårter blev øieblikkelig satt på vannet, i løpet av mindre enn 2 minutter. Der var en navigatør i hver båt, kapteinen i motorbåten med 11 man, 1st. styrmannen i No 2 båt med antakelig 6, og 3.de styrmannen i No 4 båt med 10 mann. Ved telling i båtene fandt man at de to førnevnte og en kanoner manglet. Båtene rodde klar av skibet som efter torpedotreffet hadde begynt at synke med akterennen og som nu stod rett op og ned i vannet. Ubåten var kommet i overvannsstilling og passerte mellem No 2 og 4 livbåt og spurte skibets navn, hvilket blev besvaret, og hev ned 2 bokser med et eller annet, kapteinen antar forbinningssaker, ned i No 2 og 4 båt. Den gikk så opp i luvart og begynte å skyte på vraket som efter 6/7 skudd blev truffet i en av tankene så skibet eksploderte med utvikling av voldsom varme og røk fra brennende olje som løp ut over sjøen. Ubåten forsvandt, ant. i vestlig retning, og båtene rodde unda den brennende olje som fløt utover. Da den etter en halv times forløp var slukket, rodde båtene tilbake til senkningsstedet for at lete efter de 3 mann som manglet. De fandt den engelske kanoner som blev tatt op i styrmannens båt og som tilsynelatende ikke var større forbrendt, men svart av olje. Båtene kretset rundt en kvart times tid for at se efter de andre manglende, og motorbåten tok så de to andre båter på slep inn mot land i W.N.W. retning, kurs som blev holdt i 2 døgn hvorunder det var bra vær. Derefter begynte været å bli hårdere med tiltakende vind til storm, så motorbåten mistet kontakten med de to andre båtene, da slepetaugene ustanselig brakk i uværet. Den 10 april om eftermiddagen blev været orkanaktig og båten måtte lense unda en tid ved hjelp av årene da seilet ikke kunne føres. Været ble så igjen bedre og neste dag møtte båten den portugisiske d.s. "Cunene" som tolk fokene op, men måtte la livbåten gå p.gr.a. den høie sjø. "Cunene" søkte en tid efter de andre båtene, men uten resultat. Sjømennene ble behandlet ombord på en utsøkt måte og der blev gjort alt hvad gjøres kunde for dem. "Cunene" ankom til Lisboa den 25/4 da folkene gikk iland.

    ...

    ... 1ste. vidne (telegrafist Karl Juliussen) som forklarte:

    At han befandt sig i radiorummet med regnskapene da eksplosjonen fandt sted. Han følte to støt og trodde derfor at det var to torpedoer, og da han så ut fikk han inntrykk av at endel av popen stod i brann. Han grep da et redningsbelte og noget tøi og løp ned til båtdekket hvor kapteinen og de to vaktmenn var iferd med at sette ut motorbåten. Den kom hurtig klar av skuten og tok op etpar som lå i vannet og forente sig så med de to andre båtene. Vidnet forklarte sig ellers som kapteinen.

    ...

    2. vidne (pumpemann Markus Ottesen) forklart:

    At han befandt sig i sin lugar akterut på styrbord side da han merket et støt i skuten og så endel mannskaper som løp forbi ute i lugargangen. Han forstod at det var en torpedo og forsøkte sammen med de andre at komme ut gjennem styrbords lugargang, men utgangen til dekk var blokeret, så de løp rundt og ut gjennem bakbords gang. De merket da et nytt støt og en av folkene bemerket at "det var den andre torpedoen" og vidnet mente det samme. Fra bakkbords gang kom de sig opp på popen hvor det brendte flere steder. Han traff her båtsmannen som han hjelp forover og da der ved hans livbåt på styrbord side på popen ikke var andre mannskaper til at sette den ut, løp han til midtskibs hvor han gikk i styrbords livbåt smmen med endel andre. Da han stod på båtdekket og tok på sig livbeltet, mente han på bakbords side, ca. 350 meter borte, at se to ubåter som lå praktisk talt side om side. Han hørte siden at en annen hadde bekreftet at der hadde været to ubåter.

    ...

    3de vidne (elektriker Theodor Bergum) forklarte:

    At han hadde vakt i maskinrummet mellem 10.30 og 11 den 6 april og befandt sig på vei opp og var på maskintoppen da eksplosjonen fandt sted. Han så vann og olje fosse inn i maskinrummet og mener at torpedoen stoppet den ene motor som stoppet momentant. Han tenkte et øieblikk forsøke stoppe den annen motor, men alt blev et eneste flammehav og han fikk et glimt av den motormann som hadde vakt som forsvandt i illen. Han hadde opholdt sig foran donkeykjelen. Vidnet løp gjennem flammene opp nødutgangen og kom opp på bakbord side i lugargangen, gikk over i styrbord gang og kom ut på dekket. Han gikk akterut til kanonen hvor der stod endel andre som forsøkte opdage ubåten. Efter et øieblikk fikk man øie på den på bakbord side en 250/300 meter borte. Skibet lå da akterut med dekket jevnt med sjøen. Vidnet løp forover til stormbroen for at se om de elektriske kabler var iorden for eventuelt at kunde sende ut nødsignaler, men de var ubrukelige. Vidnet gikk så i styrbords livbåt og kom siden over i motorbåten for å greie med motoren. Ubåten kom hen til livbåten han først var i og spurte om de hadde nokk proviant hvilket blev besvaret med ja, men de hev ned en boks med skibskjeks, spurte derefter om skibets navn, hvilket blev besvaret. Da skibet eksploderte, kunde man i nærheten se den manglende kanoner på en flåte, men p.gr.a. illen og røken måtte livbåten ro unda. Da den vendte tilbake igjen, fisket man opp kanoneren som hadde kastet klerne og med livbelte klart svømme unda varmen. Han var tilsynelatende uskadt.

    ...