Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
6. april 1942
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Last
Olje
Reiserute
Willemstad - Curacao - Halifax - UK
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
38
Fanget
0
Omkommet
4 [4]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    30. april 1942
    Sted
    New York
    Administrator
    Visekonsul S. Klingenberg

    ...

    Fremsto skipsfører Leif Søyland ... "Kollskegg" avgikk den 29. mars d.å. fra Willemstad med en ladning olje for England via Halifax. Skipet var ved avreisen i enhver henseende i full sjødyktig stand. Kapteinen kunne ikke fremlegge skipets journal som var gått tapt med skipet, men han fremla en kopi av en "note of protest", innlevert til den norske konsul Nassau, Bahamas. ...

    ...

    Kapteinen henholdt seg til det i protesten anførte og forklarte videre at han hadde nettopp lagt seg til å hvile i sin lugar da den første eksplosjon inntraff. Han samlet sammen skipets papirer og gikk ut på nedre bro. Han fikk da se at endel av mannskapet var i ferd med å fire en av livbåtene på B.B. side. Kapteinen ga straks ordre om å stoppe dette. Han fikk også se at en livbåt var satt på vannet på b.b. side akterut og en var nesten i vannet på styrbord siden. Da deponenten fikk konstatert at eksplosjonen ikke hadde anrettet større skade enn at skipet kunne holde seg flytende, ga han ordre om full fart fremover. I mellemtiden var den ene livbåt med 10 mann et godt stykke aktenfor skipet og kapteinen fant under omstendighetene ikke å kunne snu for å få folkene ombord igjen. Kapteinen sendte ut pr. radio meddelelse om hvad som var hendt med angivelse av skipets posisjon. Kapteinen uttaler at denne livbåt senere er kommet til rette og 8 overlevende mannskaper innbrakt til Halifax. B.b's livbåt midtskips (den første av de foran nevnte) ble mistet, mens b.b.'s livbåt akterut ble heist opp igjen. Kapteinen kunne ikke uttale seg om hvorledes det foregikk at endel av besetningen var begynt å låre livbåtene uten ordre, men henviste herom til ett av vidnene, elektriker Sverre Kilmark. Deponenten uttalte videre at skipet under hele reisen hadde vært totalt mørklagt og at redningsutstyret i enhver henseende var i forskriftsmessig stand. Kapteinen ønsker å tilføye at det var blitt holdt båtmanøver 2 timer før skipets avgang fra Curacao. Angående det som hendte etter at reisen fortsattes med kurs for Hampton Roads etter første eksplosjon, henviste deponenten til "protesten". Deponenten uttalte at redningsarbeidet etter at skipet ble rammet av den annen torpedo foregikk i god orden. Kapteinen mente det ikke kunne være noen tvil om at skipet var torpedert av u-båt. Posisjonen ved første eksplosjon var 33 gr. 1 min. N., 68 gr. 48 min. V.; da den annen torpedo traff skipet hadde kursen vært rettvisende 283 gr., ca. 60 mil.

    ...

    ... 1. vidne, matros Høiseth, som forklarte at han stod til rors da skipet ble rammet av den første torpedo. Han hadde intet usedvanlig merket mens han hadde stått til rors. Straks etter at første eksplosjon inntraff ga vakthavende styrmann ordre til å låre b.b. livbåt midtskips (motorbåt). Før livbåten var kommet ned på vannet kom kapteinen opp og ga ordre om å stoppe låringen. Vidnet forklarte videre at han hadde vært på dekket hele ettermiddagen før den annen torpedo rammet skipet. Han hadde herunder ikke merket noe usedvanlig. Skipet hadde under hele reisen vært totalt mørklagt. Vidnet uttalte at redningsutstyret var i god orden. Det var etter vidnets oppfatning ingen tvil om at begge eksplosjner skyldtes torpedeoer fra u-båt.

    ...

    Fremsto 2net vidne, matros Klepp, som forklarte at han hadde utkik på toppen av styrehuset da skipet ble rammet av den første torpedo. Han hadde under vakten ikke merket noe usedvanlig, men hørte et svakt smeld umiddlbart før selve eksplosjonen. Vidnet var ikke i tvil om at det var en torpedo som rammet skipet. Vidnet fikk bekjed av styrmannen om å hjelpe til med å låre motorbåten på b.b. side midtskips. Imidlertid kom kapteinen opp og ga ordre til å stoppe låæringen. Vidnet hadde oppholdt seg på dekk hele ettermiddagen før annen torpedo rammet skipet, men hadde herunder intet mistenkelig hørt eller sett. Vidnet var ikke i tvil om at det var en torpedo som forårsaket den annen eksplosjon. Skipet hadde under hele reisen vært totalt mørklagt. Redningsutstyret var i full orden.

    ...

    Fremsto 3dje vidne, kanonskytter Hegstad, som forklarte at han hadde vakt ved kanonen akterut da første eksplosjon inntraff. Han hadde stått der siden kl. 12 og på den tiden hadde han intet mistenkelig sett eller hørt. Vidnet snudde straks kanonen i den retning hvorfra torpedoen var kommet (styrbord side) og ble stående ved kanonen i ca. 1-1/2 time, da han ble avløst av den annen kanoner. Vidnet gik så bort til den mindre kanon som sto på båtdekket. Der ble han stående inntil ca. 1 minutt før den annen eksplosjon inntraff. Vidnet var aldeles sikker på at det var torpedoer som rammet skipet begge ganger. Skipet hadde under hele reisen vært mørklagt. Redningsutstyret var i forskriftsmessig stand. Vidnet forklarte på spørsmål av en av bisitterne, kaptein Christensen, at kanonen akterut hadde kaliber 4.7 og at der var 6 mann ombord til å bemanne den.

    ...

    Fremsto 4de vidne, elektriker Kilmark, som forklarte at han var i røkesalongen akterut da første eksplosjon inntraff. Da han kom ut på dekket fikk han se at lugargutten og byssegutten, 2 engelske, ganske unge folk, var gått igang med å låre b.b. livbåt akterut uten at de hadde fått ordre herom av noen. Vidnet hadde forsøkt å stoppe dem, men de var nærmest grepet av panikk så vidnet kunne intet gjøre. Vidnet uttalte at skipet hadde vært totalt mørklagt under hele reisen. Redningsutstyret var i perfekt stand. Vidnet var ikke i tvil om at det var torpedoer som rammet skipet begge ganger.

    ...

    Fremsto 5te vidne, maskinist Jensen, som forklarte at han hadde vakt i maskinen da første eksplosjon inntraff. Straks etter ble det signalisert stopp fra broen. Vidnet stoppet maskinen. Kort deretter gikk alarmen og vidnet gikk opp til sin lugar for å hente redningsvesten og papirer. Vidnet gikk deretter ut på dekket, hvor han traff 1ste maskinisten; straks etter hørte vidnet at det ringte i maskinen. Vidnet gikk straks ned og satte maskinen igang med full fart fremover. Ca. 10 minutter deretter ga kapteinen ordre om å kjøre maskinen så hardt som mulig. Dette ble gjort. På spørsmål om skipet hadde vært mørklagt under reisen, om redningsutstyret var i orden, om vidnet mente at skipet var rammet av torpedoer begge ganger, svarte vidnet bekreftende.

    ...

    Fremsto Kåre Larsen ... 2. styrmann på "Kollskegg". ...

    Vidnet forklarte at han hadde vakt da skipet ble rammet av første torpedo. Han slo straks stopp i maskinen og ringte alarm. Vindet hadde intet mistenkelig merket på sjøen under vakten. Vidnet hadde vært på dekket helt siden den første eksplosjon inntraff og befant seg på broen da skipet ble rammet annen gang. Heller ikke herunder hadde vidnet sett noe mistenkelig, men han var ikke i tvil om at skipet ble rammet av torpedoer ved begge anledninger. Vidnet forklarte at skipet hadde vært mørklagt under hele reisen og at redningsutstyret i enhver henseende var i forskriftsmessig stand.

    ...