Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
22. juni 1940
Posisjon
Ca. 70 miles sør for Irland
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Last
Stykkgods, bl.a. fly
Reiserute
Halifax - Liverpool
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
29
Fanget
0
Omkommet
3 [3]
Savnet
0
  • 1. styrmannens rapport

    Søndag 9. juni kl. 0930 avgikk fra Halifax N.S. for å gå i konvoi til England. Skibets bestemmelsessted var Liverpool.- Lasten besto av stykkgods lastet i New York. 6 fly, hvorav 3 i kasser og 3 uten, var stuvet på dekk på lukene. Ved avgang fra Halifax var skibet i full sjødyktig stand og fullt bemannet for reisen. Begge livbåter var ettersett og utsvinget før avgang. Båtmanøvre var også avholdt under oppholdet i Halifax. Der var en flåte på fordekket og to på akterdekket. Alt annet foreskrevet redningsutstyr var tilgjængelig og i meget god stand. Livredningsvester var utdelt til hver enkelt. Ordren med hensyn til livredningsvestene var at de skulle brukes til stadighet i sjøen. Etter hvad andre sier hadde kapteinen ikke livredningsvest på. Etter at losen var kivtteret inntok skibet sin plass i konvoien, og da konvoien var samlet fortsattes med 9 mils fart. Konvoien ble eskortert av en britisk hjelpekrysser inntil om ettermiddagen 20. juni, da hjelpekrysseren vendte til bake. Fredag morgen 21. juni omkring kl. 6. kom to britiske destroyere og et fly for å eskortere. Kl. 19.00 samme dag ble en britisk tankbåt torpedert midt i konvoien. Konvoiens leder, som var en Blue Funnel Liner ga da ordre til at konvoien skulle spredes, og full fart settes opp, hvilket ble gjort. Lederen og m/s "RANDSFJORD" la snart de andre skibene bak seg. Ifølge kapteinens ordre ble "RANDSFJORD"s fart redusert til 13 1/2 mil, for å holde følge med lederen og utføre de samme manøvrer som dette skib. Da lederen ble oppmerksom på dette, heiste han opp signaler og ga oss ordre om å fortsette med full fart. Farten ble da øket til 14 1/2 mil, hvilket var maksimum, og kursen satt ifølge Admiralitetets hemmelige possisjoner. - Omkring midnatt passerte vi en brennende tankbåt, som vi måtte styre avveien for. - 22. juni kl. 0.11 ble skibet, som da hadde latt alle de andre skiber bak seg, truffet av en torpedo på babord side forenom midtskibet. Antagelig ble vi rammet i nr. 3 rummet og forskibet begynte straks å synke uten å få slagside. Skibet sank sannsynligvis i løpet av 3 minutter. "RANDSFJORD" var nu ca. 70 miles syd av EIRE (Fastnet fyr var omtr. tvers om babgord). Babord livbåt og daviter ble helt smadret. Styrbord båt ble straks satt på vannet, men dette ble vanskeliggjort på grunn av skibets fart. Maskinen var ikke blitt stoppet, skjønt dette ingen betydning hadde etter som propellen kom over vannet så å si med det samme.

    Der kom for meget kraft på slipphakene i livbåtene så de ville ikke slippe, og taljene måtte kappes. Alle klarte ikke å komme opp i båten og noen måtte hoppe i sjøen. Kapteinen ble sist sett, da han gikk opp på broen etter eksplosjonen, og han hadde da ingen redningsvest på. 2. styrmann Eugen Knutsen ble antagelig knust mellem livbåten og skibssiden fordi han slapp taket da han firte seg ned båttaljen. Det samme hendte antagelig maskinmester William Olavesen, hjemmehørende i Stavanger. 1ste styrmann Ingolf Pedersen forsøkte å hoppe i sjøen, men ble grepet av vannmassene, da skibet sank, og løftet opp under et avf flyene på en sånn måtte at han ble sittende fast der inntil surringene brakk. - På dekk var 3 fly pakket i kasser, og 3 som var upakket, men som vingene var fjernet på. Livbåten fisket nu opp de som lå i vannet unntatt de som omkom. Livbåten ble liggende på stedet til det var nesten lyst og søkte etter de savnete blant alt vrakgodset, men fant ingen.- Ubåten (antagelig italiensk kom opp, gikk langs siden av livbåten, gjorde forskjellige spørsmål, og ga mannskapet en conjak, merket "KIEL". Ubåten spurte om skibets navn. 1. styrmann bad om vann og det fikk vi. Videre spurte ubåten om possisjonen og dette ble ikke oppgitt nøiaktigere enn 70 miles syd av Irland. Om formiddagen, da vinden firsket, satte vi seil og styrte mot land. Om middagen mandag 24. juni så vi et skib. Vi signalerte og skibet forandret kurs mot livbåten. Skibet var "PORT HOBART" som tok folkene ombord. Kompasset og noen andre ting ble bjerget, men livbåten ble satt i drift.- Om morgenen den 26de ble mannskapet landet i Glasgow. 1. styrmann I. Pedersen, 3. styrmann O. Ditleff og lettmatros Halvorsen ble innlagt på hospital.- Der var ingen ombord foruten mannskapet og de fletste av disse var på dekk da det hendte. På broen var, foruten utkiken, 2. styrmann E. Knutsen og rormannen. Kapteinen var i sin lugar.

    Ingen hadde hørt eller sett torpedoen komme.

    Those who perished are:- Captain Halvor Pedersen ... , 2nd officer Eugen Knudsen ... , Chief Engineer William Olavesen ...

    The following were injured:- Chief Officer Ingolf Pedersen ... both legs lacerated and damaged, been under hospital treatment at Glasgow for 2 months, probably no permanent injury. 3rd Officer Odvar Ditleff ... blow in the ribs, been under hospital treatment for 1 week, probably no permanent injury. Ordinary Seaman Leif Halvorsen ... same as 3rd officer Ditleff.

    Ingen av offiserene hadde private intstrumenter. 1. styrmann Ingolf Pedersen hadde noen nautiske bøker som gikk tapt. Alle mistet klærne og private eiendele.