Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
1. april 1942
Posisjon
Nordsjøen / Skagerrak
Årsak
[Krigsforlis]
Last
Div.
Reiserute
Gøteborg - England
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
32
Fanget
0
Omkommet
0 [17]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    22. august 1942
    Sted
    London
    Administrator
    Konsul J. Gregg

    ...

    Fremstod som vidne Tor Kristian Jorfald ... radiotelegrafist ombord. ...

    Vidnet forklarte at han efter at vere kommet til England, hadde forfattet efter hukommelsen en skriftlig fremstilling. Vidnet fremla denne fremstilling som var maskinskrevet og undertegnet uten datum.

    ...

    Den fremlagte fremstilling blev oplest for vidnet som derefter vedtok fremstillingen som riktig i alle henseender og som sin forklaring idet han tilføiet at han efter at vere kommet til England har hørt av styrmand Kjeld Nyebak på m/t "J. M. Lind", som fortalte dette forleden, at men på "J. M. Lind" hadde hørt SOS fra "Storsten". Antenneampermetret hadde altså ikke fungert. Der kom intet svar på SOS-sendingen fra noen radiostasjon.

    Den fremlagte fremstilling blev derefter gjennomgått med vidnet som på eksaminasjon forklarte sig som følger:

    Nødbatteriene var eftersett av vidnet dagen i forveien og han fyldte da vand på; batteriene blev da ladet av ham og han foretok måling av syregehalten. Alt dette var noe han som radiotelegrafist var vant med at gjøre og pleiet at gjøre hver uke.

    Vedkommende nødbatterier var blyaccumulatorer av engelsk fabrikat, merke "Excite" 24 volt. Det internationale sikkerhetscertifikat for radioanlegget var gitt i desember av svensk myndighet. Senere hadde ikke veret holdt eftersyn.

    At det til Gøteborg Radio av m/t "P.B. Newton" blev åpenbaret hvad position "A" betød, var, mener vidnet, ikke korrekt.

    Vidnet hadde kontinuerlig vakt i radiostasjonen fra avgangen av.

    Vidnet svømte ombord til livbåten efterat dynamitladningen var bragt til at springe.

    Ved 14-tiden var tåken letnet, men veiret var disig fra 14-tiden av og sjøen var mere end middels, vinden svak. Ved eksplosjonen var det fuld fart, nemlig 10 mil. Efter 1 time kom propellen op av vandet. Da vidnet kom ut av lugardøren hadde skibet lidt slagside til styrbord, men slagsiden rettet sig efter noen minutter. Den var kommet ved eksplosjonen. Skibet gik derefter uten slagside og gik uten slagside ned med bougen, hvilket skjedde meget langsomt.

    I eksplosjonsøieblikket lå letmatros Andresen forut og sov, medens styrmann Bie var på broen. Disse har forklart sig i Stockholm, likeså muligens jungmann Krohn som var på brotaket som maskingeverskytter.

    Vidnet har ikke før veret ute for torepdo- eller minesprengning.

    ...

    Dynamitladningene i maskinrummet akter og i pumperummet, i akterkanten av midtskibe, var indlagt i slutten av januar.

    Man så fra livbåten fort at akterskibet sank; og da det sidst såes lå skibet temmelig lavt på vandet.

    Idet vidnet trykket på knappen foregik eksplosjonen. Lyden var kraftig, ikke kort, og mere som et bulder. Der gik omtrent samtidig som et ryk gjennem skibet, men ikke noen rystelser som ved den første eksplosjon, hvis lyd var mere som et smeld. Da vidnet trykket på knappen blev han ikke slått overende. Han forblev stående og følte bare et ryk.

    Vidnet har ikke hørt at noen ombord hadde noen mening om skibet var gått på en mine eller blev rammet av en torpedo. Vidnet sad i en armstol med ansiktet akterover. Stolen ble slått overende og han faldt til styrbord side. I det samme følte han det som om skibet faldt ret ned under ham og såmeget, at hans tanke var at han måtte svømme op til overflaten. Han merket intet før det smaldt, og omtrent samtidig gik der rystelser gjennem skibet, først fra side til side og derefter noen korte rystelser.

    Det om vandtanken er noe vidnet har hørt og han kjender ikke noe til vandtanken.

    Vidnet kom sig hurtig på benene og omtrent i det samme han kom ut av lugardøren var det at han fik ordre om at sende SOS, nemlig av kapteinen som kom løpende ned av broen.

    Vidnet tror at alt foreskrevet utstyr var forhånden i livbåtene. Han fik kjeks og vand. Om det var annen mat forhånden vet han ikke bestemt, men han tror det ikke.

    Der var 32 mann i livbåten som derfor lå lavt på vandet, kanskje 8 tommer fribord. Motorbåten med 17 mann lå endnu lavere, kanskje 5 tommer. Det blev uveir 4 april. Ellers tror vidnet at motorbåten ikke var så god sjøbåt som den ordinere livbåt.

    Vidnet avgav for konsulen i Gøteborg en foreløbig fremstilling som blev nedtatt stenografisk, men ikke oplest. Det blev ikke tid.

    I Stockholm blev forklaring avgitt av styrmann Bie og letmatros Andresen og muligens flere. Andresen fortalte at han faldt ut av køien forut. Utkiken på bakken, jungmann Sten Olsen, fortalte i livbåten at benene likesom blev slått op i maven på ham.

    ...

    Vidnet tilføiet på eksaminasjon følgende:

    Den ordinere livbåt var beregnet for 20 personer og motorbåten for 10 personer efter hvad vidnet har hørt.

    Motorbåten hadde indtil de skiltes, klart sig bra uten noe trøbbel såvidt vidnet vet.

    Der var 1 flåte, men ingen ekstrabåter.

    Den ordinere livbåt hadde likesom motorbåten bølgedemper og drivanker. Den ordinere hadde mast og seil, men ikke motorbåten. Ingen av dem hadde pumpe. Ingen hadde radiosender. Ingen av dem hadde olje- eller vandkler.

    Av redningsvester var der, tror vidnet, 40 stykker - av samme konstruksjon - alstå ikke fuldt ut en til hver av de 49 ombordverende.

    Det faste mannskap og noen av ekstramannskapet hadde "gummidragt" av svensk, muligens amerikansk fabrikat. Dragten var ubekvem at ha på fordi støvlene var tunge og våttene klumpede. Man hadde foretatt meget vellykkede prøver i Gøteborg med dragten. De fleste hadde ikke tatt dragten med sig. På den ordinere livbåt klarte de sig bedst som hadde gummidragten til beskyttelse mot veiret.

    Nuglen og reservenuglen (lenseprop) var ikke festet til livbåten og reservenuglen kunde ikke finnes. Nuglen gikk flere gange løs og adskillig vand kom ind før nuglen igjen blev funnet. Dette var kjedelige situasjoner. Hvorvidt motorbåten hadde sådant trøbbel vet vidnet ikke.

    Den engelske kaptein som gav vidnet ordre om at bli ombord og besørge eksplosjonen, hadde faktisk kommandoen ombord også fra territorialgrensen av.