Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
2. mai 1941
Årsak
Beskutt og torpedert [av tysk ubåt]
Last
Ballast
Reiserute
Liverpool - Vancouver, B.C.
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
32
Fanget
0
Omkommet
1 [1]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    8. mai 1941
    Sted
    Reykjavik
    Administrator
    Generalkonsul Henry Bay

    ...

    Istedetfor kapteinen, som var omkommet, fremsto Alf Manum ... 1. styrmann ombord på M/S "Taranger", og forklarte at alle skibes papirer og dagbøker var gått tapt, og som følge herav fremla han en rapport, som han hadde utarbeidet etter hukommelsen, om skibets reise, torpedering og mannskapets skjepne ...

    ...

    Vitnet henviste til det som var innført i rapporten og forklarte videre at det var 3. styrmann Birger Tveitvaag som hadde vakt på broen, og maskinassistent Martin Juvik i maskinrummet. På utkik var Jakob Solen som kom med i 2. styrmann's livbåt. Vitnet selv var i sin lugar, men løp straks ut på dekk da han hørte skytingen og skibets fløite og, ifølge en ordre gitt av kapteinen, gikk han sammen med de andre av mannskapet til båtene. - Vitnet så ubåten fra livbåten. Den var stor, og med hensyn til farve var den praktisk talt sort. Efter å ha mottatt ordren fra kapteinen så ikke vitne mere til ham.

    ...

    Som første vitne fremsto Birger Tveitvaag ... 3die styrmann på skibet ...

    Vitnet forklarte at han hadde vakt på dekk, da katastrofen inntraff. De oppgitte siksak kurser ble styret, og kl. 2321 den 2den mai ble rormann gitt den siste kurs. Skibet gikk for full fart. Vitnet sto på styrbords side i forkant av broen, da "Taranger", noen minutter senere, ble skutt på. Kapteinen, som da var i sin lugar, ble varskudd, og han kom straks på broen og ga ordre om å "ringe opp" maksinen, men med det samme tok han selv i telegrafen og gjorde signalet til maskinen, samtidig som han ga beskjed om å fortsette å styre i siksak.

    Vitnet spurte kapteinen hvorvidt man skulle gi alarm, hvilket kapteinen bekreftet, og dette ble da gjort av vitnet. Ifølge ordre fra kapteinen gikk vitnet for å hente 1ste styrmann og samtidig gikk han inn i sin egen lugar etter et livbelte samt noen papirer, og gikk der etter opp på broen igjen. Ifølge ordre fra kapteinen kastet vitnet, sammen med 1. styrmann, 2 tåkebøier overbord, en på hver side, og herunder ble skibet beskutt med maskingeværer. Vitnet fikk derpå beskjed om å legge regnskapene som lå i kapteinens lugar, i en pose for dette øiemed, samt be stuerten omå legge kapteinens certifikat og lommebok i sammepose, hvor etter vitnet gikk opp på broen igjen.- Skibet gikk da med størst mulig fart og styrte siksak kurs. Straks der etter begynte ubåten å skyte med kanon og herunder ble akterskibet rammet. Kapteinen selv ringte da stop i maskinen og ga ordre om at alle mann skulle gå til livbåtene, og vitnet gikk da til den båt som han tilhørte. 17 mann kom trygt i båten. Skytningen fortsatte og om ikke lenge skjøt ubåten den første torpedo mot "Taranger". Siste gang vitnet så kapteinen var da kapteinen slo stop i maskinen og ga mannskapet ordre om å gå til båtene. Så vidt som vitnet hadde sett var kapteinen da uskadt.

    ...

    Som 2det vitne fremsto Martin Juvik ... maskin assistent ombord på "Taranger"...

    Vitnet forklarte at han hadde vakt i maskinen 2. mai og at det om kvellen forekom ham som om noe skramlet eller var falt ned, og han ba en mann gå rundt og se etter, hvad det kunne være.- Samtidig ble det ringet med maskintelegrafen, og det var straks klart for vitnet, at farten skulle økes så meget som mulig, og dette ble gjort. Vitnet sendte bud etter maskinmesteren for å konferere med ham om farten, og for spørre om grunnen til det. Maskinmesteren kom straks ned i maskinen, og da han heller ikke viste grunnen til den økete fart, gik han opp igjen. Da han kom tilbake sa han at der var en ubåt aktenfor skibet. Farten ble yterlig øket av maskinmesteren, og deretter gikk han opp igjen. Farten ble holdt inntil klokken omtr. 2345 da der ble signaleret stop i maskinen, og detvar det siste signalet som kom fra broen. Der etter gikk alle som var i maskinrummet opp på dekk, og gikk sammen med de øvrige av mannskapet i den livbåt hver især tilhørte.

    ...

    Den fremlagte rapport ble opplest for vitnene som intet hadde å bemerke til dens innhold.