Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
28. mars 1945
Posisjon
Engelske kanal
Årsak
Trolig minespengt. Stor skade i forskipet, men gikk til havn for egen maskin.
Last
Ballast
Reiserute
Antwerpen - New York
Mannskapsliste
Delvis
  • Referat

    Dato
    30. mars 1945
    Sted
    Antwerpen
    Administrator
    Generalkonsul Otto Kildal
    Merknad
    Ingen av mannskapet skadet eller omkommet.

    ...

    Fremsto skipets fører, Lorentz Christensen ...

    Han foreviste skipets dekks- og maskindagbøker og fremla utdrag av samme vedrøredne omhandlede begivenhet. Utdragene sammenholdtes med dagbøkene og fantes å være i full overensstemmelse med disse.

    ...

    Føreren henholdt seg til dekksdagbokutskriften og forklarte at det var siktbart vær da eksplosjonen inntraff kl. 17.00 den 28. ds. På broen befant seg i eksplosjonsøyeblikket 1. styrmann Tønnesen, en belgisk autorisert los, rormann, matros Arthur Johnsen, utkiksman, matros Karnot Pettersen og på b.b. side en britisk gunner. Føreren var gått ned i spisesalongen et par minutter innen eksplosjonen inntraff. Han høfrte et voldsomt smell og trykket av eksplosjonen var så sterkt at han ble slengt overenne. Han løp straks opp på broen. Skipet hadde da krenget sterkt over til styrbord og lå i denne stilling ca. 4 minutter. Føreren fryktet for at fartøyet ville kantre. Maskinen var blitt stoppet straks etter at eksplosjonen inntraff. 3 båter på b.b. side ble satt på vandet for tilfelle av at skipet skulle synke. Det var 4-5 mann i hver båt. Imidlertid rettet fartøyet på seg og føreren forsto at skipet ikke ville kantre. Ca. 20 minutter før eksplosjonen hadde en del av besetningen vært i arbeid på forskipet, men var gått inn for å spise og ingen av besetningen oppholdt seg således forut da hendelsen inntraff. Ingen av mannskapet er kommet til skade.

    Etter samråd med konvoisjefen ble det bestemt at fartøyet skulle søke inn til Vlissingen ved egen hjelp. Maskinen funksjonerte bra og man satte kursen mot Vlissingen og gikk med redusert fart - antagelig 7-8 miles fart, ledsaget av en korvett. En av den britiske Admiralitets bjergningsbåter kom til under reisen til Vlissingen og fulgte etter. Føreren meddelte bjergningsbåtens sjef at han fant det best å fortsette til Terneuzen og ankre opp der for natten, og neste dag fortsette til Antwerpen. Dette ble også gjort etter at bjergningsbåtens fører hadde kommunikert med British Ministry of War Transport, Antwerpen. En av de tre livbåter som var satt på vandet kort etter eksplosjonen, ble tatt opp mens de to andre tokes på slep. Under oppholdet på Terneuzen red ble der anstilt undersøkesler om skadene. Nye barduner ble festet til formasten for å avstive denne istedenfor de gamle som var brekket. Neste morgen, den 29. ds. kl. 11 ble b.b. anker hevet inn. Alle damprør til ankerspillet var brekket og fleksibel reserveslange ble koblet til ankerspillets dampledning for å kunne få ankeret hevet inn. Reisen fra Terneuzen til Antwerpen skjedde ved egen hjelp og med en ny los under ledsagelse av bjergningsbåten. Reisen foregikk med 1/2 fart og skipet kom til kai nr. 245 i Antwerpen havn den s.d. kl. 16.40.- Ingen ombord hadde nydt sprituøse drikke etter avgangen fra Antwerpen den 27. ds. og til ulykken skjedde.- Alt bjerngingsmateriell ombord varf i fullt forskriftsmessig stand.

    På forespørsel om hvorvidt eksplosjonen skyldtes mine eller torpedo, svarte føreren at han kan ikke bestemt uttale seg herom, men det sannsynlige tør være at det dreiet seg om en minesprengning.

    Som det fremgår av journalutdraget, hadde skipet losset bensinlast i Antwerpen og utgassingen var ferdig ved kl. 16 tiden den 28. ds.

    ...

    ... 1. vitne, Ole Johan Tønnessen ... 2. styrmann ombord ...

    Vitnet forklarte at han tiltrådte sin vakt kl. 4 em. den 28. ds. Da eksplosjonen inntraff i forskipet oppholdt seg på broen foruten ham, den belgiske los, utkiksmannen og en à to engelske gunners. Rormann var matros Johnsen. Reisen hadde inntil da forløpt normalt. Det var en voldsom eksplosjon, en svær vannsøyle skjøt opp gjennom forskipet og stykker av plater fløy i alle retninger. Skipet tok sterk slagside til stb. Vitnet bega seg med de øvrige på broen til livbåtene på b.b. side og 3 av dem ble låret med 4-5 mann i hver båt. Etter et par minutters forløp rettet skipet på seg og de som var gått i båtene , gikk ombord igjen. Det var ved anledningen smul sjø og siktbart vær.- Vitnet undersøkte nr. 11 og 12 vingtanker som befantes å være tette. Han oppholdt seg på broen under navigeringen til Vlissingen-Terneuzen. Etter vitnets oppfatning skyldes eksplosjonen en mine. Vitnet hadde ikke nydt sprituøse drikke.

    ...

    Fremsto 2. vitne, Arthur Johnsen, matros ombord ...

    Vitnet tiltrådte vakt kl. 16 den 28. ds. og sto tilrors fra kl. 17.10 av. Været var siktbart og sjøen smul med noe vind. Eksplosjonen var voldsom - en svær vannsøyle sto opp gjennom forskipet og vitne fikk ansiktet fullt av slam men kom ikke tilskade. Båten krenget sterkt over til stb. og vitnet trodde den ville synke eller kantre over. Han bega seg til livbåten midtskips på b.b. side hvor 3. styrmannen var. Livbåten ble låret men vitnet gikk ikke i den. "Belinda" rette segt opp igjen og vitnet gikk til rorhuset og konstaterte at roret virket. Føreren og 1. styrmann var også på broen og vitne styrte etter losens anvisning inn mot Vlissingen.

    Vitnet mener at eksplosjonen skriver seg fra en mine. Han så intet mistenkelig før eksplosjonen inntraff.

    ...

    Fremsto 3. vitne, Arthur Hervig Larssen, 1. maskinist ...

    Han henholdt seg til maskindagbokutdraget og tilføyet at da ulykken skjedde, oppholdt han seg i offisersmessen. 4. maskinisten hadde da vakt i maskinrommet. Eksplosjonen var voldsomt. Vitnet sprang ut på dekket for å få et overblikk over situasjonen. Han skyndte seg så ned i maskinen hvor 4. maskinisten hadde stoppet hovedmotoren. V. stoppet hjelpemaskinene som kort etter ble satt i gang igjen således som nevnt i maskindagbokutdraget. Under farten til Vlissingen og Ternuzen funksjonerte maskinen bra. vitnet regner med at eksplosjonen har forårsaket meget stor påkjenning på såvel hovedmotoren som hjelpemaskinene. Med hensyn til skadene på ledninger m.v., henviser vitnet til utdraget. Da eksplosjonen inntraff, hadde farftøyet inne ca. 437 tonn bunkers.

    ...

    Fremsto 4. vitne, Håkon Kristiansen, 4. maskinist ...

    Vitnet utførte vakttjeneste i maskinrommet for 2. maskinisten mens denne spiste aftens da eksplosjonen hendte. Skipet la seg sterkt overt til stb. Vitnet ringte straks opp til broen men fikk ikke svar og han stoppet hovedmotoren. Han kom seg opp på dekket og var siste mann til å forlate maskinrommet. Vitnet gikk til nr. 4 b.b. livbåt som ble låret. Han og 3 andre av mannskapet gikk i livbåten. "Belinda" rette seg kort etter opp og alle gikk ombord igjen. Vitnet gikk ned i maskinrommet hvor hovedmotoren var satt i gang. Han pakket så en del av sine eiendeler i en kuffert som han plasserte på dekket utenfor sin lugar for med letthet å kunne få tak i den hvis skipet skulle synke. Han gikk på vakt kl. 8 om kvellen og ble først ved 1 tiden om morgenen oppmerksom på at kufferten var vekk. I mellomtiden hadde en engelsk bjergingsbåt ligget langsmed "Belinda". Han anmeldte tapet og det har ikke lykkes å skaffe kufferten tilveie. Han lider et tap av ca. kr 660.

    ...