Johannes Slaastad

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

22. april 1898

Død

1976

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Nøtterøy

Bosted

Nesbryggen, Nøtterøy, Tønsberg

Relasjon til fylke

Vestfold

Har stillinger

Kjente utdannelser

Skipsførerskole

Sjøforklaring 1939 - 1945

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Ex gratia-arkivet:

    Registernummer under krigen: London 6800, NY 23331.

    Gift med (jf London-kort): Bertha Slåstad.

    "Fire år i japansk fangenskap". Av Johannes Slaastad:

    "Kl. 11.25 [8. desember 1941] om kvelden kom 2 krigsskib stimende opp aktenfra og vi fikk pr. morselampe ordre om å stoppe. Ved midnattstid fikk vi ordre om å følge etter det ene krigsskib. Ved dagslys viste krigsskibet seg å være japansk. Kl 8 fmd. den 9. signaliserte krigsskibet: ”Fortsett til His-che-shin Bay”(ca 80 mil nord av Hong Kong). Ankom der og ankrede kl 10 fmd. Ved middagstid kom et boarding party om bord, bestående av 2 officerer og nogen soldater. Chefen for partiet, antagelig løytnants rang, underrettet mig om at Japan hadde erklært krig mot England og Amerika, derefter stillet han meg forskjellige spørsmål. Jeg spurte officeren om hvorfor de kapret norske skib, og dertil svarte han at alt vedrørende skib og last ville avgjort ved priserett. [...] Den 4., 5. og 6te februar 1942 blev alle skibsførere (7 mann) tatt over til Amoy og framstilt i priseretten".

    "Den 13. juni blev 13 av oss (Norske og Engelske) alle officerer fra handelsflåten forflyttet til Shanghai War Prisoners Camp. 5 dager etter ankomsten blev vi satt til å arbejde på farmen som tilhørte kampen. Den medisinske avdeling i kampen var udmerket. Der var 3 amerikanske leger, 1 engelsk, 1 amerikansk tannlege og ca. 25 sykeplejere. Ved ankomst til kampen blev 1.st maskinist B.W. Hansen inlagt på kampens hospital da han led av en meget alvorlig hjertesygdom. Alt mulig blev gjort for ham, men hans tilstand forverredes stadig. Den 17. mars døde han og blev den 18. mars begravet på kampens kirkegård. Provianttilførselen var rikeligere i Shanghai War-Prisoners Camp enn i Amoy, hvilket det Internationale Røde Kors har æren av. Den 10. og 25. i hver måned blev proviant og forskjellige nødvendighetsartikler sent inn til kampen fra det Internationale Røde Kors.

    Da vi kom til kampen, var det ca 1500 mann der, men i august samme år blev 520 sendt til Japan. Etter splittelsen i Italia kom en del italienske fanger til kampen og for øvrig blev fangetallet økt med mannskaper fra nedskutte amerikanske fly. I begynnelsen av mai 1945 kom der ordre om at alle fanger i Shanghai War-Prisoners Camp skulde flyttes nordover. Pakking og forberedelser til reisen blev straks påbegynt og 100 fanger blev sendt nordover for å sette den nye kamp i stand. [...] Den 16de august blev vi [så] underrettet om at krigen var slutt [...]".

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg

    Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig

    "Fire år i japansk fangenskap". Av Johannes Slaastad, Njotarøy 2006: http://www.notteroyhistorielag.no/fire-ar-i-japansk-fangenskap/ (Inntil høsten 1941 fortsatte Johannes Slaastad seilasen på Østen og her kommer den videre historien om kapring og fangetid slik han selv beskriver det i en rapport nedtegnet etter sine private notater. Beskrivelsen er nedtegnet på vei hjem til Norge med S/S Stavangerfjord i okt/nov 1945 etter opphold i USA etter fangetiden.)