Per Pedersen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

3. april 1920

Foreldre

Hanna f. Svendsen og Johannes Pedersen.

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Hommersåk

Relasjon til fylke

Rogaland

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Riska i krig 1940-1945, s. 231-234:

    "Per begynte tidlig i fraktefart på kysten. Allerede som 15-åring var han mannskap på farens kutter «Bømmelfjord». De fraktet brislig og sild til hermetikkfabrikkene. Utenom sesongene drev de med heving av sunkne fartøyer. Han mistet sin eldre bror, Samson, i en arbeidsulykke om bord. Det gikk sterkt inn på hans far, som tok en pause fra dette arbeidet. 

    I august 1936 mønstret Per på D/S Jadarholm som kokk. Båten gikk i kystfart. Den var også på sildefiske både langs kysten og ved Island. Han likte arbeidet godt, og ville satse videre på det. For å komme inn på stuertskolen måtte han ha fartstid. I trettiåra var det veldig stor arbeidsledighet, også blant sjøfolk. Han forsøkte å mønstre ut på langfart, men det var vanskelig. Han fikk hyre om bord i M/S Tornes som gikk i fraktefart langs kysten. I februar 1938 hadde han fartstiden som krevdes, og begynte på Kristiansand offentlige stuertskole. I juni samme år avla han eksamen som stuert med meget gode karakterer.

    Etter endt skole fikk han hyre om bord i M/S Agnes, som gikk langs kysten, og var der til februar 1939. Da fikk han endelig hyre som stuert på skip i utenriksfart på D/S Favorit 4350 dwt Peder Smedvik, Stavanger. Skipet var bygget i 1920, og gikk i fart mellom Europa og Nord-Amerika. De kom midt opp i de første krigshandlingene da krigen brøt ut 1. september 1939. Norge, som var nøytralt, regnet ikke med at norske skip ble angrepet. Skipene ble malt med nøytralitetsmerker i norske farger på skutesida, og gikk fullt opplyste – i motsetning til skip fra de krigførende landene, som var mørklagde.

    Storbritannia var helt avhengig av tilførsel av forsyninger, og betalte gode frakterater for norske skip. krigsutbruddet fikk øyeblikkelig konsekvenser for sjømennene og deres forhyring. Ifølge sjømannsloven § 36 kunne besetningen på vei til krigførende land forlange avmønstring uten oppsigelse, uansett kontraktsvilkår.
    Per forsatte å seile tross minefare og ubåtangrep. Menneskelig sett var denne høsten og vinteren en mørk periode. Havet var farlig.

    Handelsskipene var helt ute av stand til å forsvare seg mot tyske ubåter og bombefly. 58 norske skip ble senket, og 400 mennesker omkom før Norge i det hele tatt kom med i krigen 9. april 1940. Dette kalles Den glemte krigen.

    For bedre å kunne forsvare handelsskipene, ble det organisert konvoier eskortert av krigsfartøyer. Ettersom det ble klart at norske skip ble senket på tross av Norges nøytralitet, sluttet også norske skip seg til konvoiene. Per fortalte om minesprengning og torpedering. Mennesker som lå i sjøen og ropte om hjelp, uten at de kunne gjøre noe for å redde dem. De gikk i konvoi, og kunne ikke stanse uten at det ble fare for kollisjon med skip som kom bak. Det føltes grusomt å ikke kunne gjøre noe for de stakkars menneskene. Selv om hyra var steget med 300 %, bestemte han seg for å mønstre av neste gang skipet kom til Norge.

    9. januar 1940 mønstret han av, og tok seg en måned ferie før han i februar mønstret som stuert på D/S Jadarholm Brødrene Anda, Stavanger. Skipet gikk i fraktefart langs kysten, og 28. april, den dagen Kristiansund ble bombet, lå Jadarholm i havna og lastet. Det oppsto store branner, og ødeleggelsene var enorme.
    Per opplevde igjen krigen på nært hold. Hjemme i Rogaland var fraktesituasjonene blitt prekær. D/S Sandnes, selveste ”nattruteskipet”, ble rekvirert til losjiskip for tyske tropper. D/S Gann skulle i tillegg til D/S Jadarland gå i dagruten til Bergen. På den første turen gikk Jadarland på en mine og sank på ”Sletta” nord for Haugesund, og 22 mennesker omkom. Deriblant Alexander Bergmark, Ingvald Knoph, Sven Mikalsen og Eilert Lunde fra Sandnes. For Bergen var matvaresituasjonen prekær. Det var viktig at godsruta fra landbruksdistriktet Jæren kom i gang. Flere mindre båter ble derfor leiet inn.

    Motorkutteren Sagvåg, fra Stord, Anders Livaaen og Gula fra Møre og Jadarholm fra Stavanger, klarte sammen med D/S Gann å holde ruteforbindelsen i gang.

    Per ble om bord i Jadarholm til oktober 1941. Da mønstret han om til M/S Rutland G.G. Amundsen Rederi AS.
    Båten gikk i kystfart, og det var stor fare for å gå på miner eller bli bombet av allierte fly som opererte langs norskekysten. På tross av dette, ble han ble værende på M/S Rutland til 15. mars 1945. Da mønstret han av og tok seg jobb i land. Freden 8. mai feiret han hjemme i Hommersåk.

    Men det var stuert han var, og 31. desember 1945 reiste Per ut på langfart, og seilte i 35 år før han gikk i land for godt i 1980".

    Kilder

    "Riska i krig 1940-1945", Brit Sissel Todnem (Red.), Commentum Forlag, Sandnes, 2011, s. 231-234. Se "dokumenter" for kapittel om Pedersen i bokverk.