D/S Marga

Kallesignal
LELD - LDMT
Rederi
Bruusgaard,Karl & Sigurd,Drammen
Nasjonalitet
Norge flaggNorge
Hjemmehavn

Tonnasje

Bruttotonnasje:
1.595
Nettotonnasje:
913
Dødvekt:
2.550

Maskin/motor

Maskin-/motortype:
Triple 3 cyl.
Maskin-/motor ytelse:
NHK 189
Fart:
10 knop

Dimensjoner

Lengde:
254.2'
Bredde:
39.2'
Dypgang:
17.1'
  • HISTORIKK:
    v/H. Larson-Fedde

    04/1924: Levert som MARGA til A/S Bruusgaard (K. & S. Bruusgaard) Drammen.
    03/1951: Sprang lekk i Biscaya på reise fra Ribaldo til Rotterdam med jernmalm.
    Mannskapet forlot skipet. Under redningsaksjonen omkom en person.
    Skipet ble tatt på slep til Brest, hvor hun ble midlertidig tettet den 11/3.
    03/1951: På reise fra Brest til Rotterdam med malmlasten sprang skipet lekk igjen og sank i den
    Engelsk kanalen i pos. N 50.23', W 00.24' den 13/3-1951. 

    Se også:
    http://www.warsailors.com/singleships/marga.html

    ET SKIP VED NAVN MARGA
    v/ Ludvig Throndsen

    MARGA av Drammen, en fredsommelig sliter på sjøen, gikk ut i krigen i 1940. Etter en serie seilaser med livsfarlig last, deltok hun i tre invasjoner, for så til slutt a gå til, bunns under tau­ing i Kanalen i 1951, et antikli­maks i historien om en uforferdet "krigsseiler".

    Slik dukker hun opp, en "Three Island" ­båt med oppbygd bakk og poop og et hevet midtskip, på avstand som tre øyer i havet. Og nærmere: En brønnbåt med en luke på hver side av mastene forut og ak­terut, helklinket, robust, stabil, bygd mer for økonomi enn for skjønnhet, ofte røyk­spyende ved a brenne 13-14 tonn kull i døgnet. En ti-knops sliter, sen i motvind, besindig stukende seg gjennom sjøene, med andre ord et fartøy som hundrer av andre i trampfarten: D/S MARGA av Drammen.

    Men se henne når noe står på, når prøvelsene kommer, å nei, ikke så almin­nelig likevel. Som et av de første skip i "Selvmordsflotiljen" går hun i nattemør­ket inn gjennom Gibraltar i 1942, fullastet med bensin. Hun slåss seg inn til fiendt­lige havner i Nord-Afrika, deltar i inva­sjonen i Normandie, og seiler inn til Reg­gio di Calabria i Italia den 5. september 1943 som det første allierte handelsskip i okkupert europeisk havn under den an­nen verdenskrig. Ja, se henne da, almin­neligheten som på sin kanskje stolteste dag sikret seg en plass i historien.

    Hun var aldri ment a bli noen kriger, 2550 dødvektstonneren D/S MARGA som Drammens rederiet A/S Brusgaard lot bygge på Nylands Verksted i 1924. Og hun var fredsommelig nok der hun gikk i bord og plankefarten på Hvitehavet, med jordnøtter fra Vest-Afrika, med kull fra England og Polen, hentet trelast i Baltic og leverte middelhavs salt til Nord ­Norge. Da krigen kom til Norge i 1940, gikk hun i et tidsserte parti på Vest-India­-øyene, og sommeren samme år, ble hun overtatt av Nortraship og begynte a seile for Ministry of War Transport, ført av kaptein Leif Thue.

    Det var da alvoret meldte seg, nærmere bestemt utpå høsten 1940 på reise fra Glasgow til Amerika. Da var fredsommeligheten blitt et "krigskip", ut­rustet med et transportabelt maskinge­vær og noen rifler, og krige gjorde hun. Bare se henne utenfor Peterhead, prus­tende avgårde med sine snaue ti mil, iherdig plaffende med alt som kunne plaffe i et i hvert fall akustisk forsvar mot flirende tyske flygere over mastetoppene. Men hun slapp fra det uten en skramme, som hun gjorde det igjen og igjen på en rekke turer mellom Kanada og England. Kanskje holdt noen sin hand over henne, kanskje var den vesle båten ikke verd a spandere kuler og krutt på, i hvert fall når det var større bytte å få. I 1941 mistet konvoien hun var i 14 av 40 skip, men selv berget hun seg som hun hadde for vane  og opplevde a bli "forfremmet" da hun nådde land. Forfremmet fra et ett­maskingeværskip til en "transporter" med en 12-punder kanon, fire Oerlikon luftvernkanoner og seks maskingeværer! Så kunne de bare prøve seg! Fredsomme­ligheten var forhenværende!

    Sa skulle hun også få vise det. Ful­lastet med ammunisjon og flybensin, med utlekket bensin skvalpende i rennestei­nene, gikk hun som et av "sjokkskipene" i en konvoi på 100 fartøyer inn gjennom Gibraltar den 5. november 1942 for a yte sitt bidrag til invasjonen i Nord-Afrika. I en mange måneders uavbrutt rute på Alger holdt hun de allierte forbindelses­linjer åpne, og hver mil var en kamp. Hun sloss seg fram sammen med noen fa eskorteskip, sloss mens hun losset, og sloss seg tilbake etter ny last, helt til ak­sens makt i Nord-Afrika var knekket. Da måtte hun puste ut med en reparasjon i Cardiff, men var klar igjen da de allierte gjorde sitt framstøt mot det europeiske kontinent ved a gå i land i fastlands-Italia. Og hvem var det som i september 1943 la og ventet på det allerede erobrede Sicilia, hvis det ikke skulle være D/S MARGA. Der tok hun 150 engelske tropper og en full last med ammunisjon og utstyr om bord, og forlot Augusta den 5. september med kurs for Reggio di Calabria på den italienske tåspissen.

    Kanskje skal man som en glemt forunderlighet registrere at D/S MARGA ikke var den første nordmann som kom til Reggio i krigersk hensikt. Nordmenn fra Normandie, eller i hvert fall etterkom­mere av vikingene som hadde slått seg ned der, var leiesoldater i frigjøringsstyr­kene som erobret hele Sør-Italia på 1050­ tallet, og deltok også i kampene da Reg­gio di Calabria ble inntatt i 1060, og den siste greske garnison matte flykte. Nå skal ingen kunne påstå at det som skjedde nær 900 år senere var en ny norsk erob­ring av Reggio, men D/S MARGA var i hvert fall en av brikkene i spillet. Og resultatet var mer avgjørende enn mange ante.

    Italia var mer eller mindre gått i oppløsning etter Mussolinis fall somme­ren 1943, og det var grunn til a tro at en invasjon ville få landet med dets to milli­oner soldater til a kapitulere. Samtidig ville forsvaret av Italia måtte overtas av tyske stridskrefter som man antok måtte hentes blant annet fra Kanalkysten, og dermed svekke et område som naturlig pekte seg ut som mål for en avgjørende invasjon i Europa.

    Så braket det løs tidlig om morge­nen den 3. september. Etter en intensiv bombing av flyplasser og andre strate­giske mål på Italias tåspiss, tok en flåte på 3-400 marinefartøyer seg inn til områ­det ved Reggio, der de første soldater gikk i land kl. 4:30 om morgenen. Mot­standen var liten, og bare etter noen få timer kunne planleggeren av operasjo­nen, general Montgomery, fastslå at den var gjennomført med bare mindre tap.

    Samtidig ble det man håpet på ville skje oppfylt. Italia kapitulerte samme dag, og tyske tropper i økende omfang ble over­ført til Italia.

    To dager senere var det D/S MARGA`s tur. Som det ledende skip i en flåte bestå­ende av Fred. Olsens "BRISK", et engelsk og et belgisk fartøy, gikk skipet ut fra Au­gusta på Sicilia. Det var nærmest hav­blikk, Nortraship flagg var heist på stor­toppen, og akterut vaiet et splitter nytt norsk flagg. Klokken 22 den 5. september kunne så kaptein Leif Thue slå stopp i maskinen, og fortøye i Reggio di Cala­bria. D/S MARGA var det første allierte handelsskip i europeisk havn under den annen verdenskrig, og hadde nesten sprengt kjelene for å greie det.

    Jo da, den stolteste dagen. Men krigeren holdt stilen dagen etter også, da hun også som første skip, kunne begynne lossingen av krigsmateriell og flybensin. Og et nytt klimaks: Utpå dagen innfant selveste Montgomery seg på kaia, der det var reist en tribune med to norske, et engelsk og et belgisk flagg.

    "Takket være dere", sa han," deres mot og dumdristighet, er brohodet sikret slik at mine tropper kan rykke videre. Dere brakte de nødvendige forsyninger til det sted jeg trengte dem til den tid jeg måtte ha dem, ikke bare hit, men også til Nord-Afrika og Sicilia." Så holdt han opp det norske flag­get, og sluttet slik: "Dere har aldri sviktet meg, og jeg takker hver og en av dere."

    De kom som befriere til Reggio, og begeistringen de ble mottatt med kulmi­nerte samme kveld i det for anledningen opprettede "Navy House", en praktfull bygning som tilhørte en høytstående facistleder. Der serverte en butler i kjole og hvitt bløtkake og champagne, og da MARGA noen dager senere forlot Reg­gio, var det med et litt spesielt "krigs­bytte": Et fotografi av Mussolini til hest, "erobret" fra den lokale facistlederen. Det var med en kraftig, steil skrift signert av Mussolini under teksten "Credere, Obbe­dire, Combattere" (tro, adlyd, kjemp), datert "Roma Anno X. 9.7". Det vil si den 9. juli i tiåret for Mussolinis innmarsj i Roma i 1922, da diktatoren begynte sin egen tidsregning. Den skulle som Napo­leons, bli avsluttet med han selv.

    Det var klimakset i hverdagshisto­rien om en sliter på sjøen. Noen dager senere var hun nokså anonym igjen, et fartøy i livsfarlige transportoppdrag med bensin og ammunisjon til havner i Sør ­Italia, som ble minesprengt utenfor kys­ten av Italia, og et av de mange som del­tok i invasjonen i Normandie. Nå, ikke helt anonym. Hun var kriger sa god som noen da hun i 1945 tok opp kampen med tyske E-båter, og ble igjen gjenstand for oppmerksomhet da det store krigsmuseet i Caen ble åpnet. Der ble hun hedret med en modell av seg selv, og med en tekst som fortalte litt om hennes bedrifter.

    Så blir det en historie om sa mangt. Om hverdager, om noen glansfulle timer og om hverdager igjen, halvgammel, glemt og anonym.

    Kanskje var hun mett av tid, kanskje dugde hun heller ikke til så meget som for da hun måtte forlates av mannskapet under et overhendig vær i Biscaia i mars 1951. Maskinsjefen om bord druknet under overføringen til en redningsbåt, men resten av besetningen ble reddet og brakt inn til Brest sammen med D/S MARGA. Der ble det bestemt at hun skulle repareres i Rotterdam, og det var under tauing dit at hun, skipet fra tre in­vasjoner, sank i Kanalen den 13. mars 1951, tre øyer som ikke steg opp fra havet, men forsvant i det, et fartøy som hundre av andre i trampfarten, et skip ved navn D/S MARGA.

    Reggios by­flagg som ble byttet mot Margas eget flagg. Foto Sjø­fartsmuseet.

    Posisjon for forlis

    Breddegrad: 50.383333
    Lengdegrad: -4

    Kilder

    Kilder:

    1. Brown, It. John Mason: To all hands.
    2. Christophersen, H.O., Erik Moller, Ake Thulstrup: Den store krigen.
    3. Norwich, John Julius: The Normans in the South.
    4. Rasmussen, A. H.: Suicide-flotilla.
    5. Shepperd, G. A.: The Italian Campaign.
    6. Strabolgi, Lord: The conquest of Italy.
    7. Kaptein Leif Thues rapport til rederiet A/S Bruusgaard.
    8. Skipsreder Sigurd Bruusgaard, Drammen.