Kinesiske krigsseilere i Nortraships flåte

Ved krigens utbrudd var det 27 000 sjøfolk i uteflåten, og av disse var 3 246 utenlandske. Den største nasjonaliteten var kinesisk med over 1 000 kinesiske sjøfolk ved krigens utbrudd. Til tross for deres viktige bidrag i handelsflåten og krigen, ble de behandlet mye dårligere enn norske og europeiske krigsseilere.

De kinesiske krigsseilerne, i likhet med de norske, hadde sitt heimland (delvis) okkupert, og det var vanskelig for dem å returnere til sine kjære heime. Merkelig nok så appellerte ikke norske myndigheter til denne felles kampen for frigjøring for å skape bedre samhold mellom kinesiske og norske krigsseilere. Kinesiske sjøfolk ble sett på som billig arbeidskraft, ikke som samarbeidspartnere. For skip som seilte i Asia var det vanlig med et stort flertall av kinesisk mannskap med norske offiserer som styrte skipet.

Før krigen var det vanlig å mønstre på kinesiske sjøfolk uten å registrere navnene deres, og dette ble en utfordring hvis et skip sank. Et godt eksempel på dette er D/S Hai Tung som ble senket av en japansk ubåt i 1941. Om bord var det 44 kinesiske sjøfolk og Nortraship forsøkte forgjeves å finne navnene deres for å gi beskjed til pårørende etter krigen. Selv i dag vet vi ikke navnene deres. I Krigsseilerregisteret har vi registrert totalt 2 395 kinesiske sjøfolk, men dette tallet er trolig mye høyere i virkeligheten, siden det er så mange sjøfolk vi ikke vet navnene på.

I protest mot dårlig lønnsvilkår og behandling, gikk mange kinesere i streik, og spesielt i 1942 ble dette et problem om bord norske og allierte handelsskip. Streikene førte til økt lønn for kinesere, men denne var fortsatt mye lavere enn Europeisk lønn. På norske handelsskip økte lønna for kinesere fra 47 NOK til 314 NOK i måneden, mens norsk lønn for samme stilling var 536 NOK i måneden.

På grunn av konflikter og økte lønninger ble kinesiske sjøfolk rekruttert i mindre grad, og norske myndigheter begynte bevisst å fase dem ut av handelsflåten. Antall kinesiske krigsseilere gikk fra rundt 1 000 i 1940 til 200-300 i 1945. Dette til tross for at den totale andelen utenlandske sjøfolk økte fra 12% til 25% i samme periode. Det var ikke bare kinesiske sjøfolk som ble faset ut, men også andre «ikke-hvite».

Nortraship anbefalte f.eks. i 1943 at man heller burde ansette ufaglærte canadiere enn folk fra Honduras: «… om enn ikke disse siste utmerker seg ved noen dyktighet, så er de iallfall hvite og en tør i forbindelse med raseproblemet minne om at det allerede på et par skip med besetning av blannet rase har vært tilløp til vanskeligheter» (Nortraship-notat, 14. august 1943).

For oss i dag blir denne forskjellsbehandlingen, med koblinger til rasisme, ironisk med tanke på at Norge var i krig med nazistiske Tyskland. Men denne motsetningen var ikke like åpenbar under selve krigen, i stor grad fordi forskjellbehandlingen eksisterte lenge før 1939, og ville fortsette etter 1945 også.

I alt så omkom minst 253 kinesiske krigsseilere i krigsforlis i den norske handelsflåten. Til tross for den tydelige forskjellsbehandlingen var kinesiske og andre utenlandske krigsseilere en sentral del av den norske uteflåten under krigen. Deres innsats er viktig å huske.

Litteratur og videre lesing:

Rosendahl, Bjørn Tore (red.) De var også krigsseilere. Omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip under andre verdenskrig. Stiftelsen Arkivet (2015).

Rosendahl, Bjørn Tore (PhD-avhandling, 2017). «Not in the same boat? Chinese seamen in the Norwegian Merchant Fleet during the Second World War» & «How to secure the participation of a foreign civilian workforce in times of war». 

Denne artikkelen er sist revidert 22.06.2026 og er skrevet av Eirik Solgård Jakobsen. Den var tidligere publisert på Facebook 18.02.2026 ifm. kinesisk nyttår.