<h2>Avhandlinger</h2>
Eriksen, Thea., "Ikke bare livb&aring;ter og redningsdrakter: En historisk analyse av sikkerheten for sj&oslash;folk p&aring; norske handelsskip i krigs&aring;rene 1939-1945", Masteroppave, Universitetet i Agder, 2018.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "Seafarers or war sailors? The ambiguities of ensuring seafarers&rsquo; services in times of war in the case of the Norwegian merchant fleet during the Second World War", Doktorgradsavhandling (PhD Dissertation), University of Agder, 2017.
<h2>Antologier</h2>
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore (red.)., <a href="https://arkivet.no/produkt/allied-seafarers-in-the-second-world-war/" target="_blank" rel="noopener">Allied Seafarers in the Second World War</a>, Oslo, Cappelen Damm, 2018.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore (red.)., <a href="https://arkivet.no/produkt/de-var-ogsa-krigsseilere/" target="_blank" rel="noopener">De var ogs&aring; krigsseilere: omkomne utenlandske sj&oslash;folk p&aring; norske skip under andre verdenskrig</a>, Stiftelsen Arkivet, 2015.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore (red.)., <a href="https://arkivet.no/produkt/foreign-seafarers-remembered/" target="_blank" rel="noopener">Foreign Seafarers remembered: Foregin seamen killed in service of the Norwegian merchant flet during Second World War</a>, Stiftelsen Arkivet, 2015.
<h2>Bokkapitler</h2>
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "How to secure the participation of a foreign civilian workforce in times of war", i Allied Seafarers in the Second World War, redigert av Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., 75-111. Oslo, Cappelen Damm, 2018.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., <a href="https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/148/742/5654" target="_blank" rel="noopener">"Krigsseilere i fred: De som ble glemt og det som ble husket"</a>, i <a href="https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/148" target="_blank" rel="noopener">Tid for anerkjennelse: Andre verdenskrig i n&aring;tid og i fortid</a>, redigert av Aaby, Gunhild., Bjerk&aring;s, Trond., og Hagen, Thomas V. H., 53-78. Kristiansand, Cappelen Damm, 2021.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "Anerkjennelse", i Krigsseilere: &Aring; overleve freden, redigert av Aniksdal, Carsten og Sem, Idunn., Pax forlag, 2015.
<h2>Artikler i tidsskrift</h2>
Eriksen, Thea Svendsen., "<a href="https://www.scup.com/doi/10.18261/ht.104.3.6" target="_blank" rel="noopener">&laquo;Kapteinen mente jeg burde m&oslash;nstre av fordi jeg var kvinne&raquo;: Kvinners arbeid p&aring; norske skip 1940&ndash;1945. Et kj&oslash;nnsperspektiv</a>", Historisk tidsskrift,&nbsp;104.&aring;rgang, nummer 3, 2025.
Hagen, Thomas V. H., og Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "<a href="https://www.idunn.no/eprint/GPUPWCCGWCNQAZKTMYTU/full" target="_blank" rel="noopener">Historikerne og spillefilmer om krigen p&aring; havet"</a>, Maritime perspektiver, 1.&aring;rgang, nummer 1, 2024.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., <a href="https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3" target="_blank" rel="noopener">"Britenes styring og sj&oslash;folkenes makt. Nortraships mannskapskrise sommeren 1940"</a>, Historisk tidsskrift, 101.&aring;rgang, nummer 3, 2022.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore.,&nbsp;"<a href="https://www.scup.com/doi/10.18261/ht.104.3.5" target="_blank" rel="noopener">De norske krigsseilernes historie - en kunnskapsstatus</a>", Historisk tidsskrift, 104.&aring;rgang, nummer 3, 2025.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "Menneskeverdet i krigsseilerhistorien", Nytt Blikk, u.&aring;., nummer 1, 2017.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "<a href="https://www.idunn.no/doi/10.18261/arbeiderhistorie.36.1.7" target="_blank" rel="noopener">Norske og utenlandske krigsseilere i samme b&aring;t: det som splittet og det som bandt</a>", <a href="https://www.idunn.no/journal/arbeiderhistorie" target="_blank" rel="noopener">Arbeiderhistorie</a>, 36.&aring;rgang, nummer 1, 2022.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "Not in the same boat? Chinese seamen in the Norwegian Merchant Fleet during the Second World War", National Maritime Research:&nbsp;Business, Shipping and Culture: Danish-Norwegian Shipping in China for 300 years, u.&aring;., spesialnummer, 2017.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "<a href="http://www.tandfonline.com/eprint/jq8sU75DTbD9ygJvuRFF/full" target="_blank" rel="noopener">Patriotism, Money and Control: Mobilization of Norwegian Merchant Seamen during the Second World War</a>", <a href="http://www.tandfonline.com/toc/shis20/current#.VTScJyHtkk0" target="_blank" rel="noopener">Scandinavian Journal of History,</a> 40.&aring;rgang, nummer 2, 2015.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore.,&nbsp;<a href="https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3" target="_blank" rel="noopener">"</a>Tale ved Krigsseilermonumentet p&aring; Bygd&oslash;y 8. mai 2016<a href="https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3" target="_blank" rel="noopener">"</a>, Mennesket og Havet: &Aring;rbok for Norsk Maritimt Museum, 1.&aring;rgang, nummer 1, 2016.
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore., "Semi-militarized in war and lack of recognition in peace: Norwegian and other Allied seafarers in the Second World War", International Journal of Maritime History, 36.&aring;rgang, nummer 2, 2024.

Avhandlinger, bøker og artikler i tidsskrift/antologi

M/T Orion, cirka 1939/40. Copyright: Per T. Terjesen

Da krigen startet, var det rundt 24&nbsp;000 norske sj&oslash;folk som seilte i den norske utefl&aring;ten, p&aring; skipene som ble rekvirert av statsrederiet Nortraship. Blant disse var omtrent 8&nbsp;000 gift. I tillegg var det ogs&aring; mange gifte sj&oslash;folk som seilte p&aring; utenlandske skip, eller som ventet p&aring; hyre i et fremmed land. Det var ogs&aring; flere tusen barn i alderen 14 til 17 &aring;r som arbeidet p&aring; norske skip, og som ikke kunne reise hjem til sine foreldre. &nbsp;
Det var nesten umulig &aring; holde kontakt med sj&oslash;folkene ute. Enkelte som seilte p&aring; n&oslash;ytrale havner klarte &aring; sende brev og litt penger hjem. Men etter at USA kom med i krigen, ble nesten all kontakt umulig. R&oslash;de Kors-brev var et unntak. De kunne sendes b&aring;de inn og ut av Norge, men kunne ikke v&aelig;re mer enn 25 ord. Dermed inneholdt de fleste brevene ord om at man levde og savnet hverandre.
Et livstegn var likevel sv&aelig;rt kj&aelig;rkomment. I de nazi-kontrollerte avisene i Norge ble det stadig rapportert om tyske ub&aring;ter som senket allierte handelsskip. Frykten var hele tiden at det var skipet som &laquo;sin&raquo; sj&oslash;mann seilte p&aring; som ble rapportert senket. De f&oslash;rste m&aring;nedene av krigen ble opplysninger om senkninger og d&oslash;d formidlet &aring;pent og ganske raskt hjemme til Norge. Av sikkerhetsmessige grunner ble slike opplysninger etter hvert holdt mer tilbake. D&oslash;dsbudskap tok ofte lang tid &aring; komme frem. Mange ble formidlet fra Storbritannia via Sverige f&oslash;r en lokal prest brakte beskjeden. Andre fikk beskjed fra rederiet. Men meldinger om sj&oslash;folk som omkom var ofte usikre. Flere fikk d&oslash;dsbudskap som senere viste seg &aring; ikke stemme. Andre fikk f&oslash;rst under freden i mai 1945 vite at ens kj&aelig;re hadde omkommet under krigen.
Lisen Gundersens mann var 2.styrmann om bord, hun sier: &laquo;Det verste var ventingen&nbsp;p&aring; &aring; f&aring; vite hva som hadde skjedd med mannen min. Vi fikk vite at b&aring;ten var godt ned. En dag vikk vi beskjed om at han var omkommet. Neste dag at han kanskje hadde overlevd. Det var en p&aring;kjenning inntil vi fikk endelig beskjed fra rederiet.&raquo; Kilde: Hjeltnes 1997: s. 431.
Selv om det aller viktigste for de der hjemme var hvordan det gikk med dem de var glad i ute p&aring; verdenshavene, handlet de daglige bekymringene seg for mange om hvordan de skulle f&aring; endene til &aring; m&oslash;tes. Sj&oslash;mannskonene var i fredstid vant til &aring; klare seg alene over lengre tid, mens mannen kunne v&aelig;re borte i m&aring;neder og &aring;r. Denne erfaringen og kunnskapen kom godt med i en krigstid som skulle bli veldig krevende p&aring; mange m&aring;ter.&nbsp;
Lisen Gundersen forteller om slitet i krigs&aring;rene. &laquo;Det var tider hvor jeg ikke visste hvordan vi skulle klare oss, med utgifter til husleie og str&oslash;m. Vi hadde et lite jordstykke hvor vi dyrket poteter og gr&oslash;nnsaker. Fisk fikk vi gjennom familien.&raquo; Kilde: Hjeltnes 1997: s. 431.
Til sammen stod 10 700 familier uten forbindelse med sin fors&oslash;rger i april 1940. P&aring; den tiden var normalen at mannen var i jobb, mens konen passet hjemmet. Derfor ble det under okkupasjonen satt i gang mange tiltak b&aring;de i Norge og utenlands for &aring; hjelpe sj&oslash;mannsfamiliene &oslash;konomisk.&nbsp;
I fredstid var det vanlig at et s&aring;kalt familietrekk ble gjort fra sj&oslash;mannens hyre og betalt ut direkte fra rederiet til kona eller andre som sj&oslash;mannen fors&oslash;rget hjemme. Da Tyskland okkuperte Norge, fortsatte rederiene i Norge &aring; betale ut familietrekk som l&aring;n fram til sommeren 1940 da flere rederier fikk likviditetsvansker. For &aring; sikre at minst 60% av disse utbetalingene kunne fortsette, vedtok Administrasjonsr&aring;det en statlig l&aring;neordning for rederiene. En ny liknende ordning ble vedtatt av NS-styret i 1942, som sikret at rederiene kunne betale ut familietrekk-l&aring;n krigen ut. Et problem som tidlig utviklet seg var at familier hvor fors&oslash;rgeren var avm&oslash;nstret, krigsforlist eller d&oslash;d, mistet familietrekket. I desember 1940 ble det dermed rapportert at: &laquo;Sj&oslash;folkenes familier er i mange tilfeller d&aring;rligere stillet enn de forsorgsunderst&oslash;ttede.&raquo; Mange familier m&aring;tte da ogs&aring; f&aring; hjelp fra forsorgen, datidens NAV.&nbsp;
Denne n&oslash;den var en viktig grunn til at Sj&oslash;mannshjelpen ble etablert v&aring;ren 1941, for &aring; gi st&oslash;tte til familier som ikke klarte seg &oslash;konomisk. Organisasjonen var under konstant mistanke fra okkupasjonsmakten, som forb&oslash;d &aring; gi penger til familier til sj&oslash;folk som hadde f&aring;tt medaljer. Enslige under 40 mistet ogs&aring; st&oslash;tte. Dermed ble en illegal del av Sj&oslash;mannshjelpen opprettet, for &aring; gi st&oslash;tte til disse gruppene. Fra Sverige str&oslash;mmet det ogs&aring; millioner av kroner i hjelp til vanskeligstilte sj&oslash;mannsfamilier fra organisasjonen Svenska Norgeshj&auml;lpen og fra den norske regjeringen i London. I 1945 var det 10.000 familier som mottok st&oslash;tte fra Sj&oslash;mannshjelpen. Det er ingen tvil om at sj&oslash;mannsfamiliene hadde store &oslash;konomiske problemer gjennom krigs&aring;rene. Men hjelpen som ble gitt s&oslash;rget for bedre levek&aring;r for flere titallstusen mennesker.
Da andre verdenskrig tok slutt i 1945, kunne ikke alle sj&oslash;folkene reise hjem. F&oslash;rst m&aring;tte de erstattes med sj&oslash;folk som hadde v&aelig;rt hjemme under krigen. Dermed var det mange som ikke kom hjem igjen f&oslash;r i 1946 og 1947. N&aring;r krigen endelig var over, m&aring; dette ha v&aelig;rt en vanskelig ventetid for de som ventet p&aring; en s&oslash;nn, datter, ektemann eller andre kj&aelig;re som hadde seilt ute.
Flere tusen familier opplevde &aring; ikke f&aring; hjem sin krigsseiler, fordi han eller hun d&oslash;de under krigen. Dersom dette skjedde i et krigsforlis, skulle de p&aring;r&oslash;rende i tillegg til pensjon, motta 10&nbsp;000 kroner. Bruken av disse midlene m&aring;tte imidlertid godkjennes, som var en ydmykende ordning for voksne mennesker &aring; v&aelig;re underlagt. I tillegg til &aring; s&oslash;rge over tapet av en far eller ektemann, slet mange med en sv&aelig;rt vanskelig &oslash;konomisk tilv&aelig;relse gjennom etterkrigstiden. T&oslash;ft var det ogs&aring; p&aring; mange m&aring;ter for kvinner som i 1945 opplevde at mannen deres under krigen hadde stiftet ny familie i utlandet, med hjemmel i den s&aring;kalte Bigamiloven
Det kunne ogs&aring; bli &oslash;konomiske vanskeligheter for de som fikk sin krigsseiler hjem. Det kunne v&aelig;re lang ventetid for at Staten skulle regne ut hvor mye sj&oslash;mannen hadde betalt inn av skatt og familietrekk under krigen og hvor mye hans kone hadde f&aring;tt utbetalt i l&aring;n samtidig. Ventingen kunne sette livet p&aring; pause eller tvinge sj&oslash;mannen ut p&aring; sj&oslash;en igjen.
Hjemvendte krigsseilere opplevde ofte manglende forst&aring;else i det norske samfunnet. De erfarte at innsatsen og farene de var utsatt for ble undervurdert. Det var ikke bare samfunnet, men ogs&aring; koner og barn som slet med &aring; &laquo;forst&aring;&raquo; den hjemkomne krigsseileren &ndash; og motsatt. De som hadde v&aelig;rt hjemme og de som hadde v&aelig;rt ute, manglet felles erfaringer og referanserammer fra krigstiden. Det kunne bli en motsetning mellom utefront og hjemmefront innenfor husets fire vegger. Dessuten m&aring;tte b&aring;de kone og barn bli kjent med en ektemann og far p&aring; nytt. Etter 5 til 8 &aring;rs atskillelse ble det vanskelig for mange.
&laquo;Det stod en vilt fremmed mann og sa han var faren min.&raquo; Sitat fra Jorun Aaltvedt etter 6 &aring;rs adskillelse. Kilde: Hjeltnes 1997: s. 445
&laquo;Jeg spurte en gang min mor om hun hadde v&aelig;rt i tvil om hun skulle gifte seg med min far da han kom hjem i 1945 etter sju &aring;rs adskillelse. Hun virket ubekvem med sp&oslash;rsm&aring;let og n&oslash;lte. I stedet for &aring; svare ja eller nei, sa hun at hun ikke kunne svikte ham, for hun s&aring; at han var skadet av krigen. Hun sa det ikke rett ut, men det hun mente, var at han trengte henne.&raquo; Kilde: Berit Richard: Mamma s.80
Flere krigsseilere vendte hjem med fysiske skader, men langt flere med psykiske ettervirkninger. De kunne komme f&oslash;rst 20 &aring;r senere gjennom det som fikk betegnelsen &laquo;Krigsseilersyndromet&raquo;, en form for det vi i dag kaller PTSD. Mange krigsseilere har fortalt i ettertid at det &aring; ha &laquo;en god kone&raquo; var det som reddet dem og hjalp dem &aring; h&aring;ndtere traumene. Hvilke f&oslash;lger det fikk for kone og barn &aring; leve med en traumatisert krigsseiler har vi mindre kunnskap om. Men mange har i ettertid fortalt om et vanskelig liv. De fortjener ogs&aring; en synlig plass i minnet om krigsseilernes historie.
Kilder:
Farsunds avis, 18.11.1940,&nbsp;
Hjeltnes, G. (1995).&nbsp;Handelsfl&aring;ten i krig 1939&ndash;1945, bd. 3,&nbsp;Sj&oslash;mann: Lang vakt. Gr&oslash;ndahl/Dreyer.
Hjeltnes, G. (1997).&nbsp;Handelsfl&aring;ten i krig 1939&ndash;1945, bd. 4,&nbsp;Krigsseiler: Krig, hjemkomst, oppgj&oslash;r. Gr&oslash;ndahl/Dreyer.
Pettersen, L. (1992).&nbsp;Handelsfl&aring;ten i krig 1939&ndash;1945, bd. 5,&nbsp;Hjemmefl&aring;ten: Mellom venn og fiende. Gr&oslash;ndahl/Dreyer.
Sj&oslash;mannshjelpens arkiver, Nasjonalarkivet.
Rickhard, B. (2020).&nbsp;Det var hjem vi sj&oslash;folk skulle: 15 samtaler med krigsseilerbarn. Forlaget Oktober.
Rickhard, B. (2025).&nbsp;Mamma: en kvinne i krig. Bokhuset forlag.
Denne artikkelen er skrevet av Bj&oslash;rn Tore Rosendahl (ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter) og sist revidert 05.06.2026. Den ble originalt skrevet for <a href="https://www.farsund.kommune.no/tjenester/kultur-idrett-og-fritid/make-waves/plakett-3-de-der-hjemme-krigsseilernes-familier/de-der-hjemme-krigsseilernes-familier/">Farsund kommune</a> i forbindelse med avdukingen av en plakett ved utstillingen&nbsp;Make Waves. Hentet med tillatelse.

De der hjemme - krigsseilernes familier

Lengtende familie venter spent på at hvalkokeriet Sir James Clark Ross skal komme hjem til Sandefjord sommeren 1945.

Da Tyskland okkuperte Norge april 1940, ble handelsfl&aring;ten delt i to. St&oslash;rsteparten av tonnasjen og sj&oslash;folkene var i utefl&aring;ten, og endte opp med &aring; seile for de allierte. Men mange skip og sj&oslash;folk forble i Norge etter invasjonen, og i Krigsseilerregisteret er disse kategorisert med hjemmefl&aring;ten som fl&aring;tetilh&oslash;righet. Disse sj&oslash;folkene ble tvunget til &aring; seile for Tyskland og bidra til deres krigf&oslash;ring, men samtidig var de sentrale i &aring; holde det sivile livet langs norskekysten g&aring;ende. Hjemmeseilerne opplevde b&aring;de okkupasjon og krigsseilas. I denne artikkelen beskriver vi hva hjemmefl&aring;ten var, og begrunner hvorfor vi velger &aring; kategorisere det som en egen fl&aring;tetilh&oslash;righet i Krigsseilerregisteret.
Seilingstvang fra Tyskland
Det var minst 13&nbsp;000 sj&oslash;folk i det som ble hjemmefl&aring;ten da Tyskland invaderte Norge april 1940. Mange av disse sj&oslash;folkene &oslash;nsket &aring; m&oslash;nstre av siden det var krigstid. Tyskland var imidlertid avhengig av &aring; bemanne fl&aring;ten, s&aring; de innf&oslash;rte arbeidsplikt og forb&oslash;d sj&oslash;folk &aring; endre yrke. Fra h&oslash;sten 1943 kunne politifolk for eksempel tvinge sj&oslash;folk om bord skip (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=249">Pettersen, 1995, s. 247</a>). Allikevel var det flere sj&oslash;folk som r&oslash;mte, typisk til Sverige og Storbritannia. Dette ble sl&aring;tt hardt ned p&aring; av okkupasjonsmakten, blant annet gjennom represalier mot sj&oslash;folkenes familier (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=263">s. 260-270</a>).
Selv om hjemmefl&aring;ten representerte halvparten av norske skip, besto den bare av 15% av dens tonnasje (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=63">s. 60</a>). De fleste fart&oslash;yene i hjemmefl&aring;ten var alts&aring; ganske sm&aring;.
Angrep fra de allierte
Hjemmefl&aring;ten var Norges farligste arbeidsplass under okkupasjonen, og spesielt mot slutten av krigen led fl&aring;ten av enorme tap av b&aring;de skip og liv (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=351">Pettersen, s. 348</a>). Siden mange av skipene i hjemmefl&aring;ten var en del av Tysklands krigs&oslash;konomi, ble de om til m&aring;l for allierte bombefly, ub&aring;ter og krigsskip. De allierte oppfordret sj&oslash;folkene til &aring; la v&aelig;re &aring; seile, blant annet ved &aring; slippe flyveblad over Norge (<a href="https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=337">s. 335</a>).
Hvis sj&oslash;folkene i hjemmefl&aring;ten seilte for Tyskland, hvorfor er de registrert i Krigsseilerregisteret?
Selv om hjemmefl&aring;ten var viktig for Tysklands krigf&oslash;ring, var den like viktig for det sivile livet langs norskekysten. Historikeren Edvard Bull skreiv om hjemmefl&aring;ten: &laquo;Om skipene brakte malm og fisk til Tyskland, kom de tilbake med korn og kull [til Norge]. Om de fraktet b&aring;de soldater, v&aring;pen og andre krigsviktige transporter langs kysten, skaffet de ogs&aring; mat og kl&aelig;r til kystfolket,&raquo; (<a href="https://www.nb.no/items/86ef6334bfe9587329b574b8d9f829b8?page=383">Bull,1995, s. 380</a>).
Imidlertid er det viktig &aring; huske at sj&oslash;folkene i hjemmefl&aring;ten ikke n&oslash;dvendigvis seilte frivillig, men heller grunnet press fra Tyskland. Sj&oslash;folkene i hjemmefl&aring;ten var ogs&aring; en sv&aelig;rt sammensatt gruppe. Her var det folk som gjorde motstand mot okkupasjonen; folk som var aktive i NS og samarbeidet med okkupasjonsmakten; og folk som bare &oslash;nsket &aring; holde hodet nede og skaffe penger og mat til seg selv eller familien i en krevende tid.
Etter krigen har krigsseilerne i hjemmefl&aring;ten f&aring;tt enda mindre anerkjennelse enn de i utefl&aring;ten. Mange av utefl&aring;tens krigsseilere anerkjente heller ikke hjemmeseilerne som krigsseilere, blant annet ved at de ikke fikk lov til &aring; organisere seg i Norges krigsseilerforbund.
Hjemmeseilerne opplevde krigen p&aring; en annen m&aring;te enn de i utefl&aring;ten, b&aring;de i hvilke farvann de seilte i og hvilke land de seilte for. I tillegg s&aring; er det mye vi ikke vet om hjemmeseilerne, b&aring;de i forhold til antall sj&oslash;folk og deres opplevelser. Gjennom &aring; dokumentere arbeidet deres i Krigsseilerregisteret vil vi l&aelig;re mer.
Alle sj&oslash;folk som seilte p&aring; skip i hjemmefl&aring;ten i perioden 9. april 1940-8. mai 1945 er derfor koblet til fl&aring;tetilh&oslash;righeten &laquo;Hjemmefl&aring;ten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945&raquo;.
For &aring; se en oversikt over alle fl&aring;tetilh&oslash;righetene i Krigsseilerregisteret, trykk <a href="https://krigsseilerregisteret.no/artikkel/328094">her</a>.
Litteratur:
Bull, Edvard. Norges historie, bind 13: Klassekamp og fellesskap 1920-1945. Oslo: Cappelen, 1995.
Pettersen, Lauritz. Handelsfl&aring;ten i krig, bind 5: Hjemmefl&aring;ten: mellom venn og fiende. Oslo: Gr&oslash;ndahl Dreyer, 1995.
Denne artikkelen er sist endret 16.06.2026 og er skrevet av Eirik Solg&aring;rd Jakobsen.

Flåtetilhørighet: Hjemmeflåten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945

Kristiansand, Norge 1944-09-11. En tysk minesveiper angripes av allierte fly utenfor Kristiansand. Miner, allierte fly og marine var også en trussel for den norske hjemmeflåten som seilte langs kysten av Norge.

Kristiansand, Norge 1944-09-11. En tysk minesveiper angripes av allierte fly utenfor Kristiansand. Miner, allierte fly og marine var også en trussel for den norske hjemmeflåten som seilte langs kysten av Norge.. Copyright: Copyright expired - public domain / Australian War Memorial

Fl&aring;tetilh&oslash;righeter er Krigsseilerregisterets m&aring;te &aring; kategorisere de ulike sj&oslash;folks type tjeneste under andre verdenskrig. Dette m&aring; ikke ses p&aring; som en offisiell definisjon, men en praktisk m&aring;te &aring; systematisere informasjon p&aring;. I denne artikkelen beskriver vi hvorfor Norsk handelsfl&aring;te i n&oslash;ytral fart 1939-1940 er definert som en egen fl&aring;tetilh&oslash;righet i Krigsseilerregisteret.
Den norske historien om andre verdenskrig starter tradisjonelt med den tyske invasjonen 9. april 1940, men sj&oslash;folk p&aring; norske skip hadde p&aring; det tidspunktet seilt i krigsfarvann helt siden krigsutbruddet 1. september 1939. Denne gruppen krigsseilere seilte i det vi kaller &laquo;N&oslash;ytral fart&raquo;, og perioden har blitt kjent som &laquo;den glemte krigen&raquo;.
Den glemte krigen
Da andre verdenskrig br&oslash;t ut h&aring;pte den norske regjeringen &aring; gjenta n&oslash;ytralitetspolitikken fra f&oslash;rste verdenskrig. Den hadde v&aelig;rt vellykket da, samtidig som to tusen sj&oslash;folk hadde mistet livet og 900 skip hadde g&aring;tt tapt. Fram til den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 hadde regjeringen fors&oslash;kt &aring; holde landet utenfor krigen, som en n&oslash;ytral part. Allerede samme dag som krigsutbruddet opplevde sj&oslash;folk om bord det norske skipet <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/3840" target="_blank" rel="noopener">D/S Bj&oslash;rnvik</a> krigen p&aring; n&aelig;rt hold, under det tyske bomberegnet i Gdynias havn i Polen. Totalt 58 norske skip ble senket i krigsforlis i n&oslash;ytral fart. F&oslash;rste skip gikk tapt 13. september, kun dager etter krigsutbruddet. Siden dette har v&aelig;rt lite omtalt har perioden fra september 1939 til 8. april 1940 blitt kalt &laquo;den glemte krigen&raquo;.
Konvoiering
En erfaring fra f&oslash;rste verdenskrig var at konvoiering var det eneste effektive midlet mot ub&aring;tangrep. Norske redere var i starten skeptiske til &aring; delta i de allierte konvoiene. Man ville ikke bryte n&oslash;ytraliteten, Nazi-Tyskland kom ogs&aring; med advarsler om at alle skip i allierte konvoier var fiendtlige. I begynnelsen av november 1939 startet den britiske marinen &aring; eskortere handelsskip mellom Methil, Skottland og Bergen. Det var f&oslash;rst rundt juletider 1939 at norske skip, etter &aring; ha opplevd store tap, startet &aring; delta i konvoiene.
Hvorfor er norsk handelsfl&aring;te i n&oslash;ytral fart kategorisert som en egen fl&aring;te i krigsseilerregisteret?
N&oslash;ytral fart 1939-1940 skiller seg fra hjemmeseilerne og uteseilerne p&aring; flere vis. Det var ingen arbeidsplikt eller tvang og de aller fleste var klar over risikoen med &aring; seile. Samtidig var det nok flere som ikke hadde andre alternativer for &aring; skaffe seg en inntekt. Det ble ogs&aring; innf&oslash;rt krigsrisikotillegg som gjordet det mer attraktivt &aring; seile. Det er derfor valgt &aring; kategorisere dette som en egen fl&aring;te i Krigsseilerregisteret. Alle sj&oslash;folk som seilte p&aring; norske skip i perioden 1. september 1939-8. april 1940 er derfor koblet til fl&aring;tetilh&oslash;righeten Norsk handelsfl&aring;te i n&oslash;ytral fart 1939-1940.
Les mer om de norske skip som gikk tapt i n&oslash;ytral fart ved &aring; trykke <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/1102356" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
For &aring; se alle fl&aring;tetilh&oslash;righetene i Krigsseilerregisteret trykk <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/328094">her</a>.
Litteraturliste:
Thowsen, Atle., Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945: Nortraship, profitt og patriotisme, bind 1 av 5, Oslo, Gr&oslash;ndahl Dreyer, 1992.
Denne artikkelen er sist endret 8.8.2025 og er skrevet av Ole J&oslash;rgen S. Abrahamsen og &Oslash;ivind Rogstad.

Flåtetilhørighet: Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940

M/S Høegh Silverstar og M/S Høegh Transporter side om side 22 juli 1939 i Vancouver. Høegh Transporter var en av de norske skipene som krigsforliste under "den glemte krigen".

M/S Høegh Silverstar og M/S Høegh Transporter side om side 22 juli 1939 i Vancouver. Høegh Transporter var en av de norske skipene som krigsforliste under "den glemte krigen".. Copyright: Ukjent fotograf / Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Ved krigens utbrudd var det 27&nbsp;000 sj&oslash;folk i utefl&aring;ten, og av disse var 3&nbsp;246 utenlandske. Den st&oslash;rste nasjonaliteten var kinesisk med over 1&nbsp;000 kinesiske sj&oslash;folk ved krigens utbrudd. Til tross for deres viktige bidrag i handelsfl&aring;ten og krigen, ble de behandlet mye d&aring;rligere enn norske og europeiske krigsseilere.
De kinesiske krigsseilerne, i likhet med de norske, hadde sitt heimland (delvis) okkupert, og det var vanskelig for dem &aring; returnere til sine kj&aelig;re heime. Merkelig nok s&aring; appellerte ikke norske myndigheter til denne felles kampen for frigj&oslash;ring for &aring; skape bedre samhold mellom kinesiske og norske krigsseilere. Kinesiske sj&oslash;folk ble sett p&aring; som billig arbeidskraft, ikke som samarbeidspartnere. For skip som seilte i Asia var det vanlig med et stort flertall av kinesisk mannskap med norske offiserer som styrte skipet.
F&oslash;r krigen var det vanlig &aring; m&oslash;nstre p&aring; kinesiske sj&oslash;folk uten &aring; registrere navnene deres, og dette ble en utfordring hvis et skip sank. Et godt eksempel p&aring; dette er D/S Hai Tung som ble senket av en japansk ub&aring;t i 1941. Om bord var det 44 kinesiske sj&oslash;folk og Nortraship fors&oslash;kte forgjeves &aring; finne navnene deres for &aring; gi beskjed til p&aring;r&oslash;rende etter krigen. Selv i dag vet vi ikke navnene deres. I Krigsseilerregisteret har vi registrert totalt 2&nbsp;395 kinesiske sj&oslash;folk, men dette tallet er trolig mye h&oslash;yere i virkeligheten, siden det er s&aring; mange sj&oslash;folk vi ikke vet navnene p&aring;.
I protest mot d&aring;rlig l&oslash;nnsvilk&aring;r og behandling, gikk mange kinesere i streik, og spesielt i 1942 ble dette et problem om bord norske og allierte handelsskip. Streikene f&oslash;rte til &oslash;kt l&oslash;nn for kinesere, men denne var fortsatt mye lavere enn Europeisk l&oslash;nn. P&aring; norske handelsskip &oslash;kte l&oslash;nna for kinesere fra 47 NOK til 314 NOK i m&aring;neden, mens norsk l&oslash;nn for samme stilling var 536 NOK i m&aring;neden.
P&aring; grunn av konflikter og &oslash;kte l&oslash;nninger ble kinesiske sj&oslash;folk rekruttert i mindre grad, og norske myndigheter begynte bevisst &aring; fase dem ut av handelsfl&aring;ten. Antall kinesiske krigsseilere gikk fra rundt 1&nbsp;000 i 1940 til 200-300 i 1945. Dette til tross for at den totale andelen utenlandske sj&oslash;folk &oslash;kte fra 12% til 25% i samme periode. Det var ikke bare kinesiske sj&oslash;folk som ble faset ut, men ogs&aring; andre &laquo;ikke-hvite&raquo;.
Nortraship anbefalte f.eks. i 1943 at man heller burde ansette ufagl&aelig;rte canadiere enn folk fra Honduras: &laquo;&hellip; om enn ikke disse siste utmerker seg ved noen dyktighet, s&aring; er de iallfall hvite og en t&oslash;r i forbindelse med raseproblemet minne om at det allerede p&aring; et par skip med besetning av blannet rase har v&aelig;rt till&oslash;p til vanskeligheter&raquo; (Nortraship-notat, 14. august 1943).
For oss i dag blir denne forskjellsbehandlingen, med koblinger til rasisme, ironisk med tanke p&aring; at Norge var i krig med nazistiske Tyskland. Men denne motsetningen var ikke like &aring;penbar under selve krigen, i stor grad fordi forskjellbehandlingen eksisterte lenge f&oslash;r 1939, og ville fortsette etter 1945 ogs&aring;.
I alt s&aring; omkom minst 253 kinesiske krigsseilere i krigsforlis i den norske handelsfl&aring;ten. Til tross for den tydelige forskjellsbehandlingen var kinesiske og andre utenlandske krigsseilere en sentral del av den norske utefl&aring;ten under krigen. Deres innsats er viktig &aring; huske.
Litteratur og videre lesing:
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore (red.) <a href="https://arkivet.no/produkt/de-var-ogsa-krigsseilere/">De var ogs&aring; krigsseilere. Omkomne utenlandske sj&oslash;folk p&aring; norske skip under andre verdenskrig</a>. Stiftelsen Arkivet (2015).
Rosendahl, Bj&oslash;rn Tore (PhD-avhandling, 2017). <a href="https://www.researchgate.net/publication/324835396_Seafarers_or_war_sailors_The_ambiguities_of_ensuring_seafarers'_services_in_times_of_war_in_the_case_of_the_Norwegian_merchant_fleet_during_the_Second_World_War">&laquo;Not in the same boat? Chinese seamen in the Norwegian Merchant Fleet during the Second World War&raquo; &amp; &laquo;How to secure the participation of a foreign civilian workforce in times of war&raquo;</a>.&nbsp;
Denne artikkelen er sist revidert 22.06.2026 og er skrevet av Eirik Solg&aring;rd Jakobsen. Den var tidligere publisert p&aring; Facebook 18.02.2026 ifm. kinesisk nytt&aring;r.

Kinesiske krigsseilere i Nortraships flåte

Mannskapsbilde av D/S "Woolgar", som hadde en betydelig andel kinesiske sjøfolk om bord under krigen. Da skipet forliste i 1942, overlevde 6 av 7 europeere livbåtseilasene, men bare 1 av 32 kinesere

Mannskapsbilde av D/S "Woolgar", som hadde en betydelig andel kinesiske sjøfolk om bord under krigen. Da skipet forliste i 1942, overlevde 6 av 7 europeere livbåtseilasene, men bare 1 av 32 kinesere. Copyright: Ukjent fotograf / Anne Lise Smith

Krigsseilerregisteret har med st&oslash;tte fra Arkivverket og sammen med NRK n&aring; sett informasjon om hvor de norske Nortraship-skipene seilte sammen med informasjon om n&aring;r sj&oslash;folkene var om bord de ulike skipene. P&aring; Krigsseilerregisteret er hver enkelt krigsseilers reise visualisert under "reise"-fanen p&aring; personprofiler, mens NRK har laget en artikkel hvor vi gjennom Trygve Laheims historie kan se den samlede innsatsen visualisert. Trykk <a href="https://www.nrk.no/dokumentar/xl/krigsseilernes-farefulle-reiser-1.16995060" target="_blank" rel="noopener">her</a> for &aring; lese artikkelen p&aring; NRK.

Krigsseilernes farefulle reiser

Nortraship-skipenes reiser under andre verdenskrig visualisert.

Nortraship-skipenes reiser under andre verdenskrig visualisert.. Copyright: NRK

Kvinnene i Nortraships flåte

På bildet ser en admiral Ritchie foreta dekoreringen. Skipets kaptein sees ved siden av Margit. Til høyre for admiral Ritchie finner en den norske konsul i Liverpool, Johan Vogt, som foretok dekoreringen fra norsk side.

På bildet ser en admiral Ritchie foreta dekoreringen. Skipets kaptein sees ved siden av Margit. Til høyre for admiral Ritchie finner en den norske konsul i Liverpool, Johan Vogt, som foretok dekoreringen fra norsk side.. Copyright: Ukjent fotograf / Riksarkivet, PA-1209 NTBs krigsarkiv, Uf-123

Da andre verdenskrig begynte 1. september 1939 var Laurits Knutsen (f. 1893) skipsf&oslash;rer p&aring; M/S Britta, mens Borghild (f. 1891) arbeidet som husmor p&aring; fulltid i Kristiansand.
Desember 1939 var Britta p&aring; vei fra Antwerpen, Belgia til Curacao i Karibia. Bare noen dager etter avreisen h&oslash;rte Laurits og mannskapet et enormt smell fra maskinrommet. Skipet var torpedert, og sj&oslash;en flommet inn. Laurits og de overlevende satt livb&aring;tene til sj&oslash;s, og derfra kunne de se Britta synke raskt nedover i sj&oslash;en med akterenden f&oslash;rst. Det tok bare ti minutter f&oslash;r heile skipet var under vann. De ble seinere plukket opp av en belgisk fiskeb&aring;t. Seks sj&oslash;folk ble drept i angrepet.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/320524">Norge var n&oslash;ytral de f&oslash;rste syv m&aring;nedene av andre verdenskrig</a>, som landet hadde v&aelig;rt under f&oslash;rste verdenskrig. Allikevel var det livsfarlig &aring; seile i utenriksfart. 58 norske skip forliste, og nesten 400 sj&oslash;folk ble drept i perioden vi ofte kaller &laquo;den glemte krigen&raquo;.
Fire m&aring;neder etter krigsforliset &ndash; 9. april 1940 &ndash; invaderte Tyskland Norge. For Borghild og d&oslash;trene hennes ble dette et slags dobbelsjokk. Ikke bare var heimlandet deres n&aring; under angrep og p&aring; vei mot okkupasjon av nazister, men i tillegg mistet de kontakten med og inntekten fra Laurits.
De var ikke aleine om dette dobbelsjokket. <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/1429371">10&nbsp;700 familier mista kontakten med fors&oslash;rgeren sin april 1940.</a> P&aring; grunn av det tradisjonelle kj&oslash;nnsdelte arbeidsmarkedet p&aring; denne tiden, arbeidet de fleste kvinner som ul&oslash;nnede husm&oslash;dre p&aring; fulltid. Sj&oslash;mannskonene ble n&aring; avhengig av &aring; skaffe seg mat og kl&aelig;r p&aring; andre m&aring;ter. Det ble delt ut rasjoneringskort for diverse matvarer, som poteter, mel og br&oslash;d, kaffeerstatning, s&aring;pe og for klesplagg. Gjennom krigen ble det ogs&aring; startet flere fond og hjelpeaksjoner, b&aring;de frivillige og statlige, for &aring; gi st&oslash;tte til sj&oslash;folksfamiliene. Allikevel, &aring; berge seg selv og familien sin gjennom krigen, krevde en enormt innsats fra sj&oslash;mannskonene selv, inkludert Borghild. If&oslash;lge historiker Guri Hjeltnes var de sentrale i &aring; holde lokalsamfunnene g&aring;ende mens mennene seilte i utefl&aring;ten.
Siden februar 1940 var Laurits m&oslash;nstret p&aring; som skipsf&oslash;rer p&aring; et nytt skip, M/T Barbro, et tankskip som frakta bensin til Storbritannia. P&aring; en reise i konvoi fra Canada til Storbritannia september 1941 ble konvoien angrepet av fem tyske ub&aring;ter. Barbro ble truffet av en torpedo, og bensinlasten tok fyr. Sj&oslash;folkene p&aring; andre skip i konvoien kunne se Barbros mannskap l&oslash;pe fortvilet i flammene. Men det var ikke mulig &aring; hjelpe dem. Flere av Barbros mannskap fors&oslash;kte &aring; hoppe over bord, men bensinen og flammene hadde spredt seg til sj&oslash;s. Det brennende havet var minst like d&oslash;delig som det brennende skipet.
Eskorteskipene fors&oslash;kte &aring; n&aelig;rme seg Barbro, men det var for seint. Heile besetningen, inkludert Laurits, d&oslash;de i flammene 20. september 1941.
En stund seinere fikk Borghild den tragiske nyheten at Barbro var senket, og at heile mannskapet trolig var drept. I 1941 var det fortsatt ingen ende i sikte for krigen, og det kunne se ut som Tyskland kom til &aring; vinne. Nyheten om at Laurits trolig var d&oslash;d, krigssituasjonen og de vanskelige levek&aring;ra i okkupasjon m&aring; ha gjort dette til en utrolig vanskelig tid for Borghild og hennes d&oslash;tre. Borghild gikk til R&oslash;de Kors for &aring; finne informasjon om Laurits&rsquo; skjebne.
Vondt skulle plutselig bli verre for familien Knutsen. I mai 1944 fikk Borghild beskjed av SS at <a href="https://arkivet.no/det-tyske-sikkerhetspolitiet/">det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo)</a> kom til &aring; beslaglegge 1. etasjen i leiligheten deres. Vi vet ikke hva Sipo skulle bruke etasjen til, eller &aring;ssen livet til Borghild og barna ble p&aring;virka av at sikkerhetspolitiet var s&aring; tett p&aring;. Allikevel er det trygt &aring; anta at det var en stor p&aring;kjenning for huset &aring; bli invadert. Ikke bare var landet hennes okkupert av nazistene; n&aring; skulle ogs&aring; boligen hennes okkuperes av dem.
Sipo forlot leiligheten igjen september 1944. &Aring;tte m&aring;neder seinere var Norge et fritt land igjen, og p&aring; tross av sterk motvind kom Borghild seg gjennom krigen. Selv om det nok var en lettelse at krigen var over, m&aring; det ogs&aring; ha v&aelig;rt tungt da Borghild i juni 1945 fikk den endelige bekreftelsen fra opplysningskontoret i London at hennes mann var blitt drept i krigsforlis.
Men hennes strev sluttet ikke der, for etter krigen fulgte kampen om bedre krigspensjon, anerkjennelse av krigsseilernes innsats og sterkere rettigheter for krigsseilerenker. Allerede i 1945 ledet Borghild arbeidet med &aring; stifte Sj&oslash;mennenes Krigsenkeforening i Kristiansand. De mente at krigspensjonene for dem var adskillig lavere enn de for enker av fanger og milit&aelig;rfolk. I tillegg mente de at velferdsordninger som Nasjonalhjelpen og andre frivillige fond var preget av byr&aring;kratisk &laquo;skjemavelde&raquo;, og det tok lang tid f&oslash;r man fikk utbetalt st&oslash;tte og den oppsparte l&oslash;nna til sin avd&oslash;de sj&oslash;mann.
Borghild uttrykte ogs&aring; tydelig frustrasjon over m&aring;ten <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/319864">saken rundt Nortraships Sj&oslash;mannsfond</a> ble behandlet. Som mange andre krigsseilere og dere p&aring;r&oslash;rende, mente hun at pengene skulle utbetales individuelt til dem. Stortinget og H&oslash;yesterett var uenige og bestemte at de resterende pengene skulle plasseres p&aring; et fond som de mest trengende kunne s&oslash;ke til. Som krigsenke fra omkommet sj&oslash;mann med to d&oslash;tre, var Borghild blant de som faktisk kunne s&oslash;ke til fondet for st&oslash;tte, noe hun gjorde i 1949. I 1949 fikk 1510 innvilget sin s&oslash;knad til Sj&oslash;mannsfondet.
<a href="https://nva.sikt.no/registration/019c8ff42d2e-90e7a87e-f603-4939-a3b5-f70b13e3b53d">Mellom 1949 og 1997 ble det utbetalt 88 millioner kroner i st&oslash;tte og l&aring;n fra Nortraships Sj&oslash;mannsfond.</a>
Allikevel opplevde mange krigsseilere og deres n&aelig;rmeste, inkludert Borghild, denne saken som et symbol p&aring; den manglende anerkjennelsen krigsseilerne fikk etter krigen. For Borghild personlig, f&oslash;lte hun kanskje at innsatsen og livet som Laurits la ned var glemt av den norske offentligheten.
I 1972 kom det en oppreisning fra Stortinget for krigsseilerne i form av en &laquo;Ex gratia&raquo;-utbetaling til krigsseilerne og deres etterlatte, inkludert Borghild.
Borghild Knutsen d&oslash;de i 1979, 87 &aring;r gammel.
Litteratur og kilder:
<a href="https://nva.sikt.no/registration/019c8ff42d2e-90e7a87e-f603-4939-a3b5-f70b13e3b53d">Bj&oslash;rnseth, Annbj&oslash;rg Sagmo. &laquo;Et lavm&aelig;lt kapittel i krigsseilernes etterkrigshistorie: Nortraships Sj&oslash;mannsfonds praksis og krigsseilernes langvarige kamp om oppgj&oslash;r og anerkjennelse&raquo;. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2025.</a>
Hjeltnes, Guri. Handelsfl&aring;ten i krig, bind 4 &ndash; Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgj&oslash;r. Oslo: Gr&oslash;ndahl Dreyer, 1995.
Kildemateriale fra familien Knutsen delt med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
<a href="https://www.nb.no/items/ead2a2cc17e108136f0c5d2ad01ac35b?page=23">Seilasen videre &ndash; Agder krigsseilerforening 1968-1988. F&aelig;drelandsvennen trykkeri 1988.</a>
Denne artikkelen er sist endret 21.08.2026 og er skrevet av Eirik Solg&aring;rd Jakobsen.

Krigsseilerenka som overlevde både krig og fred

Borghild og Laurits Knutsen

Familien Knutsen: Borghild, Sofie, Inger og Laurits

Familien Knutsen: Borghild, Sofie, Inger og Laurits. Copyright: Privat / Delt med tillatelse

KrigsseilerregisteretEt digitalt monument som dokumenterer krigsseilerne

MÅNEDENS KRIGSSEILER

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

ARTIKKEL

Kart over forlis