Poolordningen

Oversatt fra avsnitt om poolordningen i Rosendahl, Bjørn Tore (2015) Patriotism, Money and Control: Mobilization of Norwegian Merchant Seamen during the Second World War, in Scandinavian Journal of History, Vol. 40, No. 2, 2015, Page 175-176:

"Norge, som de fleste andre Allierte land, valgte sivil verneplikt for sine sjøfolk fremfor militær verneplikt. Skipseiere innen Nortraship fryktet at krav om en poolordning ville komme som konsekvens av militær verneplikt. En poolordning ville sikre en daglig inntekt for sjøfolk mens de ventet på å bli hyret på et skip. Utgiftene av dette og den mulige fortsettelsen av en slik ordning etter krigen var årsaken til motvilligheten innen Nortraship. Ut fra sjømannsforbundets synspunkt ble dette imidlertid betraktet på motsatt vis, som en stor mulighet ikke bare i krigstid. En av årsakene til forbundets standpunkt, var at poolordningen ville inkludere et såkalt tørnsystem hvor de sjømenn som ventet lengst på hyre stod først i rekken for hyre. Dette var et gammelt krav fra sjømannsforbundene som ville overføre fra skipseiere til forbundene en stor del makt og innflytelse angående hyre av mannskap.

Ikke lenge etter forstod Nortraship at en poolordning kunne være et effektivt mobiliseringsverktøy, og den ble gradvis etablert. Fra 1942, så begynte sjømennene å få en slags godtgjørelse for å være klar til tjeneste og vente på hyre. Innen februar 1943 hadde en stabil norsk poolordning blitt etablert både i Storbritannia, USA og Canada.

Hovedformålet med poolordningen var å motivere norske sjøfolk til å forbli på norske skip. Men det er viktig å være klar over at den også utviklet seg som en naturlig konsekvens av en sterkere håndheving av vernepliktsreglene.

Sjømannsforbundet hadde argumentert for at en poolordning ville føre til bedre disiplin og at færre sjøfolk gikk glipp av deres skips avgang. Etterpå var det imidlertid forskjellige meninger om dette var det faktiske resultatet. Det virker mer sannsynlig at poolordningen bidro til å mobilisere flere norske sjøfolk til tjeneste, takket være de økonomiske fordelene som trakk sjøfolk inn i poolordningen. Ordningen innebar også sterkere grad av kontroll som ga arbeidsgiveren makt til å ekskludere såkalte "bad elements" fra "poolen". 185 norske sjøfolk ble eksludert på denne måten under krigen, og dette ble betraktet som et veldig hendig verktøy av representanter innen Nortraship også etter krigen.

Når det gjaldt de andre allierte nasjonene, så ble en poolordning for britiske sjøfolk på britisk jord etablert i mai 1941 som en konsekvens av at shippingindustrien ble inkludert in "the Essential Work Order" [som følge av ordren måtte alle kompetente arbeidere registrere seg hos myndighetene]. I USA ble utviklingen av en poolordning for allierte sjøfolk presset frem av de amerikanske myndighetene. Hvis de europeiske allierte nasjonene skulle få amerikansk støtte til å tvinge sjøfolk tilbake i tjeneste, så måtte sjøfolkene bli gitt en rettferdig behandling når de var i land i USA. Som et minimum så antydet dette en slags godtgjørelse. Storbritannia, Nederland, Canada og Norge svarte alle på disse kravene ved å etablere forskjellige typer poolordninger i USA. Igjen ser vi et eksempel på et mobiliseringsverktøy presset frem av en alliert nasjon og delt av andre allierte nasjoner".

Fra Hjeltnes, Guri (1997) Handelsflåten i krig. Bind 4: Krigsseiler. Krig, hjemkomst, oppgjør: Innføringen av poolordningen februar 1943 ga kontinuerlig betaling også i tiden på land (80 % av grunnhyren). Storbritannia, Canada og Nederland hadde også dette.