D/T Davanger

...

Fremstod skibets 1. styrmann som fremla følgende beretning fra torpederingen skrevet efter hukommelsen da skibets dagbøker blev borte.

...

Styrmannen henholdt sig i alle deler til sitt utdrag (beretning) ang. torpederingen, som blev oplest for bisitterne. Alt var iorden ombord oplyste han og ingen mangel ved skibets utstyr. Alle mann ombord utførte de ordre de fikk, og instruksjoner fra commodorskibet blev punktlig efterfulgt. Styrmannen meddelte at han kjendte til alle regler for seilads under convoi, og meddelte at siste båtmanøver var blitt holdt i La Guera, Venezuela. Alle livbåter var fullt utstyrt. Heller mer enn foreskrevet. Styrmannen mener at Kapteinen omkom på svømmeturen fra skibet på vei til livbåten. Styrmannen kastet sig i vannet sammen med kapteinen for å svømme til skibet. Såvidt styrmannen kunne huske var der 4 mann i livbåten da den kom på vannet. Kapteinen, styrmannen samt endel andre av skibets besetning kastet sig i vannet, men kun 8 nådde frem til livbåten og tatt op. Det var svær sjø og umulig å se hvor de andre blev av, men man håpet at en del kunne ha reddet sig op på flåter. Dessverre er op til dato ikke flere enn de 12 i båten kommet frem til lands. Det må derfor antas at de 18 der savnes er omkommet. Styrmannen oplyste at skibet, til å være tankskib, sank forbausende hurtig. Styrmannen opplyste at maskinen var akterut. Fra livbåten kunne man ikke se noget som fløt på vannet efter at skibet sank, da det var mørkt og heller ikke hørte man noget.

... som 1.ste vidne fremstod: Edvard Vangsnes, 2. styrmann ... Vidnet hadde frivakt da ulykken hendt og lå i sin lugar midtskibs, delvis avklædt. Han hadde redningsvest på. Han oplyste at alt var i den skjønneste orden ombord og han hadde god kjennskap til seilads i convoi, da kapteinen hadde gitt officerene beskjed om dette. Alle livbåter var i full orden, og båtmtanøver var holdt på reden ved La Guera. Alle ordre fra Commodoren blev punktlig utført. Torpedoen traff på st.b. side. Da vidnet kom på dekket var livbåten på poppen på st.b. side borte. Da han kom til sin båt som var st.b. båt blev både kapteinen og vidnet enige om at det var umulig at få ut denne båt, da sjøen stod over. Kapteinen og vidnet gikk til b.b. båt som da var nesten nedfiret. Vidnet hjalp til med å låre båten. Båten kom vel på vannet med 4 mann i. De andre blev stående ombord på mellembroen og dekket. Da båten kom på vannet måtte den øieblikkelig skyves fra skibssiden, for ikke å bli knust mot skibssiden. Alle som vidnet da kunne se hoppet i vannet med untagelse av kapteinen og styrmannen som var de siste til å forlate skibet. Vidnet og de andre måtte svømme til livbåten for å bli tatt op. Dette lykkedes imidlertid kun for 8 mann. Det var høi sjø og mørkt og det blåste sterkt og man kunne intet se. Vidnet tror ikke at nogen av de savnede er reddet. Der var 2 flåter: 1 på oppen og 1 på fordekket. Desuten var der 1 lett båt som stod inne på dekket i grabber.

Kapteinen hadde sagt til vidnet at han ikke trodde skibet ville synke så hurtig, dette trodde heller ikke vidnet, men da han forlot skibet stod sjøen allerede over poppen. Det var meget olje på sjøen fra skibet, og under svømmeturen fra skibet til livbåten, hadde vidnet svelget endel av denne, han hadde også fått olje i håret og på klærne. Han fortalte at en sjø kastet endel olje op i livbåten, så¨denne ble helt tilsvinet. Han mente imdlertid at denne olje muligens hadde bidratt til å holde ut under den svære påkjenning i livbåten, da de alle hadde lag av olje på hender og i ansiktet. Vidnet mente at tøiet i redningsvesten også var til stor hjelp for å holde varmen.

... som 2. vidne fremstod: Sigmund Malkenes ... Vidnet var 3. styrmann ombord og var vakthavende officer på broen da ulykken hendte. Han oplyste at der var 2 mann på broen, desuten kapteinen og rormannen. Vidnet så intet før torpedoen kom, da det var mørkt. s/t "Davanger" var lederskibet ved siden av commodorens skib, og var på st.b. side av commodorskibet. Torpedoen traff på st.b. side akterut ved maskinen. Alt var iorden ombord. Alle livbåter var fullt utrustet, og alle mann gjorde sin plikt. Vidnet tilhørte motorbåten men da den var ødelagt, gikk han til b.b. båt. Da han kom til båten var han med på låre båten i akterste talje. Vidnet måtte i vannet for å nå livbåten. Der var fire mann i båten da den kom på vannet. Vidnet meddelte videre at han hadde sett kapteinen hente skibets papirer og at han hadde kastet dem i båten, men efterat vidnet selv hadde hoppet i sjøen hadde han intet mer sett til kapteinen. Vidnet trodde at distansen fra skibet til livbåten var ca. 30 m.- Han oplyste videre at han anså det for rimelig at man hadde kappet fangelinen, da båten ellers kunne bli knust. 3. styrmann kjendte til alle regler og instruksjoner for seilads i konvoi. Mannskapet var ca. 7 døgn i livbåten.

Efter at "Davanger" var sunket, så man intet til andre båter, flåter eller lys.

... som 3. vidne fremstod Båtsmann Olav Tronshaug ... Vidnet var forut i messen da ulykken hendte, og var nylig kommet fra vakt. Med det samme det "smalt" gikk han inn i lugaren og fikk redningsvest på. Vidnet hørte til st.b. båt, som blev borte. Han løp derfor til b.b. båt, og stod på underbroen da dan blev låret. Han oplyste at han måtte hoppe i sjøen for å komme til livbåten. Han uttrykte sig forøvrig i overnsstemmelse med tidligere vidner. Alt var iorden ombord. Vidnet mente at maskinfolkene og en del av de som befant sig akterut blev drept da torpedoen eksploderte.

... som 4. vidne fremstod: Jacob Stormark, stuert ... Vidnet var i styrmannslugaren da ulykken hendte. Denne lugar var midtskibs. Han sprang ind i sin lugar da eksplosjonen inntraff og tok på redningsvest. Han oplyste at alt var iorden ombord og at alle livbåter varvel utstyrt. Stuerten tilhørte st.b. livbåt, men da denne var ødelagt, sprang han tilb.b. livbåt og hoppet i denne før den blev låret. Han oplyste at for å redde båten fra å bli knust, blev taljer og fangeliner kappet. Man fikk drivanker som var meget belemret med oljen som fløt på vannet, og som slo over båten. Vidnet og de tre andre i livbåten gjorde sitt yderste for å hale opp de som var hoppet i sjøen fra skibet.

Han hadde ellers intet å uttale.

..