D/S Hafthor

Beretning fremlagt av 1. styrmann Ivar Røsholdt

Fredag den 5. desember 1941 kl. 6.30 avgikk S/S "Hafthor" fra Singapore bestemt for Bangkok med en partlast stykkgods. Kl. 7.30 kvitterte lodsen og reisen fortsatte. Reisen forløp normalt med litt ostlig bris og smul sjø. Søndag den 7. kl. 14.45 var man på ca. 8o05' N og 10o32' O. 1ste styrmann Røsholdt som hadde vakt på broen, fikk da se en flåte av større og mindre skib ca. 8 kvartmil av om B.B. som styrte i motsatt retning S.S.O. Ved hjelp av langkikkert så han at der var 4 store lastebåter og 8 à 10 krigskib av forskjellig størrelse. Røsholdt underrettet kaptein Andersen som kom opp på broen. Da flåten var tvers, satte det siste krigskib plutselig kursen rett mot "Hafthor". Man heiste det norske flagg akter og kjenningssignalet midtskibs og slo "klar" i maskinen. Krigskibet viste seg snart å være en japansk jager. Den hadde signaler oppe om ikke å bruke den tråløse ellers blev "Hafthor" beskutt. "Hafthor" har imidlertid ikke trådløs. Man slo "sakte frat" og "stop" i maskinen. Jageren kom opp aktenom "Hafthor" og la seg til lovart (S.B. side) med alle kanoner rettet mot "Hafthor". Den satte båt ut og kom langs siden og en offiser og 7-8 mann kom ombord. Det kinesiske mannskap blev beordret oppstillet på akterdekk og alle offiserer (som er norske) på fordekk. Kapteinen var på broen og snakket med offiseren. Efter en halv times forløp gikk japanerne fra borde og kapteinen underrettet mannskapet om at man fikk en halv time til å gå i båtene. Alle 3 livbåter blev bemannet og satt på vannet og man rodde vekk fra skibet, klokken var da ca. 16.00. Ingen av befalet fikk noen av sine eiendeler med seg, men noen av kinerserne hadde litt tøi. Livbåtene rodde samlet i S.O.-lig retning mot nærmeste land til mørkets frembrudd, da man satte seil.- Vinden var O.S.O. lett bris med noen sjø. Så lenge man kunde se lå "Hafthor" med jageren tett ved. Straks før det blev mørket kom et fly fra vest, rett over båtene. Da det nærmet seg "Havthor" blev det beskutt av jageren og svinget da sydover og forsvant.-

I den ene livbåt var kaptein Andersen, 1ste maskinist Røstad og 11 kinesere. I den tredje båt var 2den styrmann Fredheim, 3dje maskinist Log og resten kinesere. Der var ialt 6 norske og 48 kinesere. Det var skyet, ingen måne og meget mørkt. I løpet av natten kom båtene fra hverandre og om morgenen så vi ingen av de andre. Vi forsøkte hele tiden å ligge ca. S.S.O. for å nå inn til britisk Malaya. Vi hadde vann og kjeks for lang tid og håpet å nå land på 3 à 4 dager. Vinden løiet efterhvert til svak bris med stadige regnbyger og vindblaff. Vi seilte hele tiden men brukte årene av og til. Den 9. ommorgenen fikk vi land i sikte forut og seilte mot dette. Vinden løiet helt av så vi rodde det meste av dagen. Ved mørkets frembrudd var vi kloss under land, men det var for mørkt til å finde landingsplass og vi hørte brenningen bryte kraftig mot lann. Vinden frisket endel og vi krysset hele natten utenfor kysten. Ved dagslys løiet vinden helt av og vi rodde mot land rundt en odde og kom inn i smulere vann. Vi fikk se noen hytter ved stranden og rodde mot disse for å få forbindelse med folk. Det var endel brenning på sandstranden men det lykkedes å sette båten velberget på land. Hyttene viste seg å være folketomme. To mann blev satt til å passe båten og de andere kinesere gikk inn i landet forå finde folk og Røsholdt og Jansen gikk langs stranden. Efter en times gang kom vi til en Malay landsby. Der traff vi 2 thai politimenn og vi fikk da vite at vi var på thai område. Vi blev så med kano bragt opp en større elv til hovedpolitistasjonen. Vi fikk da vite at landsbyen het Jamo og lå 15 km. S.O. for Patani. Vi blev meget venlig mottatt og fikk straks mat. Politiinspektøren som snakket engelsk blev satt inn i forholdene og sendte straks folk ut for å finde kineserne. I løpet av en times tid var hele mannskapet samlet. Politiet optok forklaring. Vi fikk også rede på at krig var brutt ut mellem England, U.S.A. og Japan og at Thailand var besatt av japanerne. Det var imidlertid ingen japanere i dette distrikt og det var rolig på stedet. Vi fikk tillatelse til å oppholde oss på posthusets store overdekkete veranda. Posthuset var stengt og all forbindelse med det øvrige land avbrutt uten ad landeveien på sykkel eller tilfods. Vi hadde endel penger og fikk kjøpt litt mat i landsbyen hvor forøvrig det kinesiske mannskap fikk hus hos en kineser. Det var svært lite mat på stedet og det manglet særlig ris som blev rasjonert. Dagen efter vår ankomst blev livbåten av politiet ved hjelp av ca. 100 malaiere dratt over land og opp i elven ved landsbyen hvor den nu ligger i politiets varetekt. Gjennem politiet søkte vi guvernøren i Patani om tilladelse til å reise til Bangkok, men dette viste seg umulig på grunn av krigsoperasjonene. Den 13. blev vi anmodet av politiet på stedet omå fortsette til byen Bangnara, 85 km. lengere syd. Den 14. om morgenen begyndte vi å gå landeveien til Bangnara. Vi gikk i 4 dager og overnattet i landsbyene. Den 5. dag fikk vi bilbuss til Bangnara hvor politiet sendte oss ut til Bangnara Rubber Estate. Vi blev der meget gjestfritt mottatt av bestyreren, Mr. Gercke, som er dansk undersått. Mandag morgen den 22. blev vi hentet av politiet i bilbuss for å sendes til Bangkok. Fire av det kinesiske mannskap var da i Bangnara og vil bli sendt videre til Bangkok senere. Vi reiste i buss til Singora og derfra med jernbane til Bangkok hvor vi ankom torsdag den 25. om aftenen.

Bangkok, 29. desember 1941

I. Røsholdt, 1. styrmann

B. Jansen, 2. maskinist

Utdrag over s/s. "Hafthor" av Drammen senkning den 7de december 1941.

Forklaringen avgitt efter hukommelsen

Fredag den 5te december 1941 ved 8-00tiden avgikk S/S. Hafthor tilhørene Bruusgaard Kiøsterud D/S.A/S Drammen fra Singapore bestemt til Bangkok med en mindre partlast stykkgods. Vel bemandet og i sjødyktig stand. De siste innstrukser for avseilingen var innhentet fra The British Naval Control Office og den Norske Consul på stedet.

Efter å ha kvittet losen styrer man de optrukne kurser ut Singapore Strædet klar av alle minebelter, kommen ut av strædet blev den vanlige kurs lagt Nord. Vinden var Nolig med noe sjø, disig luft med hårde regnbyger som tiltok efter som man kom nordover.

Reisen gikk uten nogen hendelser til søndag den 7de december kl. 14.40 da vi ca. 120 mil S.W. av Pula Choy blev tilkalt av et Japansk krigsskib der med signaler gav oss ordre om å stoppe maskinen øieblikkelig og ikke bruke vår trådløse stasjon. Vi stoppet og svarte med signaler at vi ingen stasjon hadde, flagget var hele tiden oppe akter.

Fra krigsskibet kom en officer og mange bevebnede gaster ombord, jeg fikk ordre om og holde mig i bestikklugaren. Officerene blev opstilt på fordekket og kinamannskapet på akterdekket, der blev vi hele tiden holdt bevaktet av gaster med deres geværer rettet mot oss.

Officeren oplyste mig om at skibet skulde undersøkes, de gikk da løs med dette gik ned i maskinen med en stor hammer som de brakte med sig rev av isoleringen av maskintoppen, tok av sikkerhetsventieler på sylinderen, og blev rummene undersøkte.

I lugarene huserte de med og rive løs og slå istykker radioapparater, brakk istykker en stor skrivemaskin og gikk de helst brutalt frem.

Den Japanske Officer forlangte og tok med sig skibets journal, skibets Nasjonalitetsbevis og manifest over lasten. Jeg bad om kvittering for hvad de tok fra mig, protesterte også mot denne behandling og senkningen av skibet, men lo de bare hånlig av det hele. De de omider syntes og være ferdig fikk jeg ordre om at vi måtte gå i båtene og fikk vi 13 minutter å gjøre på.

Jeg med 1ste maskinist B. Røstad og 23 kinesere gikk i No 1. 1ste styrmann I. Røsholdt, 2den maskinist B. Jansen med 11 kinesere i No 2, 2den styrmann H. Fredheim, 3dje maskinist H. Log med 13 kinesere i No 3 båt. Vi forlot skibet samtidig ca. kl. 16.30. Blev enige om å styre i retning SS" og holdt følge til mørket kom på , men var kommet fra hverandre om natten.

Krigsskibet og båten med Japanerne ombord holdt sig ved "Hafrthor" hele tiden, senere hørte vi kanonskudd, men "Hafthor" var flytende så lenge vi kunde se den, det var en del sjø, kulig fra NO med sterkt regn.

Vi seilte mot Malay til tirsdag 9de e.m. da vi igjen ved kl. 15.00tiden igjen blev stoppet av 3 Japanske krigsskib, de forlangte mig ombord, og efter en lang kryssforhøring blev også de andre kalt ombord, båten blev tatt på slep. Vi var da ca. en 8-10 mil av land.

Om aftenen ankret de opp på Singora havn og blev vi ombord natten over. Neste dag kl. 10.00 fikk jeg beked om at vi måtte gåombord i båtene igjen og blev vi da slept 10 mil tilsjøs igjen, med en varning om å ikke forsøke at seile sydover, men komme oss nordover. På grund av tiltagende vind og sjø og harde regnbyger, landet vi samme aften ved ca. 18.00 tiden, båten blev fortøiet så godt som mulig.

Vi blev nu omringet av Tai politi som satte oss under arrest, siden blev vi ført til Singora fengsel, derfra Alar Star, Taiping, Kuala Lumpur, og efter 20 månters ophold der, blev vi ført til Sime Road Camp, hvor vi var til repatrieringen kom den 15de september 1945.

Ved landingen blev det tatt fra mig forkellige ting, deriblant Str. $ ca. 900.00 tilhørende skipet. Av private penger ble det fratatt mig U.S. $ 89.00 og Hong Kong $ 220.00 og L.3.10.0.

Conr. Andersen, Kaptein

Birger Røstad, 1. maskinist