D/S Jan Mayen

...

Fremsto føreren, fremla dekksdagbok samt maskindagbok og utdrag av samme ...

...

Utdragene sammenholdtes med dagbøkene og stemte overens med anførslene heri.

Føreren henholdt seg i det vesentlige til dagboksutskriftene, tilføiet at utdraget av dekksdagboken samt innførslene om begivenhetene var skrevet av 1. styrmannen og bemerket derhos at når det i utdraget "gav jeg ordre om at forandre 1 strekt st.b., var dette jeg indentisk med 1. styrmannen.

På de etternevnte spørsmål svarte føreren:

Ad 1. Grunnstøtningen foregikk somm i dagbokutskriften anført og fandt sted på Leirubode, før det blev nådd samband med vaktbåten. Det blev som anført gjort forsøk på å komme av grunnen ved egen hjelp, men dette mislykkedes. Senere blev disse forsøk fortsatt av Fleet Salvage Officer, men hittil uten hell. Av skibets innventar bergedes hittil i det vesentlige: 2 livbåter, 1 livbåtradiosender, peileapparat, sekstant og et par klokker, 1 radiomottager, 1 ekkolodd, kanonen akter. Såvidt føreren kjente til, fikk besetningen reddet det meste av sine effekter.

Ad 2. Nei

Ad 3. Nei, ikke såviodt føreren kjente til.

Ad 4. Nei.

Ad 5. Føreren henviste til dagboksutskriften.

Ad 6. Det blev under reisen ikke gått vakter av hensyn til reisens kortvarighet, ca. 2 1/2 time. Alle mann var oppe. Ved avgang fra Keflavik var føreren på broen, gikk ned en stund senere, da befandt 1. styrmannen seg der. Da føreren kom opp igjen, var både 1. styrmann og 2. styrmann på broen. 1. styrmann gikk så ned således at fører og 2. styrmann var på broen i grunnstøtningsøieblikket. Begge styrmenn hadde anledning til å se i kartene.

Ad 7. Nei.

Ad 8. Nei. Tilrors var matros og skytter Loe.

Ad 9. Vites ikke. Sertifikatene forblev ombord.

Ad 10. Kompassen blev korrigert i Reykjavik den 24. desember, 1942 deviasjonstabell oppsatt av en autorisert fagmann, nemlig Konrad Gisleson, Reykjavik, og deretter i Hull den 2. januar 1943 med oppsettning av deviasjonstabell.

Ad 11. Under den heromhandlede reise blev deviasjonsprøver ikke foretatt. Skibet lå meget lite over til st.b. før grunnstøtningen.

Ad 12. Kursen fra Keflavik til vaktbåten var bestemt og utsatt i kartet. Den siste kursforandring før grunnstøtningen blev gitt av føreren, nemlig en halv strek nordligere.

Ad 13. Det blev under reisen ikke ført noe bestikk.

Ad 14. Utgår.

Ad 15. Nei.

Ad 16. Loggen var ikke satt ut.

Ad 17. Ca 10 mil. Ca. 117/118 omdreininger.

Ad 18. Nei, ikke før grunnstøtningen, men etter ankomst til Reykjavik ved 1600-tiden drakk føreren et par svære drammer da han frøs. En blodprøve av føreren blev tatt og herom har marinelege Per Varvin ved Det norske sykehus i Reykjavik den 21. januar gitt følgende erklæring:

"Ad. kaptein Arnold Gjertsen ex s/s "Jan Mayen"

Ovennevnte blev undersøkt av undertegnete den 18/1-43 kl. 17.20 mistenkt for å være under påvirkning av alkohol. Noget ytre tegn på beruselse kunne ikke påvises, og blodprøven viser et alkoholinnhold som hos voksne mennesker ikke gir klinisk tegn på beruselse.

Vedlegger laboratorierapport fra det amerikanske hospital Comp. Knox.

Request for Laboratory examitation

Name and Initials Arnold Gjetsen Rank Skipper Age ....

Ship and Unit s/s Jan Mayen.

To Officer i/o Laboratory at Camp Knox.

Accompanying Specimen of Blood. Examination required: Alcohol in blood.

Points requiring special investigation ......

DIAGNOSIS: (Reference to any laboratory reports) Suspicion of intoxication.

Staion: Norwegian Hospital.

Date and hour of collection: 17.20 h. 18.1.43.

LABORATORY REPORTS: 1.0 mgm. per 1 cc whole blood.

Date Specimen received: Jan. 18. 1943.

Date report despatched: Jan. 19. 1943."

Ad 19. Føreren begjerte innført at innførslene i dekksdagboken om begivenhetene den 18. januar 1943 før og etter grunnstøtningen var skjedd uten konferanse med ham.

Ad 20. Over landet lav dis og usiktbart for orientering og føreren formodet derhos at det uten hans vitende og under hans fravær på broen var styrt andre kurser som hadde brakt skibet sydover. Hertil kunne magnetiske forstyrrelser og strøm ha vært medvirkende årsaker til at skibet blev satt sydover i fjorden.

Ad 21. Nei.

Som 1. vidne fremstod Nils Eilertsen ... 1. styrmann ombord i d/s "Jan Mayen". ...

Vidnet forklarte at dette hadde ført dekksdagboken og skrevet det idag ved sjøforklaringen fremlagte utdrag. Begge deler uten konferanse med føreren. Angående begivenhetene før under og etter grunnstøtningen henholdt vidnet seg til dagboksutskriftens anførsler.

Vidnet hadde kvelden før avgang fra Keflavik satt kursen ut i kartet for vaktbåten, nemlig misv. ONO. Morgenen etter blev denne kurs kontrollert av føreren som meddelte den til rormannen og vidnet kontrollerte den på kompasset. 3/4 time senere endret vidnet kursen 1 strek st. og grunnen hertil var at O.N.O. ville føre for langt nordvestlig for vaktbåten. Kl. 9.40 forlot vidnet broen hvor føreren og 2. styrmannen befandt seg. Forinnen hadde vidnet underrettet dem begge om den av dette endrede kurs. Innen grunnstøtningen kom ikke vidnet mer opp på broen hadde således under denne reise ikke foretatt andre kursendringer.

Vidnet var tilbudt spirituosa den 18. januar men avslo tilbudet.

På spørsmål om årsaken til grunnstøtningen anførte vidnet muligens magnetiske forstyrrelser samt ennvidere den omstendighet at skibet regelmessig var blitt demagnetisert under opphold i U.K.

...

Som 2. vidne fremstod Haral Wigerstrand ... 2. styrmann ombord i d/s Jan Mayen.

Vidnet ... opplyste da at dette utførte en båtsmanns arbeide ved og etter avgangen fra Keflavik den 18. januar, og herunder hadde vært på broen for å innføre tiden for avgang i journalkladden og da befandt 1. styrmannen seg der sammen med skibets fører. Vidnet gikk så ned fra broen og fortsatte med skips arbeide. Ferdig forsåvidt hermed, bega vidnet seg atter opp på broen for å konferere med 1. styrmannen som da var alene der, om det videre arbeide. Under dette opphold kom føreren på broen, hvoretter 1. styrmann gikk ned. Rormannen klaget til vidnet over strømforholdene og vidnet henvendte seg så til føreren og antydet det formålstjenslig i å endre kursen 1/2 strek b.b. og dette blev gjort og 3-4 min. senere forlot vidnet broen. Utenom dette hadde vidnet ikke noen befatning med skibets navigering. Ferdig med arbeidet bega vidnet seg atter opp på broen, hvor føreren fremdeles befandt seg, tok litt senere en kikkert og oppdaget så en bøie på b.b. bau, varslet føreren øieblikkelig herom, hvortil føreren bemerket at de kanskje var for langt inne, men like etter grunnstøtte "Jan Mayen".

...

Som 3. vidne fremstod Paul Georg Loe ... matros og skytter ombord i d/s "Jan Mayen". ...

Vidnet forklarte at dette den 18. januar overtok roret av sin forgjenger, matros Rolf Eriksen kl. 9.30 og fikk oppgitt som kurs O. Vidnet gjentok denne kurs til ham og det var ingen tvil hos vidnet om at forgjengeren ikke hadde hørt denne tilbakemelding. 1. styrmannenen befandt seg da på broen. Ca. 10 min. senere ga 1. styrmannen anvisning på å styre 1/2 strek b.b. og tilføiet forøvrig "styr omtrent på fjellet", hvad vidnet gjorde. Litt senere klaget vidnet til 2. styrmann - 1. styrmann hadde da gått ned - over strømforholdene og etter dennes konferense med føreren fikk vidnet avvisning på å styre 1/2 strek b.b. og denne kurs blev bibeholdt inntil skibet støtte.

...

Som 4. vidne fremstod Rolf Eugen Eriksen ... matros ombord i d/s "Jan Mayen". ...

Vidnet forklarte at dette hadde rortørn ved avgang fra Keflavik og dat fikk oppgitt å styre misv. O.N.O. hvilken kurs blev kontrollert av føreren. En stund etter - noen tidsavgivelse kunne vidnet ikke angi - blev vidnet anvist å styre 1 strek st.b. av føreren som litt senere ga ordre om styrbord ror og støttet skibet som da lå O, og denne kurs blev bibeholdt inntil vidnet blev avløst ved roret.

...

Fremstod pånytt 1. vidne, 1. styrmann Nils Eilertsen som blev forelagt spørsmålet om hvorvidt den av vidnet endrede kurs av en strek st.b. blev kontrollert på kompasset, hvilket spørsmål blev besvart bekreftende idet vidnet selv hadde gjort dette.

Forelagt 3. vidnes forklaring om at 1. styrmann ga anvisning på å styre 1/2 strek b.b. med tilføielsen av ordene "styr omtrent på fjellet" forklarte vidnet at kursen skulle være O t N, mens da vidnet så i kompasset, lå skibet an O 1/2 N, og av denne grunn ga vidnet ordre om 1/2 strek b.b. vidnet opplyste derhos at "fjellet" var den østre kant av Akrafjell.

...