M/S Moldanger

Rapport skrevet etter hukommelsen

M/S "MOLDANGER", 4232 nett, 6837 gross, var bygget i 1933 og tilhørende Westfal Larsen & Co. A/S, Bergen. Det avgikk fra Buenos Aires den 8. juni 1942 med ca. 8700 tons stykkgods (saltede huder, talg i fater, ull og olje) bestemt til New York.

Skipet var ved avgangen i enhver henseende godt og forskriftsmessig utstyrt og i full sjødyktig stand for den forestående reise. Livbåter, flåter og alt redningsmateriell var besiktiget av Sjøkontrollen under skipets klassifisering i Vancouver i april måned 1942, og certifikat mottatt for at alt var i forskriftsmessig stand. Båtene var satt på vannet i Tacoma i april måned. Mønstring til båtene med påtagning av redningsutstyr holdtes ca. hver 14. dag, mens skipet var i sjøen i forbindelse med mønstring til kanon- og maskingeværene. Dette var også gjort etter avgang fra Buenos Aires. Utkikk holdtes dag og natt fra utkikkstønnen og av kanonvakten akter.

Reisen fortsatte uten at noe nevneverdig inntraff til lørdag den 27. juni kl. 20:50 G.mt. (18:30 skipstid), posisjon 310 S.E. (S. Hook, da skipet plutselig ble truffet av en torpedo på babord side i maskinrummet. Hele maskineriet stoppet øyeblikkelig opp, radiostasjonen satt ut av funksjon og batteriet til nødsenderen knust. Utsendelse av nødsignaler var derfor utelukket. To mann i maskinrummet ble drept ved denne eksplosjon.

Ca. et par minutter seneretraff torpedo no. 2 i forkant av poopen. Denne eksplosjon drepte 11 mann som holdt på med utsetning av livbåtene akter. Begge livbåtene ble samtidig smadret. Babords livbåt midtskips var blitt smadret av torpedo no. 1.

Motorbåten, plasert på styrbord side midtskips ble fyllt med vann ved utsetningen på grunn av den store fart vi hadde (14,5 knop i torpederingsøyeblikket), så motoren ble derved så meget skadet at den var ubrukelig senere, tiltross for maskinmesterens iherdige arbeid med den dag og natt døgnevis.

En stund etter at torpedo no. 2 traff, kom undervannsbåten opp til overflaten og gikk ca. 15 minutter mellom flåtene og mannskapene som lå i sjøen. Sjefen på undervannsbåten spurte noen av guttene, som klamret seg til motorbåten, hva skipets navn og nasjonalitet var, og da det ble svart at det var "MOLDANGER", spurte han om igjen om de ikke mente "MOLDA". Sistnevnte skip lå i Buenos Aires samtidig med "MOLDANGER". Sjefen spurte videre om skipperen var reddet, og da det ble svart at skipperen sto på en av flåtene, spurte sjefen guttene om å ta opp ham og en annen som holdt seg flytende litt lenger borte på en røkbombe. Guttene våre sa de kunne klare det, hvorpå sjefen på undervannsbåten gjorde honnør på almindelig militær måte og sa han var sorry. Kort etter dukket undervannsbåten og vi så ikke mer til den.

Etter å ha fisket opp de som lå i vannet, samlet vi alt det redningsutstyr som var berget. Motorbåten og giggen ble pumpet lens og dertil hadde vi treflåter som vi fordelte oss på. Vi forsøket å taue flåtene, idet vi hadde seil på giggen og motorbåten, likesom vi rigget opp seil på alle flåtene, men vi kom ingen vei. Den neste dag lot vi en av flåtene gå etter å ha overført all proviant og alt utstyr til de øvrige flåter og gikk. Giggen seilte fra nå av på egen hånd, i nærheten av oss om dagen, da sleperne mellom oss allerede var brukket flere ganger. Ut på ettermiddagen den 3die dag spurte 3. styrmannen som var befalshavende på giggen, om han kunne fortsette innover på egen hånd. Jeg svarte at jeg overlot det helt til alle ombord i giggen i samråd å avgjøre hva de fannt det best å gjøre. Ut på kvellen så vi ikke mer til giggen.

Den 4de dag, onsdag den 1. juli hadde vi fremdeles ikke sett tegn til patruljeskip eller fly, og alle på flåtene og i motorbåten var da enige om å skille lag, idet vi mente at vi intet oppnådde ved å ligge og drive i en klynge ved siden av hverandre. Var derimot delt opp i flere partier, var det så meget større sjanse for at en av gruppene ville bli oppdaget og så rapportere hinannen. Vi fordelte alt utstyret og overførte fra flåten en mann som hadde brukket benet. Tidligere hadde vi 3 skadede ombord, som også måtte skaffes liggeplass så med 16 mann i motorbåten var all plass opptatt. Lørdag den 4. juli døde motormann John Larsen og ble begravet i sjøen noen timer senere. Han hadde stygge sår på begge ben og hele ryggen forslått.

Etter at vi hadde skilt lag med flåtene, ble vi mest liggende å drive, idet vi entet hadde vinnstille eller ugunstig vinn, hvis det iblandt var litt bris. Streng rasjonering av vann og proviant.

Tirsdag den 7de juli ca. kl. 11:00 fikk vi se en konvoi og ble tatt ombord i et av patruljeskipene, H.M.C.S. BUCTOUCHE, hvor vi fikk den beste forpleining. Rapport ble med det samme avgitt angående de mannskaper som var på flåten og i giggen og vi har fått bekreftelse på at undersøkelse pr. fly er igangsatt.

Den 8de juli ved 5-tiden ble vi landsatt i New Port (Rhode Island.

NEW YORK, den 11. juli 1942

Oluf Flørlo

Fr. Bjørn-Hansen