Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 16. desember 1941
- Årsak
- Lekkasjer, muligens som resultat av dypvannsbomber nær skipet
- Reiserute
- Sydney, Nova Scotia -
- Mannskapsliste
- Delvis
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 25
- Omkommet
- 0
- Dato
- 27. desember 1941
- Sted
- Glasgow
- Administrator
- Konsul Offerdahl
- Merknad
- 2 britiske kanonerer - navn ukjent
Referat
...
Fremsto skibsfører Nils NIlsen som fremla ett utdrag av dagboken ...
...
Han fremla også ett utdrag av maskindagboken ...
...
Utdragene fantes i alt vesentlig å være i overensstemmelse med dagbøkerne.- Kapteinen henviste til hvad der var anført i utdragene og tilføiet at ved avgang fra Sydney N.S. var skibet i full sjødyktig stand og fullt bemannet. Kapteinen anser det for mest sannsynlig at grunnen til at skibet ble skadet og siden ble lekk, skyldes dypvannsbombene. Sjefen på korvetten (PICTON) som tok opp kapteinen og mannskapet fortalte ham at en annen korvett var sunket som følge av kollisjon, og at den korvetten hadde ombord omtr. 60 dypvannsbomber som antagelig alle eksploderte da korvetten sank. Denne korvett var ganske nær "Nidardal", men kapteinen kunne ikke si hvor langt borte den var, da det var tykk tåke.
De hemmelige konvoi instruksjoner som lå i en seildukspose sammen med en jernbolt ble kastet overbord før vi forlot skibet.
Kapteinen konfererte med sjefen på korvetten om muligheten av å få slepet "Nidardal" tillands. Om natten ble det også sendt ett telegram om dette, men i løpet av formiddagen samme dag fant man, at vannet steg så hurtig, at all tanke om å bjerge skibet ble opgitt. Det ble dat bestemt å senke det med kanonild.
...
Fremsto 1ste vitne (1. styrmann Walter Nilsen) som forklarte at han var gjort bekjent med journalutdraget som han refererte til. Ellers forklarte han seg i overensstemmelse med kapteinen. Vitnet tilføiet at han anser det helt utelukket at skaden påført skibet kan tilskrives sabotasje handlinger da hele maskinmannskapet var gode og ordentlige mennesker.
...
Fremsto 2det vidne (2. styrmann Ingolf Pedersen) , som var gjort bekjent med journalutraget, som han refererte til. Forøvrig forklarte vitnet seg fullstendig i overenstemmelse med kapteinen og det forrige vitne.
...
Fremsto 3die vitne (maskimester Bernt Solbakken), som var gjort bekjent med journalutdraget fra dekk dagboken, som han refeferte til. Han henviste også til maskin dagboken. Han tilføiet at søndag 7. desember 1941 var han på dekk, da han hørte noen kraftige smell. Han var ikke sikker på om de skrev seg fra torpedoer eller dypvannsbomber. Han løp straks ned i maskinrummet hvor han ikke fant noe utenom det vanlige. Fremover i de følgende dager fantes ingen uregelmessigheter i maskinen før lørdag 13de da det fantes å være en stor lekkasje i sjøventilkassen. Vitnet antar det er sannsynlig at skaden oppstod den 7de på en sådan måte at der dannet seg en brist som siden utviklet seg til ett komplett brudd.
Været den 7de var rolig men tåket. I de følgende dager var det dårlig vær med høi sjø, hvilket bidro til at bristen ble større for tilslutt å brekke helt av. På grunn av det svære trykk var det umulig å reparere skaden.
...
Fremsto 4de vitne (3die maskinist John Hansen), som var bekjendt med utdraget av maskin dagboken, og som ellers uttalte seg i overensstemmelse med 3die vitne. Han tilføiet at "Nidardal" var 25 år gammel.
...
Fremsto 5te vitne (båtsmann Arne Svingen), som var bekjent med journal utdraget, og som forklarte at han var tilkalt for å hjelpe til med reparasjonen av skaden i maskinrummet. Dette viste seg å være helt umulig da trykket var for stort. Forøvrig ga vitne forklaring om skadens årsak og oppståen i overenstemmelse med 3die vitne.
Vitnet peilet rummene hver halve time etter man merket lekkasjen, og fant at vannet steg jevnt.
Utdrag fra dekksdagbok
Utdrag av s.s. NIDARDAL's dagbok
Torsdag 4/12-41 kl. 12.55 avgikk s.s. "Nidardal" fra Sydney N.S. med los ombord. Dypg. F. 21' 0". Kl. 13.35 kivttertes losen, og fortsatte deretter ifølge de mottatte instruksjoner for reisen.- Skibet var i full sjødyktig stand. Ved dagslys fredag morgen inntok vi vår plass i konvoien. Lørdag morgen begynte været å bli disig, og fra kl 0400 tykk tåke.
Sundag 7/12, kl. 0900, fremdeles i tykk tåke, hørtes en dempet eksplosjon og tåke signaler fra ett skib tett ved om styrbord litt aktenom tvers. Kort tid etter ble to dypvannsbomber sluppet kloss ved og skibet rystet voldsomt som følge av eksplosjonene. Omkring midnatt, natten mellem 8/12 og 9/12, lettet tåken, samtidig som vinden øket med kraftige regnbyger og opprørt sjø. Konvoien var ikke å se. Kl. 14.30 samme dag, vind SV styrke 6, sjø styrke 7, brakk kjettingen i styreledningen. Kl. 16.30 satte inn en patentløkke og skiftet ny rortalje, hvoretter fortsattes.
Kl. 0545, torsdag 11/12, ble skibet lagt på været. Vinden var NVlig styrke 10, sjø styrke 7-8 med kraftige regn- og snebyger. Sjøen vokste til 9 i løpet av dagen. Halv fart i maskinen for få styring på skibet. Skibet satte voldsomt tok svære sjøer over bakken. Kl. 21.30 samme dag løiet vinden, og skibet ble lagt på kurs igjen. Svær slingring og meget overvann.
Lørdag morgen 13/12 brakk kjølevannsledningen istykker ved inntaket i siden. Holdt såvidt skibet lens med pumpene. Vind og vær i avtagende.
Kl. 0100 søndag 14/12 brakk kjettingen i styrelednignen for 2den gang. Stop i maskinen. Kl. 0215 var skaden utbedret. Full fart. Vinden begynte nu å øke til storm fra vest med høi sjø. Kl. 16.15 brøt en stor sjø inn over båtdekket og broen, fylte babords hjørne på broen og vasket bort babord sidelanterne og hjørnehuset der. Der ble kortslutning på de elektriske ledninger og, så at skibet var delvis uten strøm.
Mandag 15/12 kl. 1445 ble alle mann ordret på dekk, da pumpene ikke orket å holde skibet flytende. Alt ble gjort klart for å gå i båtene. Skibsråd ble holdt og man ble enige om å vente så lenge som mulig for å se om været muligens bedret seg. Barometeret steg langsomt men det blæste en storm fra vest med opprørt hav og kraftige regnbyger. Det ble sendt ut S.O.S. Maskinen var stoppet, så skibet ble liggende tvers på været, og tok svære sjøer over for- og akterdekket. Rummene ble peilet med regelmessige mellemrum. De fantes å være tett, men da vannet gradvis steg i maskinrummet og skibet stadig sank dypere merket man stadig tiltagende lekkasje i rummene.
Tirsdag 16/12 var været like stormfullt. Kl. omtr. 0300 kom en korvett og praiet oss, og spurgte om vi kunde holde skibet flytende til det ble lyst. Dertil svarte vi bekreftende. Korvetten var "stand by" hele natten. Ved dagslys spurgte de om vi ønsket å forlate skibet. Vi sa at vi ville avvente utviklingen inntil senere på formiddagen. Rummene ble peilet hver halve time og man fant at vannet steg hurtig i akterrummet. Kl. omtr. 11.00 lå akterdekket omtr. 1 fot under vann, og tunge sjøer brekket plutselig over, så det ble besluttet å forlate skibet.
Det lyktes oss å få begge styrbord livbåter trygd på vannet, og omtrent en halv time senere var alle mann tatt opp av korvetten.
I samråd med sjefen ble det besluttet å senkte skibet med kanonild, og kl. 1230 den 16. desember -41 sank det med forskibet først.
N. Nilsen, Fører
W. Nilsen
I. Pedersen
A. Svingen
Utdrag av maskindagboken på s.s. NIDARDAL
Søndag 7/12-41 om formiddagen hørtes noen kraftige smell av dypvannsbomber som ble sluppet kloss ved skibet. Skibet rystet voldsomt i maskinrummet.
Lørdag 13/12 kl. 0200 merket man en stor lekkasje i sjøventil-kassen for lensepumpen. Lense- og ballastpumpene ble satt igang for å holde maskinrummet lens. Man fant at ventilhuset var helt avbrukket. Alle ventiler ettersett og renset flere gange.
Søndag 14/12 steg vannet i maskinrummet så at man måtte sette igang hoved sirkulasjonspumpne og hjelpe til å pumpe. Alle inntaksventiler ettersett og renset. Lense- og ballastpumpene igang.
Mandag 15/12 kl. 1300 steg vannet hurtig i maskin- og kjelerummet. Nødpumpingen funksjonerte dårlig, og lense- og ballastpumpene greide ikke å holde vannet under tanktoppene. Alle dørkplatene på fyrdørken ble slått løs og kastet omkring. Sluttet å fyre under kjelene og hovedmaskinen var stoppet.- Lensingen fortsattes sålenge der var damp.- Forlot maskinrummet da vannet begynte å stige over maskindørken.
B. Solbakken, maskinmester
Aage Svendsen, 2. maskinist
J. Hansen, 3. maskinist
Mannskap (23)
- Detaljer
- Født 13. august 1922 i Kristiansand
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Donald Earle
- Detaljer
- Født 9. november 1921 i Toronto
- Nasjonalitet
- Canada
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 22. februar 1894 i Skåtøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2.Maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 8. juni 1915 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2 maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. september 1911
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- John Hansen
- Detaljer
- Født 29. juni 1904 i Fredrikstad
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Henry Holmes
- Detaljer
- Født 13. november 1916 i Birkenhead
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Juris Kazaks
- Detaljer
- Født 27. september 1919
- Nasjonalitet
- Latvia
- Stilling
- Fyrbøter
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 13. juni 1918 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- matros
- Skjebne
- reddet
- Detaljer
- Født 12. april 1918 i Kemi
- Nasjonalitet
- Finland
- Stilling
- lemper
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 22. juli 1916 i Moss
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros.
- Skjebne
- Reddet.
- Detaljer
- Født 15. oktober 1922 i Tynset
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 10. juni 1916 i Karmøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Walter Nilsen
- Detaljer
- Født 11. desember 1916 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Nils Nilsen
- Detaljer
- Født 17. november 1907 i Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. Styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. september 1909 i Alstahaug
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Donkeymann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 27. november 1908 i Stavanger
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 11. desember 1905 i Skien
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 18. april 1917 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Elmer Semskar
- Detaljer
- Født 4. oktober 1914
- Nasjonalitet
- Finland
- Stilling
- Fyrbøter
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Bernt Solbakken
- Detaljer
- Født 2. juli 1894 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arne Svingen
- Detaljer
- Født 31. august 1915 i Geitastrand
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. mai 1921 i Stangeland
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet