Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 26. januar 1942
- Posisjon
- Atlanterhavet, utenfor USA - 36 00 N, 50 40 V
- Årsak
- Skutt i brann [av tysk ubåt]
- Last
- Ballast
- Reiserute
- UK - Aruba, USA
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 40
- Omkommet
- 0 [0]
- Dato
- 12. februar 1942
- Sted
- Lisboa
- Administrator
- Konsul Ths. A. Todsen
Referat
...
Fremstod Johan Arnt Bach ... fører av "Pan Norway" ...
Kapteinen henholder sig til den rapport han har utarbeidet ang. det passerte og som blev fremlagt.
Han forklarer videre:
At efter en stormfull reise hvorunder skibet den 19/1 mistet b.bords livbåt akterut, løiet været den 25 og var den 26 jan godt, uten vind og sjø. Under angrepet kom 16 mann sig i kapteinens livbåt, 12 i en annen livbåt kommanderet av 2. styrmannen og 12 mann hoppet i sjøen. 11 av disse siste kom sig op på en flåte og blev siden fisket op av "Mount Aetna". En mann kom ombord i "Mount Aetna" fra den ene av ubåtene. Alle mann hadde sine redningsdrakter på. Kapteinen fremholder at redningen av de 11 mann på flåten antakelig kan tilskrives "Lifejacket Lights" som er et rødt lys festet på redningsdrakten og som man lett fikk øie på i mørket. Han bemerket at anskaffelsen av disse lys burde være tvungen. Ubåtene var meget store, ca. 290 fot lange med 2 kanoner hver, den ene minst 4 toms, den andre mindre. De gjorde 16/17 knops fart. Fra angerepets begynnelse omkr. kl. 20.30 til skibet sank omkr. kl. 23, blev det ustanselig beskutt av alle kanoner på ubåtene. Kapteinen ber fremholdt at behandlingen han og hans mannskap fikk ombord på "Mount Aetna" var makeløs og besetningen der visste ikke hvad godt den skulde gjøre for dem.
...
... 1ste. vidne (maskinmester Carl Martin Andersen) som forklarte:
At han befandt sig i maskinrummet sammen med fjerdemaskinisten da de hørte det første skudd som de trodde skrev sig fra maskinen. Da de skjønte de var kanonild, forsøkte de få forbindelse med broen gjennem telefonen, men forbindelsen var brutt. Vidnet stoppet da maskinen og løp op på dekket hvor beskytningen var i full gang, først fra styrbord og siden også fra bakbord side. Han løp inn i sin lugar og trakk redningsdrakten på, løp over maskinrummet og hoppet i vannet for at nå en flåte som lå der og hvor de 11 mann som ikke kom i livbåtene efterhvert kom sig op. Vidnet antar at "Pan Norway" hadde 10 knops fart da den blev angrepet.
2.net vidne (3. styrmann Bjarne Isaksen) forklarte:
At han hadde vakt på broen fra kl 8-12 natt da kl. 20.30 det første skudd hørtes og gikk inn i 2. mask. lugar på styrbord side av maskinrummet. Vidnet startet alarmsignalet og gjorde sekken med skibets papirer klar til at bli hevet overbord, hvilket siden blev utført. Han fikk så ordre av kapteinen som øieblikkelig var kommet til, om at gjøre livbåtene klare. Vidnet gikk i bakbords motorlivbåt som rodde forover for at komme klar av skuddlinjen. Det så nemlig ut som om ubåtene søkte at treffe maskinrummet og midtskibs som stod i brand. Siden blev motoren startet og båten kom langs siden på "Mount Aetna" efter etpar timers tid. Styrmannen og 2. maskinisten som var såret, blev anbragt først i livbåten, hvorefter denne blev låret.
...
3. vidne (matros og kanoner Einar Karlsen) forklarte:
At han hadde kanonvakt da det første skudd kom fra ubåten på styrbord side. Han svarte med en gang og skjøt 4 skudd, hvorav det ene antakelig var nær treff for ubåten til styrbord sluttet at skyte i flere minutter. Da vidnet skulle løse det 5 skudd, blev han truffet av splintene fra en granat og faldt fra kanonfundamentet og ned på dekket. Han blev da båret ned i maskingangen. Den annen kanoner forsøkte fortsette skyte med kanonen, men denne var visstnok også truffet av splinter for svingeinnretningen hadde kilt sig fast. Vidnets redningsdrakt blev hentet av en av mannskapet, hvorefter han hoppet i sjøen og kom sig op på flåten. Der var 2 andre som også hadde blitt såret. En av matrosene som blev såret, hoppet overbord og lå og svømte, inntil han blev tat op av en av ubåtene og kom sig ombord i "Mount Aetna".
...
4. vidne (telegrafist Ole Magnus Dreng) forklarte:
Han hadde vakt i radiorummet da det første skudd hørtes og han skjønte at skibet blev angrepet. Han gjorde med en gang klar radiosenderen og efter at 3-4 skudd var avfyrt, ga kapteinen ordre at han skulde begynne sende S.S.S. med opgave over posisjonen. Han fortsatte sende i 20 min. da kapteinen da beskjed at han måtte gå i livbåten. Da vidnet kom ut på dekk, stod hele popen i flammer og det brendte også i lugarene midtskibs. Vidnet gikk i motorbåten hvor de sårede, styrmannen og 2. maskinisten, befandt sig.
Vidnet mener at hans signal blev opfanget, da han efter en 5-6 min. sending hørte "Pan Norway" sendingssignal gjentatt. Det var imidlertid så utydelig at man ikke kunde komunikere og vidnet fortsatte derfor sende signalene som før.
...
Utdrag fra dekksdagbok
M/T "Pan Norway på reise fra U.K. til Aruba:
26. januar kl. omtr. 8.30 em. ble M/T "Pan Norway angrepet av 2 tyske ubåter. Vår posisjon var da omkring 36 00 N og 50 40 V. Ubåtene begynte å skyte på skibet fra begge sider, idet de siktet på poopen og midtskibet. Vi bemannet kanonen og besvarte ilden, men det var så mørkt at vi kunne ikke se ubåtene, så vi måtte skyte etter blinkene fra deres kanoner. Vårt 2det skudd brakte ubåten på styrbord side til taushet i noen minutter. Flere skudd ble skutt mot den på babord side, da vår kanon-plattofrm ble trufret og side-mekanismen på kanonen satte seg fast. Vi måtte da oppgi kampen, - desuten begynte de nu å skyte på skibet igjen fra begge sider, idet de benyttet spreng-granater som satte poopen og midtskibet i brann og det regnet med granat splinter rundt omkring oss.
Jeg måtte gi ordre om å forlate skibet. Styrbord livbåt ble truffet av en granat som skar av forreste talje så den ble hengende opp og ned etter en talje. Den måtte kappes og folkene måtte hoppe overbord og svømme bort til den. Enkelte av folkene hadde allerede hoppet overbord. Alle flåtene ble satt på vannet. I mellemtiden sendte telegrafisten ut alarmsignaler. Omtrent 23 mann var kommet midtskibs, hvor vi holdt på å forbinne den sårete 1ste styrmann og 2den maskinist. Vi satte begge båtene på vannet, fikk alle ombord og rodde bort fra skibet. Klokken var nu omtrent 9.00 em. I denne halve timen hadde ubåtene skutt hundrer av granater i skibet, og vi hadde et strev med å komme oss ut av skuddlinjen. Vi kom oss klar til slutt og fikk motoren igang. Vi begynte nu å se oss om etter de andre båter, og så til vår gledelige overaskelse topplanternene av et skib i horisonten. Vi styrte mot det for å vekke dets opmerksomhet.
Klokken omtrent 11.00 em. ble vi tatt opp av det greske dampskib "Mount Aetna", kaptein S. Sotirchos, som var blitt tiltrukket av brannen og skytingen. De sårete ble tatt under behandling. Vi oppdaget nu lysene fra de andre livbåtene, og "Mount Aetna" styrte opp til dem og tok folkene ombord kl. omtr. 11.40 em. Jeg talte opp folkene og vi var 28 mann. 12 mann savnes.
En av ubåtene kom nu langs siden og ropte at der lå flere overlevende i sjøen lenger forut. Derpå forsvant den. Man begynte nu å lete, med sakte fart forover i maskinen samt god utkik. Omtrent 10 minutter senere kom ubåten opp igjen og signalerte at vi skulle stoppe. Den kom opp langs siden og bad om en line, da den hadde fisket opp en mann fra vannet. Sjømannen ble tatt ombord. Ubåtsjefen sa da at der var flere som lå og svømte rundt i vannet, men han hadde ikke tid til mere, han måtte gå videre. Ubåten forsvant der etter i NVlig retning. Ca. 5 minutter senere så man en flåte med noen menn på. Vi nærmet oss og fant resten av mannskapet 11 mann på flåten. To av dem var såret. Vi fikk dem alle vel ombord og dermed var hele mannskapet reddet. Ombord på "Mount Aetna" fikk vi den hjerteligste mottagelse og det ble vist oss al mulig oppmerksomhet. De sårete ble forbunnet og lagt tilkøis. Offiserene og maskinistene overlot oss sine køier og påså at vi hadde det godt i alle dele.. Soveplasser til mannskapet ble ordnet og mat og sigaretter var der i overflod.
"Mount Aetna" var på reisen fra New York til Lissabon med en ladning hvete for den Sveitsiske regjering.
Jeg kan ikke avslutte denne rapport uten å uttrykke min dypeste takknemlighet overfor kaptein Stavros Sotirchos og hans offiserer for alt det de har gjort for å gjøre alting så hyggelig for oss som mulig.
De sårete menn er: 1ste styrmann E. Robertsen, truffet i ankelen av en granatsplint. 2den maskinist H. Severinsen, flere granatsplinter i maven og hoften. Matros E. Karlsen, granatsplint i ryggen og i hoften. Matrso E. Lunde, granatsplint i siden. Kokk A. Aasmundsen granatsplint i hoften.
Lissabon, 12.1.1942
Joh. A. Bach, Fører
Mannskap (40)
- Detaljer
- Født 24. januar 1896 i Horten
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Johan Arnt Bach
- Detaljer
- Født 2. februar 1899 i Kragerø
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Fører
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Albert Ball
- Detaljer
- Født 1. april 1910 i London
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Dekksgutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 30. august 1919 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / skytter.
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 19. november 1921 i Lier
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 20. oktober 1920 i Maskava
- Nasjonalitet
- Latvia
- Stilling
- Tømmermann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 29. desember 1915 i Biermingham
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Dekksgutt
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Ole Magnus Dreng
- Detaljer
- Født 29. juli 1914 i Tjølling
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 3. oktober 1921 i Drammen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Carmen Greencorn
- Detaljer
- Født 26. mai 1912 i Canso Nova Scotia, Canada
- Nasjonalitet
- Canada
- Stilling
- Salonggutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 29. oktober 1905 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 4. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arne Bjørn Hauge
- Detaljer
- Født 27. desember 1922 i Sogndal
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 17. mars 1923 i Bristol
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Messegutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 25. september 1921 i Egersund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Fyrbøter
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 23. mars 1909 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Bjarne Isaksen
- Detaljer
- Født 14. mars 1907 i Skien
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 13. oktober 1913 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 27. mai 1922 i Moss
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 16. juni 1912 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Leif Jåsund
- Detaljer
- Født 10. oktober 1919 i Sola
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Petris V. Kaneps
- Detaljer
- Født 18. desember 1910
- Nasjonalitet
- Latvia
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 27. juni 1918 i Risør
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / skytter
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 28. april 1921 i Larvik
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. januar 1922 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 25. januar 1902 i Drøbak
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 18. august 1920 i Mellosa
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 14. november 1903
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Petter Nilsen
- Detaljer
- Født 12. august 1902 i Drammen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 6. juli 1907 i Kungsbacka
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 8. august 1903 i Sortland
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Roger Roppestad
- Detaljer
- Født 17. november 1911 i Larvik
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arne Rudjord
- Detaljer
- Født 28. juni 1917 i Lista
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 23. september 1907 i Brøkne
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 3. januar 1907 i Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 24. januar 1918 i Holt
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- John Stiansen
- Detaljer
- Født 2. april 1911 i Søndeled
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Elektrikker
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Magnus Thim
- Detaljer
- Født 20. desember 1900 i Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Pumpemann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 29. desember 1917 i Tjøme
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. Styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Leif Warnstrøm
- Detaljer
- Født 19. april 1921 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Byssegutt
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arne Aasmundsen
- Detaljer
- Født 27. april 1906 i Langesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Reddet