D/S Storviken

Rapport over S/S "STORVIKEN"s krigsforlis

På reise fra Lourenco Marques via Durban og Mombasa til Aden lastet med kull, September - Oktober 1943.

Den 1. oktober var skibet 1 1/2 dags reise fra Aden. Om kvelden var luften overskyet og mørk med frisk N.O. vind med endel sjø. Utkikk på bakken og 2 mann på broen, samt 2 kanonerer vakt ved kanonen.

Kl. 2125 inntraff en voldsom eksplosjon i No. 4 luke og omtrent 3 sekunder efterpå, en lignende eksplosjon i maskinrummet, siste eksplosjon forårsaket eksplosjon av kjelen. Det blev øieblikkelig forsøkt å sende ut radiosignaler men en voldsom vannsøile blandet med kull blev presset op gjennem Bunkersluken. Den fyldte radiorummet og satte radioen ut av funksjon. Øieblikkelig eksplosjonen inntraff, gikk man igang med å sette båtene på vannet. St.b. livbåt og 2 flåter blev fullstendig knust under eksplosjonene. Skibet sank på omtrent 3 minutter.

I mellemtiden var b.b. livbåt satt på vannet og kom klar skibet førenn det sank. Det antas at minst 42 mann kom med livbåten. 4 mann og mig selv satte jiggen på vannet, men den blev fyldt på grunn av den høie sjø og blev tatt av dragsuget, og i mørket var det ikke mulig å finne den igjen. Efter de reddedes utsagn kom undervannsbåten op langs siden av b.b. livbåt og spurte efter kapteinen; da de ikke fant mig, tok de 3dje styrmann og den kinesiske no. 2 fyrbøter ombord i U-båten og beholdt dem som fanger. I henhold til de reddedes beretning talte u-båtmannskapet gebrokkent engelsk og "Cangonese" og efter utseende var de japanesere. Efterpå gav U-båten full fart forover og svinget hårdt til b.b., således at den ramte livbåten med st.b. propeller, ene siden på livbåten blev knust og kantret samtidig. Endel av besetningen blev drept og såret av propellen. Efter denne ugjerningen passerte den over ulykkestedet, praiet 2 kinesere som lå i vannet, men uten å gjøre forsøk på å hjelpe. Neste dag begynte endel av mannskapet og mig selv å samle vrakrester og ved hjelp av taugverk fra losleideren lykkedes det oss efter voldsomme anstrengelser å surre sammen en flåte i løpet av dagen. Endel av de beste svømmere som var på den ødelagte livbåt svømte til oss på flåten, efter en svømmetur på 5-6 timer. Strøm og vind gikk motsatt retning. Det forårsaket at vrakgodset blev ført i forskjellige retninger. Førenn det blev mørkt var vi 19 mann på flåten, såvidt sitteplass for oss, og flåten fløte i vannflaten. Følgelig blev vi overvasket med sjø, som til sine tider øket slik at vi hadde vanskeligheter med å holde oss fast. Den 3dje oktober var vi omtrent 25 mil fra kysten av Afrika. Vinden blåste på land, vester og livbelter blev da ofret tilå rigge til nødseil samtidig som vi padlet med plankebiter i håp om å rekke land. Forsøket måtte opgis da vinden skiftet retning og en sterk strøm satte ut fra land. Vann og proviant hadde vi ikke, heller ikke regner det på disse farvann. Vi led dessuten fryktelig av tropesolen, som brente oss; endel av folkene og mig selv hadde kastet klærene for å svømme lettere under samling av vrakgods til flåten, og hadde således ingen beskyttelse mot solen. Det blev sterkt fremholdt at ingen måtte drikke saltvann. I de 2 første dager greide alle sig, i løpet av de næste 4 dager døde 6 mann av utmattelse i forbindelse med solforbrenning. Den 6. oktober blev vi optatt av H.M.S. "HENNES". Vi var da tilbake 11 kinesere, 3. maskinist Roland Eklund og mig selv. Alle var i så dårlig tilstand at vi måtte bæres ombord. Like før vi blev optatt hadde "HENNES" reddet 2. styrmann Per Nilsen og 3 kinesere. Det hadde lykkedes dem, da ulykken inntraff, å komme sig på den eneste ubeskadigede flåte. Da de hadde både vann og proviant, var de i forholdsvis bra kondisjon.

Den 8. oktober kom vi til Aden, og vi blev alle bragt på hospitalet.

Bombay, den 28. november 1943

Ø. Apold