Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 15. januar 1942
- Posisjon
- N. 50 grader 15 min. W. 11 grader 30 min
- Årsak
- Sunket under slep for reparasjon
- Reiserute
- Reykjavik - Tyne
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 10
- Omkommet
- 0
- Dato
- 30. oktober 1942
- Sted
- London
- Administrator
- Genralkonsul G. Conradi
- Merknad
- To britiske skyttere ikke navngitt
Referat
...
Fremstod kaptein Leonard Terjesen ...
Kapteinen fremla skibets dagbok og et utdrag av samme forsåvidt angår de hendelser som inntraff fra skibets avreise fra Reykjavik 21. oktober og inntil skibet sank 24 s.m.
...
Utdraget blev sammenholdt med dagboken og viste sig i alt vesentlig å stemme med denne. Kapteinen henholdt sig til utdraget. Kapteinen foreviste:
1) Sjødyktighetsattest utferdiget av Norske Veritas' bsiktelsesmann i Reykjavik 17. oktober 1942. I denne attest erklæres d.s. "VESTLAND" å være sjødyktig til å slepes fra Reykjavik til U.K.
2) Sjødyktighetsattest utferdiget 17. oktober 1942 av besikteslesmannen for Lloyd's Register of Shipping, Reykavik, hvori erklæres at skibet "is in safe and seaworthy condition to proceed for U.K. under tow".
I tilknytning til hvad der er anført i dagboksutdraget oplyser kapteinen at "Vestland" var chartret av Ministry of War Transport. Efter strandingen i january 1942 blev alle disposisjoner angående bjergningen og den midlertidige reparasjon truffet av Naval Salvage Officer, Reykjavik.
Begge de nevnte besiktelsesmenn var opmerksomme på at der var lekk både i forrummet og i akterrumet maskin og kjelerum og forpiktank, efterat skibet var blitt midlertidig reparert.
Ordren til skibets avgang blev gitt av Commander of Fleet Salvage Office.
Med hensyn til de i utdraget opgitte klokketimer under reisen, bemerker kapteinen at det ikke var mulig for ham å notere ned det nøiaktige tidspunkt, når tingene hendte, fordi han som det fremgår av utdraget stadig var i arbeide med pumper og sugeslanger, hvorfor klokkeslettene kan være angitt litt feil.
Forøvrig har kapteinen intet å tillegge til den utførlige beretning i dagboken.
...
... 1ste vidne, Anton Helle. Vidnet bodde ombord i "Vestland" den siste måned mens reparasjonene foregikk. Da reparasjonen var endt lekket skibet enda såpass at man måtte ha en 6" pumpe for å holde det gående. Mens arbeidet pågikk sa vidnet engang til løitnant White, som var lederen av arbeidet, at det ikke var mulig å få skibet helt tett. Denne var enig heri, men uttalte ellers intet om det. Vidnet arbeide sammen med de øvige av mannskapet den hele tid under reisen hårdt med å holde pumpen og slangene gående. Særlig arbeidet med å holde silene på slangene fri for skidt var hårdt og risikabelt, da vannet slog over fra begge sider, på grunn av slingringen. Med det fine veir som man hadde under reisen mener vidnet at man vilde klart å holde det gående, hvis ikke pumpene hadde brukket ned.
...
Fremstod 2 vidne Brynjulf Gunnarson. V. forklarer at haan ikke tilhørte skibets besetning, men blev antatt av Naval Salvage Office for som sakkyndig i pumper å følge med skibet. Alle pumpene var ved avgang i orden, men en av pumpene akterut hadde hatt en sveisning på tidligere brekk i kjølevannsophengningen, hvilket gjorde at denne pumpe stoppet, og den annen pumpe akterut som helt ny, stoppet efter 5 minutter kjøring, stod helt fast. En pumpe i forrummet blev vætet så meget at slingrevannet at magneten blev ødelagt. Den fjerde pumpe som hadde været igang fra avgangen stoppet plutselig og det viste sig at der var slått et stort stykke av støpegodset ut av siden på den. V. antar at dette skyldtes at en bolt på en av veivlagrene er løsnet og faldt ut, hvorved skaden er fremkommet. Den femte pumpe som var plassert 5 fot over tanktoppen i forrummet stoppet på grunn av vannets stigning. Den 6te pumpe gikk til skibet sank.
V. arbeidet hele tiden med å holde pumpene vedlike. Men man hadde ikke verktøi til å reparere skaden på de pumper som stoppet.
...
Fremstod 3. vidne Arne Førland som forklarer at han vesentlig deltok i arbeidet med å renske silene på sugeslangene. Videre arbeidet han med ophiving av de løsslåtte garnerplanker som fløt omkring i akterrummet og med innsetning av treplugger i tunnelen. Han gikk under hele reisen stadig i vann op til livet, samtidig som vandet skvalpet over ham. V. hjalp ogs til med påfyldning av bensin på pumpemotorene og skiftning av sugeslange fra akterut til forut.
...
Fremstod 4. vidne Gjentoft Hansen, som forklarer at han under reisen arbeidet med å holde silene på pumpeslangene rene, fylde bensin på motorene og ophivning av garnerplanker i akterrummet. Han stod til stadighet i vann til livet under arbeidet. Han deltok også med å sette treplugger i hullene i tunnelen.
...
Utdraget av dagboken blev derpå lest op for vidnene som erklærte at de intet hadde å bemerke til innholdet.
...
Utdrag fra dekksdagbok
Dagboksutdrag
s.s. "VESTLAND" strandet i Hvalfjord Island den 15. januar og blev den 16. mars tatt av grunnen og slept inn til Reykjavik hvor midlertidig reparasjon skulde foretas.
Mandag 17. august påbegyndtes tettningsarbeidet og var avsluttet den 17. oktober.
Lørdag den 17. oktober var følgende representanter ombord skibet for besiktelse: Hr. Svendsson for Det Norske Veritas, Hr. Jessen for Lloyd's, Mr. Singer for Lloyd's og Kaptein Hansen for Nortraship. Det tettningsarbeide som var utført av H.M. Fleet Salvage Reykjavik blev besiktiget og godkjendt, hvorefter der blev utskrevet Sjødyktighetsattest av det Norske Veritas og av Lloyd's.
Skibet skulde taues fra Rykjavik til Tyne for videre reparasjon og avreisen var bestemt til søndag 18. oktober men på gurnn av storm blev reisen utsatt til bedre veirforhold. Onsdag 21. oktober veirforholdene var god og avreisen satt til om eftermiddagen. Redningsmateriellet var iorden og anbragt på plass. En livbåt på hver side samt to flåter og livbelter. Alle luker var lagt på og alt surret forsvarlig. Der var installert to stykker 6" motorpumper for forrummet i øvre bunkers og en 6" og en 4" motorpumpe ned i enrummet ca. 5 fot over tanktoppen. I akterrummet var plassert en 6" motorpumpe på b.b. side på dekket i forkant av no. 3 luke og en 6" pumpe i øvre bunker. Disse pumper var alle forsvarlig surret.
Dypgående ved avreisen var 12 fot 6" forut og 14 fot 6" akter. Meandraft 13'6". Forepeaktank, maskin og kjelerum var ikke tettet så vannet i disse var i høide med utsiden, hvilket vil si 8'6". I akterrummet var en liten lekk på b.b. side, i forrummet var lekken slik at det måtte til stadighet kjøres en 6" pumpe.
Taugbåten FREEBOOTER kom langs siden og satte flast sleperen, som blev sjaklet til styrbord ankerkjetting og denne blev slakket ut ca. 6 favner. Ankerspillet blev sjaklet inn, samt blev der satt en støttewire fra ankersjaklen til hver side og tørnet til pullerne på bakken.
Kl. 15.00 blev skibet slept ut av havnen med taugbåten på siden. Kl. 16.00 da havnen var passert strekket taugbåten sleperen ut til den ønskede lengde. Reisen påbegyndtes med følge av eskorteskibet "St. Elstrand".
Ved avgangen var en 6" igang men senere da skibet var kommet i fart blev ennu en 6" pumpe startet. Ved avgangen var følgende mannskap ombord: Fører, 1. maskinist en Islandsk pumpemann sendt med av bergningsselskapet, 4 matroser, kokk og to Engelske kanonerer, ialt 10 mann. Der blev inndelt i to vakter, 1. maskinist og to matroser på andre vakt. Skibets fører tok vakt så det passet at han var ute på begge vakter.
Vinden var S.O. bris med litt sjø og litt slingring. Da man ikke kunde styre skibet skar dette meget over til begge sider, farten var ca. 7 knob. To 6" pumper holdtes gående dagen ut og vannet holdtes i samme høide, silene blev ofte tettet op så man måtte stadig ned i rummet og rense disse. Kl. 24.00 var alt iorden og to pumper arbeidet fra forrummet.
Torsdag 22. oktober da kursene var utstukket av taugbåten og alle var optatt med lensningen av skibet blev derfor ikke kursene notert ned, heller ikke farten da man ingen logg hadde ombord. Navigeringen blev foretatt av taugbåten.
Utover natten frisknet vinden og der var endel dønning så skibet slingret meget. Dette gjorde til at silene ofte blev liggende tørre på grunn av at vannet gikk fra borde til borde, man startet derfor også en 6" pumpe som var plassert i forrummet, der var således 3 stykker 6" pumper gående i forrummet. På grunn av at vannet slingret fra borde til borde skvettet dette over begge pumpene som var plassert nede i rummet og disse måtte dekkes med presenning, men der skvettet så meget at magneten på den 4" pumpen blev våt og denne kunde ikke startes. Der blev prøvet på å få den startet for å holde den tør ved motrovarmen, men det lykkedes ikke. Silene blev stadig blokket op av skitt og man måtte stadig være i rummet og rense disse, dette var altid forbunnet med stor risiko da vannet slog over den som var nede. Der blev arbeidet hele dagen med den 4" pumpe for å få den startet og ha den iorden om den trengtes, men magneten var så vætet og der var muligens andre feil, så den vilde ikke starte.
Lekken i forrummet må ha øket på grunn av fart og slingring da stadig tre 6" pumper måtte holdes gående. I akterrummet kjørtes en pumpe kun av og til og tok vannet ned til tanktoppen, vannet var her i løpet av dagen aldri mere enn tre fot op på tunnellen.
De vaktene som var fastsatt og skulde gåes under turen, kunde ikke holdes da man til stadighet måtte gjøre rene siler og surre sugeslanger og se efter pumper, så man inndelte arbeide og søvn best mulig.
Hadde om kvellen forbindelse med taugbåten pr. morselampe og sa at alt var vell ombord.
Fredag 23. oktober. Fortsatt slingring. Tre 6" pumper til stadighet i gang i forrummet. En pumpe blev kjørt akterut i løpet av natten. Da man om morgenen skulde starte samme pumpe viste deig at en sveisning på kjølepumpen var brukket op og kjølevannet trengte inn i cylinderne. Den andre pumpe som var plassert i bunkeren blev så startet, men efter 5 minutters kjøring stoppet den plutselig og da man forsøkte å få startet den igjen, viste det sig umulig å få tørnet den rundt, den var helt fast, man undersøkte olje og smøring, men det viste sig å være helt iorden. Begge pumper akter var således ubrukbare. Vannet var da ca. 4 fot op på tunnellen. Endel planker (sandbordene) som ikke var tatt op fra rummet blev av slingringen revet og løs og disse slingret med sjøen og slog ut proppene i tunnellen, så man stadig måtte ned i vannet og slå i nye propper. Der blev arbeidet hele formiddagen med ophivning av planker, samtidig arbeidet maskinist og pumpemann med reparasjon av pumper, men disse kunde ikke settes istand uten å ha komplett verktøi for sådan reparasjon.
Man hadde således igjen bare tre 6" pumper som alle pumpet fra forrummet for å holde vannet nede der, alle mann arbeidet på spreng da man så at man var ien kritisk situasjon. Passet stadig silene i forrummet og var stadig nede i akterrummet og slo inn treplugger da disse blev slått ut av slingrevannet.
Morset om eftermiddagen over til taugbåten og forklarte situasjonen, der blev svart at ved avkortelse av kursen var der tre døgn igjen og om vi kunde klare det. Der blev svart tilbake at vi bare hadde tre pumper igjen, men at vi skulde gjøre hvad vi kunde ombord. Eskortskibet og taugbåten konfererte sig imellem og da man var midt mellem Island og Skottland fortsattes reisen. Alle mann arbeidet det de kunde hele dagen og gjorde allt for å holde allt gående. Maskinisten og Islanske pumpemann arbeidet stadig med de nedbrekte pumpene for å få disse reparert, hvilket ikke lykkedes da man måtte ha spesial verktøi for å kunne utbedre skaden. De tre pumpene forut holdtes gående dagen ut, mens derimot der ikke kunde lenses fr akterrummet, men vannet her var ennu ikke steget i tunnelhøide.
Lørdag 24. oktober S.O. til N.O. laber til frisk bris. Fortsatt slingring hele natten. Tre 6" pumper gående i forrummet hele natten, alle mann i arbeide med rengjøring av siler og reparasjon av nedbrekte pumper. Man besluttet å ta sugeslangene i akterrummet og strekke disse gjennem øvre bunker frem til pumpene i forrummet og konnekte til en av dise pumper. Man hadde først tenkt å flytte en av pumpene fra forut til akterut for å pumpe derfra en tid, for å få vannet ned under tunnelhøide, men da pumpen veiet 32 cwt. var den for tung å transportere, så arbeide vilde ta for lang tid, da det i den tiden kun vilde være to pumper gående i forrummet. Man vilde derfor heller strekke slangen fra akter til forut, men dette arbeide kunde ikke gjøres før der blev lyst, da man måtte ned i rummet og kutte surringene på slangen, hvilke var festet under vannet. Signaliserte med lampe tidlig om morgenen med taugbåten og sa at pumpene i forrummet holdt vandet, men at vandet var steget endel i akterrummet og at vi vilde prøve å få lenset ut der med en av forre pumper. Vannet skvalpet ved slingring over tunnellen og dette gjrode at skibet fikk stb. slagside. Man arbeidet fra tidlig om morgenen med å få op slangene fra akterrummet og man måtte da ned i vandet og få kuttet surringene. Slangen blev strekt gjennem bunkeren ca. 50 fot og denne måtte likeledes fylles op med vann for at pumpen skulde ta. De tre pumpene forut arbeidet hele tiden mens man arbeidet med slangene fra akter. Da slangen var i orden konnektet man av en av pumpene forut og konnektet den til slangen fra akterrummet. Pumpen tok vandet med engang om ikke så godt da sugeslangen blev så lang, men vandet minket i akterrummet. I mellemtiden var der kun to pumper som arbeidet fra forrummet og disse to kunde ikke holde vandet, men vandet steg dog ikke fartetruende. Man hadde dog ikke noe annet å gjøre da man måtte få vandet under tunnelhøide i akterrummet. Man hadde tenkt å holde pumpen gående i akterrummet til vandet var sunket så meget at det ikke var fare for at det skulde gå over tunnellen og derefter konnekte pumpen til i forrummet igjen. Man lenset således ca. et par timer da plutselig den andre pumpe i bunkeren som arbeidet i forrummet begyndte å slå så den måtte stoppes. Det viste sig at der var slått et stort hull på den ene siden av maskinen, hvilket var forårsaket av at en veivstang var brukket av. Man måtte da hurtigst mulig koble av slangen til akterrummet om konnekte den til forut igjen, dette tok bare ganske kort tid, da alt var kalrt. Det var således nu igjen kun to pumper som var i brukbar stand. Den ene plassert i bunkers og den andre nede i forrummet. Der blev så heist flagsignalet "Klarer ikke å holle lekken". Eskortskibet kom op på siden og spurte om hvad som var iveien. Der blev ropt over at vi hadde bare to pumper igjen som var i brukbar stand og at den ene var plassert nede i forrummet og at disse ikke klarte å holle vannet nede. Der blev svart at der var 200 mil igjen til nærmeste havn og spurt om vi kunde klare det til vi var fremme, på hvilket der blev svart at dette vilde være umulig da det bare vilde vare en kort tid så vilde pumpen forut oversvømmes av vandet. Taugbåten og eskorteskibet konfererte sig imellem om hvad som skulde gjøres. Vandet i forrummet fortsatte å stige og ved 1900 tiden hadde vandet mådd op på pumpen nede i rummet og denne stoppet. Man hadde således kun en pumpe igjen og håpet om å rekke land blev opgitt. Der blev signaleret over til taugbåten at det kun var en pumpe igjen og at det var umulig å klare å holde skipet flytende så meget lenger. Der blev så sendt en båt over fra Eskortskibet, en offiser og en maskinist kom ombord og undersøkte de nedbrekte pumper. Vedkommende maskinist sa at de heller ikke ombord i eskortskibet hadde slik verktøi at de kunde reparere pumpene. Skibets fører spurte da hvad de hadde tenkt å gjøre da det var liten tid å gjøre på da skibet var i synkende tilstand. Offiseren sa da at han måtte rapportere til sin sjef først. Morset over til taugbåten og sa at situasjonen var alvorlig og bad dem være klar til å kutte slepeen. Man sjaklet så ut 15 favner sjaklen og lot gå støttewirene på bakken således at det bare var bremsen som holdt kjettingen og signalerte over til taugbåten at han måtte gi et rykk for å få kjettingen ut da spillet var innkoblet. Mottok så pr. morselampe fra eskortskibet at de vilde fortsette med sakte fart og at de vilde telegrafere etter hjelp samtidig som de vilde sende folk ombord for å prøve å få reparert pumper. Det blev svart tilbake om de kunde klare å ha fire pumper gående i løpet av en times tid for innen den tid vilde skipet synke. Morset så over til taugbåten og spurte om vi skulde la gå bremsen, hvortil der blev svart ja. Taugbåten gav nogen rykk og ca. 10 favner kjetting gikk ut. De morset da over og sa at de vilde kutte wiren ombord selv. Eskortskibet kom så op langs med siden og sa at vi måtte forlate skibet. B.b. livbåt med 1. maskinist og 4 mann ombord blev satt på vannet og disse rodde over til eskortskibet og blev tatt ombord der. Kl. 2100 morset taugbåten over og sa at vi ikke skulde vente ombrd til han hadde ladt gå wiren, men bare forlate skibet. Kl. 2115 blev stb. båt låret og fører med 4 mann rodde over til eskortskibet. "Vestland" lå da nesten med dekkene i vannet. Kommet langs siden av eskortskibet på motsatt side fra "VESTLAND" ropte sjefen på eksorten ned til båten "Kaptein nu var de i rette tid for nu gikk "Vestland" med baugen føre". Kl. var da 2130. Begge livbåter blev tatt ombord i eskortskibet og plassert i davitene. Alle mann blev godt mottatt ombord i eskortskibet og der blev gjort alt for at vi skulde få den beste forpleining, alle mann fikk anvist sengeplass. Der blev sendt telegram til land angående esenkningen og bergningen av mannskapet, hvorpå der kom svartelegram neste dag om at mannskapet skulde landsettes i Skrabstad.
Søndag 25. oktober kl. 22.00 landet i Skrabstad hvor besetningen blev mottatt av toll og Immigrasjonsmyndigheten og representant for Board of Trade og alle formaliteter blev ordnet. Hele besetningen blev mottatt på beste måte og anvist plass på hotel inntil avreise til London. Kapteinen hadde telefonsamtale med det norske Konsulatet i Wick ved ankomsten og forklarte hendelsen. Alle skibets papierer blev reddet, mens det meste av besetningens eiendele gikk tapt. Posisjonen hvor skibet sank blev opgitt av Eskortskibet "St. Elstand" til å være på omkring N. 50 grader 15 min. W. 11 grader 30 min. Vil bemerke at hele besetningen hele tiden arbeidet dag og natt uten å unde sig søvn for å gjøre alt for å berge skibet. Årsake til forliset må sies å være tiltakende lekk og nødbrekning av motorpumper.
Mannskap (11)
- Navn
- Leif Berntsen
- Detaljer
- Født 23. oktober 1911 i Lille Karlsøy, Møgster
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Kolbjørn Fiske
- Detaljer
- Født 22. mai 1918 i Leinstrand
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Fyrbøtter
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 10. desember 1919 i Tysvær
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 12. juni 1917 i Reykjavik
- Nasjonalitet
- Island
- Stilling
- Pumpemann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 30. juli 1907 i Røst, Lofoten
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- reddet
- Detaljer
- Født 3. august 1888 i Nesset i Romsdalen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 18. november 1916 i Hjelma, Øygarden
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 24. august 1907 i Sveio, Vikebygd
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Donkeymann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Sigurd Langeland
- Detaljer
- Født 5. juli 1921 i Skudenes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 10. april 1908 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Leonard Terjesen
- Detaljer
- Født 23. oktober 1905 i Hisøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. styrmann/kaptein
- Skjebne
- Reddet