Kåre Aarseth

Den 16. april døde Konvoibyen i Risør sin siste krigsseiler. Han som ble hedret i Ole Paus’ sang, skal nå evig hedres.

Kåre Aarseth dro til sjøs som ung gutt i sildeflåten. Derfor fikk han på første skipet under krigen, M/T Britannia, kallenavn ‘sildpoike’, som 18-åring messegutt. Han seilte som (lett)matros under hele krigen og fortsatte å seile etter krigen fram til april 1966 da han sluttet arbeidslivet til sjøs som 2. maskinist. Selv om han ikke var med på krigsforlis, opplevde han masse vondt under seilasen. Spesielt krigsminnene fra konvoiene plaget ham hele livet.

I etterkrigsperioden bodde han med sin første kone i Rotterdam i Nederland. Han var da av stor betydning for den norske sjømannskirken i den nederlandske havnebyen. Etter at kona hans døde flyttet han tilbake til Norge, til Konvoibyen i Risør, hvor han ble en viktig person for lokalbefolkningen. Han gledet seg over samtalene med de andre beboere med samme erfaringer fra krigen. Og han giftet seg på nytt, med samme overgivelse og entusiasme som første gangen. Da han flyttet fra Konvoibyen fikk han en egen sang: ‘Den siste krigsseiler går fra borde’ av Ole Paus.

Kåre har gjort masse for å få oppmerksomhet rundt krigsseilernes skjebne i etterkrigsperioden, og viste omsorg for folk rundt ham. Han var en veldig positiv og omtenksom person, som nok har satt sine spor i de som fikk gleden av å bli kjent med ham. Nå har han mønstret av for siste gang. Rust zacht lieve Kåre.

8. mai feirer Konvoibyen 50-års jubileum.