Arne Dahlø

Dahlø ble født i Sør-Frøya 16. juni 1914. Han kom fra en familie med sjøfolk, og derfor var valg av yrke enkelt. Da Norge ble okkupert 9. april 1940 befant Dahlø seg på D/S «Einvik», i stillingen som fyrbøter. Skipet var på vei tilbake til Bergen, men ble raskt omdirigert da meldingene om okkupasjonen nådde konvoien. Skipet gikk derfor til Storbritannia. Ikke lenge etter fikk mannskapet beskjed om at skipet skulle til Frankrike. De ankret opp i Bordeaux, hvor kapitulasjonen var i gang. Dahlø beskriver det som svært kaotisk og at «voldsomme kamper raste rundt byen». «Einvik» hadde fått maskinskade, og situasjonen var kritisk ettersom havneområdet var under angrep. I ettertid har Dahlø sagt «at vi kom levende fra stedet må vel tilskrives hell og slumpetreff (…)».

31.juli lå skipet klart for å gå fra Port Talbot. Reisen ut fra havnen ble ansett som farlig ettersom mange miner var plassert i farvannet. Det norske skipet D/S «Stalheim» gikk ut og rett på en mine. Skipet ble kraftig skadet og om bord mistet fem fra mannskapet livet, og 13 ble hardt skadet. Dette må ha gjort et sterkt inntrykk, og om bord på «Einvik» bestemte maskinmannskapet seg for å kaste «mynt eller kron» om hvem som skulle stå på maskindørken når skipet gikk gjennom minefeltet. Skipet klarte seg ut av minefeltet, og 30. desember 1940 mønstret Dahlø av. Noen måneder etter at Dahlø mønstret av ble «Einvik» torpedert av U 501 i Danmark-stredet.

10. mars 1941 mønstret Dahlø på D/S «Bjørkhaug». Her opplevde han det vi vel kan omtale som alle krigsseileres mareritt: å våkne i en lugar midt på natten som var overfylt av vann. Heldigvis viste det seg at skipet ikke var blitt torpedert, men skadet. Skipet klarte å komme seg helskinnet til Skottland, og Dahlø mønstret av igjen her en måned etter påmønstring. I Skottland fikk Dahlø opplevde hvordan krigen artet seg til lands. Natten 6. og natten 7. mai ble byen Greenock angrepet av 350 tyske bombefly. Hendelsen omtales som «Greenock Blitz». Angrepet var rettet mot havneområdet i byen, men store deles av lokalbefolkningen ble rammet. Omkring 5000 hjem ble bombet i stykker, og 271 mennesket mistet livet. Midt i dette sto Dahlø som opplevde at hele kvartaler ble utslettet. «Det hele var et mareritt, som til denne dag fra tid til annen, dukker frem i nattlige drømmer» sa han i et intervju i 1982.

Dahlø ønsket nå å mønstre på et nytt skip, men det skulle vise seg å ikke bli like lett som tidligere. Likevel fikk han hyre på et svensk skip, D/S «Milos». Her var han mønstret på fra 2. juni 1941. Om bord ble han alvorlig syk, og ble nødt til å mønstre av. Også dette skipet ble etter en tid senket, 9. mars 1943 ble skipet torpedert. Alle om bord mistet livet.

12.november 1942 mønstret Dahlø på skipet M/T «Athos», etter en lengre periode med sykdom. «Athos» ble kort tid etter en del av Operasjon Torch (som du kan lese mer om ved å klikke her), som markerte et viktig vendepunkt i andre verdenskrig. Nå var det de allierte som var på offensiven. Dahløs skip skulle frakte viktige forsyninger til de allierte styrkene i Nord-Afrika. Oppdraget var farlig ettersom tyske ubåter lå og ventet på allierte handelsskip utenfor Gibraltar.

Dahlø var påmønstret «Athos» fram til april 1945. Da freden i Europa var et faktum mønstret han kort tid etter dette på skipet M/T «Petter». Dahlø håpte at skipet ville ta han hjem til Norge, men skipet ble omdirigert til å frakte forsyninger til de allierte styrkene som fremdeles kjempet mot Japan. Dahlø kom til slutt tilbake til Norge i mars 1946.

Kilder:

Krigsseilerregisteret.

Nyhetsartikkel i Hitra Nytt, 9. juli 1982.