Månedens Krigsseiler
Brynjolv Baardson
Brynjolv Baardson ble født 25. desember 1921 i Arendal. Han seilte i flere år i krigstid, og satt i fangenskap resten av krigen. I år er det 80 år siden andre verdenskrig var over, og nå i august er det 80 år siden krigen i Stillehavet også var over. De norske krigsseilerne satt både i fangenskap i Asia og seilte på Stillehavet. På grunn av dette var ikke nødvendigvis krigen over for dem 8. mai 1945. I denne historien får du et innblikk i hvordan en livbåtseilas kunne oppleves, og hvordan fangenskap i Japan var.
Baardson dro som 17 åring ut som sjømann. To år etter brøt andre verdenskrig ut. Baardson hadde stillingen som lettmatros på skipet M/S «Ravnaas». 8. desember 1941 var skipet på vei fra Calcutta til San Fransisco. Plutselig ristet skipet noe voldsomt og en eksplosjon kunne høres. Kort tid etterpå kom japanske bombefly over skipet og angrep. Flyene kom såpass nærme at kapteinen uttalte at han kunne se at det var japanske merker på flyet.
Baardson forteller at han sto på dekk da flyet angrep «Så smalt det det; et voldsomt brak. Samtidig hørte jeg flydur. Kaskader av vann fosset over hele skipet som ristet og dirret i hele skroget, som i fryktelige krampetrekninger». Baardson klarte å komme seg til en livbåt og sammen med flere fra mannskapet klarte de å få den på vannet. De rodde så raskt de kunne fra skipet, i frykt for å bli tatt med ned i dragsuget.
Hvor lenge Baardson og de andre kom til å måtte bli i livbåten visste de ikke. De forsøkte å finne en rytme i dagen. Baardson forteller at de slet med den streke solen på dagen, og kulden på natten. Det var lite vann, og de gangene det regnet måtet de forsøke å samle opp så mye regnvann som mulig. Mat hadde de også lite av. Men, ifølge Baardson, var det sigarettene de savnet mest. Den fjerde dagen i livbåten oppdaget de land.
Da mannskapet kom i land på Filipinene ble det klart for dem hva som hadde skjedd dagen før forliset. 7. desember hadde Japan gått til angrep på den amerikanske marinebasen Pearl Harbor på Hawaii. Det betydde også at fremtiden til mannskapet på «Ravnaas» nå var usikker. Byen de hadde kommet inn til ble etter en stund angrepet av japanske styrker, og mannskapet måtte flykte opp i fjellene.
Baardson og skipskameraten Jens Kristian Jensen meldte seg på eget initiativ til det amerikanske militæret. I denne tjenesten opplevde han mye forskjellig, blant annet var han med på å grave opp udetonerte granater. Etter en stund ble troppen deres tatt til fange. Først ble de satt inn i Bilibid fangeleir på Manila. Dette hadde tidligere vært det offisielle fengselet i byen, men da japanerne tok over ble det til en fangeleir for amerikanske krigsfanger.
Baardsen og troppen ble omsider flyttet videre til Kobe fangeleir i Japan. Her arbeidet han i sykeavdelingen. Det var mange av fangene som ble syke med beri-beri og derfor var det også mange dødsfall. Fangene ble også satt til fabrikkarbeid. Videre ble Baardsen og troppen flyttet til en annen fangeleir. Denne het Zentsuji og var bedre enn Kobe. Her fikk fangene gå mer fritt, og det var bedre sanitære forhold og bedre mat. Fangene fikk også drive med ulike aktiviteter.
Helt til slutt var Baardson innom fangeleiren Roku Roshi, før han ble befridd i september 1945. Omkring 900 nordmenn satt i japansk fangenskap i løpet av andre verdenskrig. Brynjulv Baardson døde 19. juli 2002.
Baardson ga i 1981 ut sin selvbiografi om opplevelsene sin i krigsårene. Boka er tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket, og kan leses ved å klikke her. Opplysningene i denne teksten er hentet fra denne selvbiografien og andre kilder som Krigsseilerregistrert.