Jon Michelet
Siden krigens slutt er det mange som har vært med og bidratt til økt forståelse og anerkjennelse av krigsseilernes innsats. Når flere krigsseilere i dag sier at de aldri har fått så mye anerkjennelse som nå, så skal Jon Michelet og hans romanepos «En sjøens helt» ha stor del av denne æren.
«En sjøens helt» var imidlertid ikke de første krigsseilerbøkene som Jon Michelet skrev. I 2007 kom han ut med Havets velde – sjøfortellinger. Her reflekterer Michelet rundt historier om sjøfolk som forliser til havs og deres kamp for å overleve, og trekker blant annet inn historier fra sjøfolk under andre verdenskrig. Samme år publiserte Michelet også biografien Den siste krigsseileren. Ingvald Wahls historie. Her forteller Wahl sin historie gjennom Michelets penn på en åpenhjertig og ærlig måte. En annen krigsseiler som fikk sin historie formidlet av Jon Michelet var Knut Nytun. I boken En krigsseilers dagbok fra 2010 får man lese både Nytun sine dagboknedtegnelser fra krigen og Michelet sine betraktninger rundt disse.
I 2012 kom den første av seks bøker i romanserien om skogsmatrosen Halvor Skramstad, «En sjøens helt». Salget av bøkene overgikk alle forventninger til både forfatter og forlag. Romaneposet formidlet krigsseilerhistorien til hundretusener av lesere, og det berørte det norske folk på en helt spesiell måte. Bøkene skildrer hendelser og gir liv til erfaringer som representerer de aller fleste krigsseileres ulike historier og skjebner. Få krigsseilere ønsket å fortelle til sine nærmeste om sine krigsopplevelser. Derfor ga Jon Michelets bøker også etterlengtet kunnskap til mange etterkommere.
Jon Michelet døde 14. april 2018, 73 år gammel. Det sjette bindet i romanserien «En sjøens helt», skrev han ferdig på dødsleiet. Den siste boken om skogsmatros og krigsseiler Halvor Skramstad fikk tittelen Krigerens hjemkomst og komme ut i september 2018. Hvor viktig det var for Jon Michelet å fullføre verket sitt ble formidlet av Dag Solstad i hans minneord under bisettelsen 27. april:
«De siste halvannet år av hans liv ble merket av hans kamp mot døden, og å rekke å fullføre sitt store verk. Å få dette verk ferdig betød alt for ham, og de av oss som møtte ham helt mot slutten av hans liv, vil aldri glemme synet av de kreftene som tvang denne dødssyke mannen til å kjempe seg ferdig, bokstav for bokstav».
Bjørn Tore Rosendahl ved Norsk senter for krigsseilerhistorie fortalte i sin tale ved bisettelsen hvordan Jon Michelet så på boksuksessen som en anerkjennelse av krigsseilerne:
«Jon skrev følgende i en e-post til meg en gang: ««Brennende skip» har i dag gått til topps på bestselgerlista. Og jeg tenker at det i grunnen ikke er JM som herjer på bestselgerlistene år ut og år inn, men at det er krigsseilerne». En slik anerkjennelse tror jeg mange krigsseilere og deres etterkommere også følte. Det har bidratt til at skammen flere har kjent over en bestefar eller onkel som ikke taklet livet så godt, for flere er gjort om til stolthet. Sitatet sier også noe om Jons storhet og ydmykhet overfor krigsseilerne».
Det vil stå mange varige spor igjen etter Jon Michelets store arbeid og sterke engasjement for krigsseilerne. Gjennom sin brede kontakt med hundrevis av etterkommere av krigsseilere, mottok Jon Michelet brev, bilder, dagbøker og beretninger som dokumenterte krigsseilernes liv. Han så at dette er en type kildemateriale som må sikres for ettertiden, og det var på hans oppfordring at ARKIVET i Kristiansand etablerte Norsk senter for krigsseilerhistorie, hvor også Krigsseilerregisteret ble opprettet ut fra samme målsetting: at enkeltmenneskers historier skulle bli dokumentert og minnet for ettertiden.
Jon Michelet var opptatt av de som ble glemt, neglisjert og urettferdig behandlet. Han hadde derfor også et sterkt engasjement for at de omkomne utenlandske sjøfolkene på norske skip skulle bli kjent. Michelet var en av initiativtakerne til boken «De var også krigsseilere. Omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip under andre verdenskrig» (2015) og skrev også etterord i denne boken. Jon Michelet har også hovedæren for at navnene til de omkomne utenlandske sjøfolkene ble ført opp på kobberplater i Minnehallen i Stavern i 2017, ved siden av sine norske omkomne kolleger fra to verdenskriger.
Jon Michelet ble tildelt Erik Byes minnepris på Protestfestivalen i 2017. Tania Michelet mottok prisen på vegne av sin syke far. I sin gripende tale beskrev hun sin pappa på denne måten:
«Det finnes en Jon ute i blåninga, bak mediepersonens fata morgana, en blodsliter, en sjømann som duknakket har gått til dagens dont, skrivinga, hver eneste dag. Og som siden Den drukner ei som henges skal, aldri har gitt opp, som har giddet. «Han gadd!» vil han ha som inskripsjon på gravsteinen sin, sa han til meg i et morbid, muntert øyeblikk».
