Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator
Krigsseilerregisteret logo

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Sjøforklaring 1939-1945
Dato
7. mai 1941
Posisjon
10.02 N, 20.17 W
Årsak
Torpedert [av italiensk ubåt]
Mannskapsliste
Komplett
Savnet
0
Fanget
0
Reddet
?
Omkommet
0 [0]
Dato
15. juni 1941
Sted
New York

Referat

    ...

    Fremsto skibsfører Henrik Anker Irgens ... Ved avreisen fra Glasgow var alting ombord i enhver henseende i sjødyktig stand. Komparenten fremla en rapport angående de på reisen inntrufne begivenheter.

    ...

    Videre fremla føreren en rapport vedrørende mannskapets opphold i Vest-Africa, hvilken vedlegges som bilag, videre en erklæring om sykdom blandt mannskapet under oppholdet i Vest-Africa, og på reisen Takoradi - New York, hvilken likeleds vedlegges protokollen som bilag.

    Kapteinen henholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte at intet spesielt inntraf i løpet av dagene 17. april til 6. mai. Den 7. mai var han nettop purret og befandt seg i sin kahytt, da eksplosjonen inntraf, løp straks opp på broen i pyamas. Han så straks at røk og damp kom opp av maskinskylligheten og at radio-antene var falt ned ved eksplosjonen. Han blåste straks 6 korte støt i fløyten som signal til å gå i båtene. Alle livbåtene var svinget ut under hele reisen. Han slo deretter stop på maskintelegraffen, men maskinen var nesten stoppet og skibet lystret ikke roret. Alle fire båtene blev satt ut straks. Komparenten så at skuten ikke sank fort, og han sendte tømmermann Olsen for å forsøke å sette opp antenen igjen. Tømmermann og 3. styrmann klarte å rigge opp antenen igjen. 3 av livbåtene rodde unda skibet. Da telegrafisten allerede var gått i en av disse livbåter tiltrods for at han skulde ha vært i kapteinens båt, utsendte kapteinen selv nødsignalene som angitt i rapporten. Disse signaler blev sendt 3 ganger, og de erfarte senere at signalene var mottatt av et engelsk marinefartøy. Skibets radio-telegrafist var en engelskmann. Straks etter utsendelsen av signalene gikk kapteinen både til bestikken og lugaren og hentet alle hemmelige dokumenter, codebøker og cirkulærer av konfidensiell natur og kastet alt overbord, i en sekk belastet med jern. Deretter så komparenten en stripe som etter et skibs kjølvann og gav straks ordre til den gjenværende ombord til å gå i båtene. Det var 3 mann og ham selv. Komparenten antar at det var hendgått ca. 20 minutter siden den første eksplosjon. Båten var akkureat kommet seg vekk fra skutesiden da den annen torpedo traff midtskibs i maskinrummet. De rodde båten forenom skibet til bagbord side. U-båten kom deretter opp og gikk forbi styrbord side, hvor den fra overvannstilling avskjøt en tredje torpedo som traff omtrent midtskibs på styrbords side. Komparenten kunde ikke se noen merke på u-båten, som han syntes var en meget stor u-båttype med 2 kanoner på dekk. Senere i Freetown så komparenten bilder av u-båter, og han mener etter bildene å kunne si at u-båten var av italiensk type.

    Redningsredskapene var i forskriftmessig stand og samtlige av besettningen samt de tre passasjerene hadde fått utlevert redningsvester. Da første torpedoen traff roret var ingen av besettningen blitt skadet og alle kom i båtene uten uheld. Været var pent og det var liten sjø. Kapteinen hadde forøvrig ikke noe å tilføye til hvad som er uttalt i rapporten.

    Lettmatros H. Habba, en estlender, som var på vakt medfulgte ikke til U.S.A. men reiste til England.

    Bisitter kapetin Elligers, spør om noen av besettningen gjorde seg fortjent på noen måte, og komparenten uttaler at tømmermann Olsen og 3. styrmann Cederholm, som sammen rigget opp antenen, gjorde et godt arbeide under risikable forhold. De viste jo ikke når neste eksplosjon kunde komme, eller skibet synke.

    Bisitter, kaptein Christensen, spør om u-båten gjorde noe tegn, eller foretok seg noe etter den kom opp. Komparenten svarer benektende. U-båten dukket straks etter at skibet sank.

    ...

    ... 1. vidne: 1. styrmann Vasbotten, som forklarte:

    at han hadde vakt på broen, og der var også en av passagerene en engelsmann. Denne så noe i vannet og ropte ut og straks etter smalt det. Vidnet så ikke noe. Vidnet blev på broen, han stod nettop og forandret kursen, og kapteinen kom opp med det samme. Rormannen kom ut av styrhuset og sa at skuta styrte ikke. Kapteinen spurte hvor torpedoen traff, og vidnet svarte at han viste ikke, men det så ut som det var i maskinen siden røk kom opp. Kapteinen spurte vidnet hvor telegrafisten var og vidnet svarte at han nettop hadde vært der og de gikk sammen til radiorummet, men telegrafisten var ikke der. Besetningen holdt da på å sette ut båtene fra båtdekket. Vidnet så selv telegrafisten etter at han selv var kommet i livbåten. Vidnet spurte kapteinen om det var noe mere for ham å gjøre og fik beskjed omå gå til livbåten, hvilket han gjorde. Vidnet livbåt var da på vannet. De tre livbåter roddeet stykke fra hverandre forat de ikke skulde danne en samlet skytteskive i tilfeldet. Vidnet så ingen merker, nummer eller bokstaver på u-båten. Den syntes mørkegrå og hadde to kanoner på dekk. Vidnet henholdt seg forøvrig til hvad som var anført i rapporten som han har medunderskrevet. På forespørsel fra administrator om vidnets og besettningens mening om telegrafistens oppførsel, ved å gå i den første livbåt, uttaler vidnet at det hersket miss-stemning blandt mannskapet overat telegrafisten forlot sin post, men vidnet uttaler også at telegrafisten var en mann i 50 års alderen, og at han for ikke lang tid siden var blitt bombet og skadet og derfor var temmelig nervøs.

    ...

    Fremstod 2. vidne, 2. maskinist Pillip Quale, somforklarte:

    at han befandt seg i tunnelen da eksplosjonen fant sted. Han så mot åpningen og så flammer i maskinen. Vidnet gikk ut for å stoppe maskinen, som da gikk "dead slow". Han kunde ikke komme bort til manøveraperatene og gikk derfor straks opp. Han spurte de andre som var på toppristen om alle var oppe, og det var på det rene at ingen var igjen dernede. Vidnet gikk deretter på båtdekket og stoppet oljetilførselen. Deretter gikk han straks til livbåten, som var 1. styrmanns båt. Vidnet har intet ytterligere å tilføye. Han så ingen merker på u-båten. Vidnet så bildene av u-båter i Freetown og mener at u-båten var av italiens type. Den lignet ikke de tyske u-båter, som var avbildet.

    ...

    Fremstod 3. vidne Olav Olsen. Vidnet forklarte at han stod i maskinen da eksplosjonen inntraff. Skibet ristet voldsomt og maskinrummet blev fullt av røk. Det brandt på maskintoppen. Han løp i forkant av maskinrummet og kom opp der. Halvveis oppe i leideren tenkte han at han skulde stoppe maskinen, men gikk videre opp da den kunde stoppes fra dekket. På toppristen møtte han 2. mask. som var gått opp akterover. Han gikk på båtdekket med 2. maskinisten og deretter til livbåten.Vidnet så u-båten, som var den største han hadde sett noen gang. To dagmenn, som også var i maskinen, gikk opp sammen med vidnet.

    ...

    Fremsto 4. vidne Hjalmar Raknes. Vidnet forklarte at han nettop blev avløstg ved roret og skulde gå ned da eksplosjonen fant sted. Han så ingenting før det smalt. Da gikk han rett på båtdekket og i livbåten. Vidnet så u-båten, som var meget stor, og uten merker. Den gav ingen signaler såvidt vidnet så . Han har lest kapteinens rapport og har intet å bemerke til dennes innhold.

    ...

    Utdrag fra dekksdagbok

    RAPPORT OM FORLISET

    Onsdag 7. mai. Fint klart vær, lett NO-lig vind. Kl. 7.06 skibstid, omtrent kl. 08.25 gm.t. posisjon iflg. bestikk 10,02 N. 20,17 V. Idet man nettop forandret kurs 75 grader bagbord over, inntraff en voldsom eksplosjon akter. Maskinen sakket straks sterkt av og røk og damp kom opp fra maskinskyldigheten. Radioantenen falt ned far katertoppen. Skibet svinget videre bagbord og lystret ikke roret.

    Det blev straks gitt signal for "alle mann til livbåtene". Maskinen gikk fremdeles ganske sakte da folkene kom til båtene og 2. maskinist P. Quale som hadde vakt stoppet den med ventilen fra båtdekket. I maskinrummet var lyd-demperen og ekshaustrøret falt ned og hele maskinrummet brandt. Alle fire livbåter blev satt på vannet. Da skibet ikke syntes å synke, og ingen u-båt kunde sees, blev tømmermann A. Olsen sendt akter for å rigge opp antennen igjen, hvilket 3. styrmann F. Cederholm hjalp ham med. Da dette var gjort rodde de 3 av livbåtene bort fra skibet. Alle hemmelige dokumenter var blev kastet overbord av føreren i en dertil beregnet sekk belastet med jern. Nødsignaler blev utsendt kl. 08.35 g.m.t. (ssss 10,02 N. 2017 ". 0810 gmt. Fernlane torpedoed.) Straks etter såes en stripe i vannet ca. 100 fv. på b.b. siden som man antok skrev seg fra en u-båt. De gjenværende fikk ordre til straks å gå i båten hvilket også føreren gjorde. Like etterat denne båt forlot skibet fra styrbords side, inntraff en ny eksplosjon i maskinrummet på bagbord side, omtrent k. 08.40 gm.t.

    Herved krenget skroget sterkt over til bagbord og sank hurtig til det lå omtrent på lastemerket. En stor u-båt gråmalt med to kanoner på dekk kom tilsyne ca. 2 n.m. borte påbagbord side. U-båten gikk forenom skibet og fyte en tredje torpedo som traff omtrent midtskibs på styrbords side. Herved krenget skibet sterkt over til styrbords, brakk av midtskibs og sank hurtig med forskibet først. Idet skibet sank, viste det seg at den første torpedo hadde truffet røret og akter stevnen som var helt borte. Følgende hadde vakt fra 4 til 8: Dekk: 1. styrmann A. Vassbotten, lettmatros H. Raknes og lettmatros H. Rabba. Maskinen: 2. maskinist P. Quale og motormann O. Olsen. Dessuten gikk de tre passagerer utkiksvakter. Mr. G. Moore hadde vakt fra 4 til 8. Han så den første torpedo et øyeblikk før den traff. Da skibet sank dukket u-båten og forsvant.

    Livbåtene blev samlet og mannskapene opptellet, samtlige var reddet. Man blev ening om å styre for nærmeste land, Bissagos Islands i Portugisisk Guine. En av redningsflåtene blev funnet og man tok med vann, proviant og utstyr fra denne. Kl. 11.00 gmt. startet man motoren, tok de andre tre livbåtene på slep og styrte retv. ONO. Beregnet å gjøre ca. 3 knop.

    Torsdag 8. mai. Fint vær, noe bedre fart. Satte opp rakketter, brendte blålys og brukte "aldis-lampen".

    Fredag 9. mai. Frisk nordlig vind, fart ca. 4,5 knop. Rakketter, blålys og signal-lampen i bruk hele natten. Hadde motorstopp etpar ganger i løpet av dagen, svinghjulet brakk, men motoren startet uten svinghjul.

    Lørdag 10. mai. Rakketer, blålys og signal-lampen i bruk om natten. Ved middagstid hadde man bensin igjen bare for etpar timers gange og besluttet å spare denne til man kom nærmere land. Fortsatte med seil. Ved 22.00 tiden såes land og brekkninger forut. Besluttet å vente til dagslys med å forsøke landing. Startet motoren og gikk litt lengere ut, da man fryktet for grunnbrodt.

    Søndag 11. mai.. Ved 6-tiden fortsattes innover mot land, fulgte kysten for å finne beboet sted. Ved 8-tiden såes noen huser og man landet. Ved forespørsel opplystes at man var på Carabella Island, Bissagos Arcipelagos. Ved henvendelse til den portugisiske representant på øen, blev der sørget for mat og oppholdssted for mannskap og offiserer.

    Mandag 12. mai. Overhalte motoren og skaffet bensin for å fortsette til Bissao.

    Tirsdag 13. mai. Kl. 07.30 avgikk fra Carabelle Island med en kjentmann ombord. Kl. 20.00 ankom til Bissao. Ved hendvendelse til den britiske konsul blev der anrangert med opphold for samtlige.

    Onsdag 14. mai. Rederiet, Nortraship og charterne, The United Africa Company, underrettet telegrafisk om forliset.

    Bissao, den 16. mai 1941

    Otto Hansen, 1. maskinist

    Phillip Quale, 2. maskinist

    Alf Vasbotten, 1. styrmann

    Olav Olsen, Motormann

    Hjalmar Raknes, lettmatros

    H. A. Irgens, fører

    RAPPORT VEDRØRENDE MANNSKAPETS OPPHOLD I VEST AFRIKA

    Bissau.

    Onsdag 14. mai. Ved den britiske konsuls hjelp blev mannskapet utstyrt med de nødvendige klær etc.

    Muligheten for å kunne reise videre til Freetown blev undersøkt, men ingen direkte forbindelse fantes denne vei.

    Lørdag 17. mai. Et engels kabelskib ankom til Bissau på vei til Freetown. Der blev forsøkt å arangere reise for mannskapet med denne, men føreren fant ikke å kunne medta så mange.

    Søndag 18. mai. De tre passagerer, mr. L. Thomas, mr. G. Moore og mr. L. Ross, avreiste til Freetown med kabelskibet.

    Søndag 26. mai. Ved den britiske konuls hjelp, blev det arangert med reise for hele mannskapet til Bathhurst med det portugisiske skib m.s. "Africa Occidental". Alle fire livbåter blev medbrakt til Bathhurs. Avreiste fra Bissau kl. 16.00.

    Mandag 26. mai. Ankom til Freetown kl. 18.00. Alle mann måtte bli ombord i marinefartøyet natten over, med undtagelsen av telegrafisten A. Hastings som var blitt syk på reisen fra Bathurst. Han blev ved ankomsten sendt ombord i hospitalskibet "Oxfordshire".

    Fredag 30. mai. Føreren, 1. styrmann A. Vasbotten, 1. maskinist O. Hansen og 2. maskinist P. Quale, avga sjøforklaring for de britisk myndigheter. Mannskapet innkvartert på de forskjellige hoteller.

    Ved henvendelse til den norske visekonsul med anmodning om å avholde sjøforklaring, opplyste denne at det ikke var nødvendig.

    Fredag 6. juni. 25 av mannskapet, føreren innkludert, avreiste fra Freetown til Takoradi med m.s. "Abosso".

    Følgende 7 av mannskapet som skal sendes tilbake til England blev tilbake i Freetown: Telegrafist A. Hastings, båtsmann A. Ellingsen, matros K. Bergland, lettmatros H. Rabba, jungmann K. Malmqvist, samt de to kinesere byssegutt Ong Poh og salonggutt Wong See Djou. De to sistnevnte for å sendes via England til Singapore, da deres kontrakt lød på fri hjemreise.

    Tirsdag 16. juni. Blev landet i Cape Coast Castle og reiste til Takoradi med buss. Ved hendvendelse til agenterne, The United Africa Co., blev mannskapet innkvartert i hoteller i Takoradi og Sekondi.

    Fredag 20. juni. Avreiste fra Takoradi med m.s. "Bajamar" til New York.

    H. A. Irgens

    Fører m.s. "Fernlane"

    Mannskap (32)

    • Detaljer
      Født 24. januar 1914 i Haugesund
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 18. desember 1916 i Hadsel
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 28. oktober 1906 i Trondenes
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Matros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 11. september 1899 i Borgund, Ålesund
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      3. Maskinist
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 23. oktober 1916 i Dypvåg
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      3. styrmann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 8. september 1921 i Søndeled
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Smører
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 1914 i Hainan
      Nasjonalitet
      Flagg for Kina
      Kina
      Stilling
      Salonggutt
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 14. mai 1901 i Bergen
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Båtsmann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 12. mars 1909 i Molde
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      4. maskinist
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 22. oktober 1911 i Godøy
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Matros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 10. juni 1892 i Moss
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      1. maskinist
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 1. november 1896 i Norwich, England
      Nasjonalitet
      Flagg for Storbritannia
      Storbritannia
      Stilling
      Telegrafist
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 10. februar 1906 i Oslo
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Fører
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 11. september 1916 i Bergen
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Smører
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 13. mars 1916 i Kristiansund
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 30. august 1923 i Porsgrunn
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Messegutt
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 15. januar 1877 i Stokke
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 5. januar 1918 i Etne
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Kokk
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 27. desember 1920 i Landskrona
      Nasjonalitet
      Flagg for Sverige
      Sverige
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 15. februar 1902 i Oslo
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 21. desember 1904 i Haugesund
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Matros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 30. mai 1916 i Onsøy
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Tømmermann.
      Skjebne
      Reddet.
    • Detaljer
      Født 7. august 1911 i Arendal
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født i Hainan
      Nasjonalitet
      Flagg for Kina
      Kina
      Stilling
      Byssegutt
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 23. september 1919 i Risør
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 6. september 1912 i Brønnøy
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      2.maskinist
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 4. juni 1909 i Haljala
      Nasjonalitet
      Flagg for Estland
      Estland
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 26. august 1919 i Aukra
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 20. juni 1924 i Oslo
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 17. februar 1913 i Langesund
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      2.Styrmann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 15. november 1909 i Vanse
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Elektriker
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 13. januar 1895 i Florø
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      1. Styrmann
      Skjebne
      Reddet