Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 7. mai 1942
- Årsak
- Torpedert [av tysk ubåt]
- Last
- Bauxitt
- Reiserute
- Paramaribo - Trinidad
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 27
- Omkommet
- 0 [0]
- Dato
- 8. juni 1942
- Sted
- New York
- Administrator
- Visekonsul S. Klingenberg
Referat
...
Fremsto skipsfører Ingvald Hegerberg ... fører av S/S "Frank Seamans" ... Skipet var ved avreisen i enhver henseende i fullt sjødyktig stand. Komparenten foreviste skipets kladdejournal (journalen gikk tapt med skipet) og fremla et utdrag av samme for så vidt angikk de på reisen inntrufne begivenheter.
... Utdraget sammenoldtes med kladdejournalen og viste seg i alt vesentlig å stemme overens med samme.
Kapteinen henholdt seg til det i journalutdraget anførte og forklarte videre at han lå i sin lugar da den første eksplosjon inntraff. Han løp straks ut på broen, fikk kastet alle konfidentielle papirer overbord, og foretok deretter en runde for å konstatere at alle mann var kommet seg i båtene. Ordre om å låre livbåtene var i mellemtiden gitt av vakthavende styrmann, 2nen styrmann Westhassel. Komparenten forklarte videre at skipet hadde vært helt mørklagt. Redningsutstyret var i forskriftsmessig stand. Angående de begivenheter som fant sted etter at man var kommet i båtene, henviser kapteinen til det som er anført i journalutdraget.
...
... 1. vidne, styrmann Westhassel, som hadde medundertegnet journalutdraget. Vidnet henholdt seg til det i journalutdraget anførte og forklarte videre at han hadde vakt da første eksplosjon inntraff. I selve eksplosjonsøyeblikket var vidnet nedenunder på toilettet. Han hadde forlatt broen et øyeblikk forut. Vidnet hadde hatt vakt siden kl. 12, men hadde intet mistenkelig sett eller hørt. Vidnet forklarte videre at skipet hadde vært mørklagt hele tiden. Straks eksplosjonen inntraff løp vidnet opp på broen og noterte seg klokkeslettet, 2.20. Vidnet ga deretter fire korte støt i fløyten, signal til alle mann om å gå til båtene. Arbeidet med å få båtene på vannet gikk bra. På spørsmål om hvorvidt vidnet forut for torpederingen hadde hatt noe å utsette på kokk Per Johansen, matros Rolf Trøan og fyrbøter Arne Valvaag, svarte vidnet at Rolf Trøan ved flere anledninger hadde opptrått uforskammet og hadde utvist utilbørlig mangel på respekt for skipets offiserer. Ved en spesiell anledning i Trinidad hadde vidnet gitt Trøan ordre om å henge ut losselys. Trøan svarte hertil at det skulle han gjøre når det passet ham. Vidnet forklarte at Trøan etterkom ikke ordren.
...
Fremsto 2. vidne, matros Peder Brun, som forklarte at han sto til rors da første eksplosjon inntraff. Han hadde vært ved roret siden kl. 2. Før dette hadde vidnet vært på utkik på b.b. vinge på broen. Vidnet hadde ikke sett eller hørt noe mistenkelig på sjøen før eksplosjonen inntraff. Vidnet forklarte videre at han gikk til b.b. livbåt som han tilhørte. Vidnet forklarte at denne livbåt var under kommando av 1ste styrmann Andersen. Etter at skipet var sunket ville 1ste styrmann signalisere med lys til de andre livbåtene. Vidnet forklarte at samtlige som var i livbåten nektet styrmannen å gjøre dette. På spørsmål til vidnet om hvorvidt noen truet styrmannen med å kaste denne overbord, svarte han at han trodde at kokken hadde sagt noe lignende.
...
Fremsto 3. vidne, lettmatros Selbekk, som forklarte at han hadde utkik på b.b. side av broen da første eksplosjon inntraff. Vidnet hadde ikke sett eller hørt noe mistenkelig på sjøen under vakten. Skipet var mørklagt. Etter at eksplosjonen inntraff gikk vidnet til b.b. livbåt som han tilhørte. Vidnet forklarte videre at da styrmann Andersen, som hadde kommandoen i b.b livbåt, ville signalisere til den andre livbåten etter at skipet var sunket, ble det protestert herimot. På spørsmål om noen opptråtte truende overfor styrmannen svarte vidnet at kokken, Per Johansen, truet med å kaste styrmannen overbord. På spørsmål til vidnet om denne hadde hørt noen andre ukvemsord eller truende bemerkninger rettet til styrmannen, svarte han benektende.
...
Fremsto 4. vidne, 1ste styrmann Andersen, som forklarte at han hadde kommandoen i b.b. livbåt. Angående de begivenheter som fant sted etter at man var kommet i livbåten, henviste han til det som er anført i journalutdraget. Angående det som er anført i journalutdraget med hensyn til kokk Johansen, matros Rolf Trøan og fyrbøter Arne Valvaag, fastholdt vidnet at Per Johansen hadde truet med å kaste ham overbord og at Rolf Trøan også hadde opptrått meget truende, mens Arne Valvaag hadde vært mere moderat av seg selv om han støttet de 2 andre. Vidnet forklarte at han ikke hadde noe å utsette på de andre som var i livbåten. Vidnet ønsket å tilføye protokollen at man måtte finne en formildende omstendighet for folkenes opptreden i at en torpedo var nettopp passert baugen på b.b. livbåt og at folkene derfor var sterkt oppskaket og ikke riktig herre over hvad de sa eller gjorde.
...
Fremsto 5. vidne, kokk Johansen, som på spørsmål om han truet med å kaste styrmann Andersen overbord dersom han brukte lyssignaler, svarte bekreftende. Vidnet ønsket å tilføye at han var temmelig oppskaket på grunn av at en torpedo nettopp hadde gått forbi livbåtens baug. Vidnet forklarte videre at han hadde hørt noen si at de mente å kjenne farvannet bedre enn styrmannen fordi de hadde seilt dernede i flere år. Vidnet erindret dog ikke hvem som hadde sagt det.
...
Fremsto 6. vidne, matros Trøan, som forklarte at han var i b.b. livbåt. Vidnet hadde ved en anledning sagt til styrmannen: "Hold livbåten på kursen". Vidnet forklarte også at det var mulig at han hadde sagt til styrmannen at han fikk holde opp med å bruke lyssignal. Vidnet forklarte videre at han ikke kunne erindre på annen måte å ha satt seg opp imot styrmannen eller truet denne.
...
Fremsto 7. vidne, fyrbøter Valvaag, som forklarte at han hadde vært med på å forby styrmannen å signalisere til den andre livbåten. Vidnet kunne ikke erindre at noen overfor styrmannen hadde uttalt at han kjente bedre til farvannet og at de derfor visste bedre hvilken kurs skulle holdes. Vidnet ønsket å tilføye at når man hadde nektet styrmannen å signalisere var det fordi folkene ikke trodde at de lyssignaler man hadde sett skrev seg fra den andre livbåten, men derimot fra U-båten. Vidnet forklarte at bortsett fra at han hadde vært med på¨å forby styrmannen å bruke lyssignal hadde han ikke satt seg opp imot styrmannen eller brukt truende sprog mot ham.
...
Utdrag fra dekksdagbok
UTDRAG AV SKIPETS KLADDEJOURNAL
Onsdag 6. mai 1942.
Kl. 18.55 avgikk S/S "FRANK SEAMANS" fra Paramaribo med en last av Boxite, bestemt for Trinidad. Los ombord. Skipet ved avgang i full sjødyktig stand. Alle luker dekket med gode presenninger, livbåtene utsvinget og i full orden. Været NO vind styrke 3. Skyet.
Kl. 21.45 kvitterte losen ved Surinam River fyrskip, fortsatte videre styrende etter U.S. Commanders seilingordre. Utkikk på broen.
Torsdag 7. mai 1942.
K. 2.20 føltes en kraftig rystning etterfulgt av en eksplosjon om St.b. side midtskips. Maskinen ble straks stoppet av vakthavende Maskinist, og det ble gitt signal til låring av båtene. Disse ble hurtig satt på vannet og bemannet. Kapt. hadde i mellomtiden sørget for at de konfidentielle bøker som var ombord ble hevet overbord i en belastet seildukspose, samt å få med sig endel papirer. Etter å ha forvisset seg om at ingen var igjen ombord ble skipet forlatt i synkende tilstand. Livbåtene kom i kontakt med hverandre et stykke agtenfor skipet, og der ble kontrollert hvor mange det var i hver båt. 11 mann i b.b. båt og 16 mann i st.b. båt. Hadde da sikkerhet for at alle var kommet fraborde.
Styrm. Andersen i Bb. båt fikk beskjed om å holde seg avventende intil St.b. båt (motorbåten) ble kjørt en runde rundt skipet. Det ble oppdaget at det var rammet i vannlinjen like ved lastemerket og at hullet var usedvanlig stort for et kanonshell. Ca. 2.50 ble skipet rammet midtskips St.b. side av en torpedo, og FRANK SEAMANS brakk i to og gikk ned straks etter. Nå først ble undervannsbåten oppdaget idet den passerte forbi motorbåten, som den fikk øye på og holdt ned til. Det ble spurt om kapteinen på det torpederte skip var kommet ombord i denne livbåt, hvilket ble besvart bekreftende.
Kapteinen fikk ordre om å komme ombord i U-båten, men da dette viste seg vanskelig på grunn av sjøen, ble det beordret å holde livbåten klar av u-båten, og man fikk spørsmål om skipets hjemsted, størrelse og last. Ble spurt om der kunne gjøres noe for oss, hvilket ble besvart med "Nei Takk". De sa da at de skulle sende en message hvoretter U-båten styrte bort i Nord Vestlig retning.
Der ble nå søkt etter B.b. båt, for å ta denne på slep, men B.b. båt var ikke å finne. Det ble brukt blålys og batterilys, men ingen svar å få. Det ble ventet til dagslys for om mulig å få sikte på B.b. livbåt, men alt som ble siktet var reservebåten, en av flåtene og noe vrakgods som drev omkring, samt en stor oljeflekk der hvor skaipet var gått ned. Kjeks og vannbeholdning ble tatt fra reservebåten og kursen ble nå satt Syd til Øst for Surinam River. Kl. var da 5.45. Omkring Kl. 9 ble vi oppdaget av en U.S. Army Bomber som kredset over noen ganger og slapp ned opplysning om at vi var ca. 30 miles av Surinam River og om å styre 135 gr. og at den skulle følge oss.
Kl. 11.30 ble vi ordret om å styre tilbake til et skip som var synlig aktenfor og Kl. 12 ble vi og motorbåten tatt ombord i m.v. KÖNIGIN EMMA som var på vei til Paramaribo. Dette skip hadde kl. 9 tatt ombord alle fra b.b. båt, så alle var nå samlet.
Ved forespørsel til Styrm. Andersen om den hadde sett signalene vi sendte fra motorbåten svarte han at de så allt meget godt, men kunne ikke svare da kokk Per Johansen ropte "Kast den djevel overbord hvis han svarer på signalene". Matros Rolf Trøan og Fyrbøter Arne Valvåg, nektet styrmannen å styre den kursen som ble oppgitt da de påstod at de hadde seilt så lenge i dette farvann at de mente å vite retningen bedre enn styrmannen. Disse tre karer viste en oppførsel som nærmest må betegnes som oppstann. De slengte stadig ubehageligheter og kom med slike bemerkninger: "Ombord kunne styrmannen klage på styringen når vi stod tilrors, nå skal vi klage på styringen til styrmannen," o.s.v. For å undgå håndgripeligheter i b.b. båt måtte styrmann Andersen føye dem, i det håp om at de ville møte et skip. Det var derfor et stort held de ble oppdaget så snart så alvorlig uroligheter ble undgått.- Forholdet ombord i St.b. båt var meget godt. Der gikk det med sang og vitser, så det var en lyst, og tiden gikk således fort. Behandlingen ombord i m.v. KÖNIGIN EMMA var enestående. Capt. J. L. Wiersma med offiserer og mannskap gjorde allt de kunne for at vi skulle befinne oss vel, de delte ut klær til alle som trengte dem, og ellers passet på at vi hadde det godt i alle deler. Kl. 18 ankom vi til Paramaribo og etter visse formaliteter ble 19 mann plassert på hospitalet og resten på hotel.-
Styrmann Andersen opplyste at de hadde iakttatt en torpedo som mistet "FRANK SEAMANS" ca. 10 favner aktenfor, og like etter var det at en torpedo traff og sendte ned "FRANK SEAMANS".-
U-båten var meget stor på omkring 1500-2000 tons, og så ut til å være ny. Den var malt mørkgrå (syntes nymalt), hadde en stor kanon på fordekk, og det ble bemerket at den hadde en slags ribbesystem langs skroget, disse ribber var i ca. 1 fot mellomrom og vertikale.
Krist. Andersen, 1ste styrmann
Eilert Westhassel, 2nen Styrmann
I. Hegerberg, Kaptein
Mannskap (27)
- Detaljer
- Født 25. mars 1908 i Flekkefjord
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1.styrmann/radio.
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 4. februar 1911 i Bamble
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Sjømann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Nils Ekstrøm
- Detaljer
- Født 3. februar 1922 i Høgsby
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Fyrbøter
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arnt Olsen Engen
- Detaljer
- Født 18. oktober 1916 i Kråkerøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 28. juni 1915 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Donkeymann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 22. januar 1891 i Ålesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Kåre Hansen
- Detaljer
- Født 3. oktober 1914 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Frants Hanson
- Detaljer
- Født 9. januar 1915 i Ålborg, Danmark
- Nasjonalitet
- Danmark
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. oktober 1908 i Tjøme
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Peder Jacobsen
- Detaljer
- Født 14. februar 1912 i Spind, Årikstad
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 25. juli 1920 i Kragerø
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 12. april 1917 i Lurøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / Skytter
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 29. september 1906 i Stavanger
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Harry Johnson
- Detaljer
- Født 22. mai 1914
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Fyrbøter
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 9. april 1921 i Borgestad
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 16. april 1911 i Skien
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Manuel Marcano
- Detaljer
- Født 29. november 1912 i Ciudad Bolivar
- Nasjonalitet
- Venezuela
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 14. november 1922 i Paramaribo
- Nasjonalitet
- Surinam
- Stilling
- Dekksgutt
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Solomon O'Ghany
- Detaljer
- Født 23. juni 1917 i Trinidad
- Nasjonalitet
- Trinidad og Tobago
- Stilling
- Byssegutt
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arvid Oscarsson
- Detaljer
- Født 5. januar 1894 i Rågårdsvik, Fiskebeckkil, Sverige
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Tømmermann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Andre El Saich
- Detaljer
- Født 15. november 1920 i Petit Joare
- Nasjonalitet
- Haiti
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Georg Selbekk
- Detaljer
- Født 31. oktober 1918 i Agdenes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Julius Skaugerud
- Detaljer
- Født 3. september 1891 i Hamar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. Maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. april 1918 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 28. februar 1901 i Frøya
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. august 1916 i Lista
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. Styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Anderse Wijre
- Detaljer
- Født 17. september 1895 i Vegerø
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet