Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 15. september 1940
- Posisjon
- Atlanterhavet, 58 10 N, 14 00' W
- Årsak
- Torpedert [av tysk ubåt]
- Last
- Stykkgods, trelast, terpentin
- Reiserute
- Mobile, Alabama - Bermuda - Liverpool
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 30
- Omkommet
- 0 [0]
- Dato
- 24. oktober 1940
- Sted
- Liverpool
- Administrator
- Konsul Johan Vogt
Referat
...
Fremstod skipets fører Ansgar Maryath Fredhjem som fremla en rapport om torpederingen, skrevet etter hukommelsen, da skipets dagbøker var gått tapt. Føreren holdt seg i enhver henseende til rapporten. Han fastholdt at alt ombord var i orden og at alt utstyr var i forskriftsmessig stand. Han sa at de som hadde vakt på broen var 1ste styrmann samt lettmatros Ole Lorentzen somvar rormann, og at der også var utkik på bakken. Kapteinen var i sin lugar, og 2. styrmann satt i bestikklugaren da ulykken skjedde. Han fremholdt videre at samtlige ombord hadde fått ettertrykkelig ordre om ikke å bruke sine radio apperater, og at alle som hadde frivakt skulde ligge fullt påkledd og med redningsvest på.
Skipet var utstyrt med 2 livbåter, 1 motorgigg med lufttangker, og 2 flåter. Han fremholdt at der ikke var noen panikk ombord, at alle mann var rolige, og at alt gikk rolig og glatt for seg. Skipets posisjon når eksplosjonen inntraff var omtr. 58 10 N, 14 00' W. Kapteinen sa at såvel kladde- som hovedjournalen var gått tapt, såvelsom andre papirer.
... som 1ste vidne fremstod: 1ste styrm. Johannes Christensen ...
Vitnet fremholdt at han var på broen sammen med rormannen, da ulykken inntraff. Han sa at der var også en mann på bakken. Været var fint (måneskinn), men han kunne ikke se torpedoen før den traff skipet, uten noen varsel fra ubåten. Alle som var på vakt hadde redningsvest på, og han bekreftet forøvrig kapteinens utsagn at resten av mannskapet som hadde frivakt og lå og sov, også var fullt påkledd og hadde livbeleter på. Torpedoen traff mellem Nr 1 og 2 luke på styrbord side. Vitnet ble slått overnde av trykket og skipet krenget sterkt over til styrbord. Han påstod at skipet krenget så meget over at man klarte ikke å få babords livbåt utsatt, da den hang seg opp på kanten av båtdekket. De som ikke gikk i styrbords livbåt gikk i giggen. Han sa at giggen var utstyret med lufttanker. Vitnet fremholdt at skipet var i enhver henseende i full sjødyktig stand, og at alt var iorden ombord. Han sa at skipet hadde en liten slagside, omtr. 3 grader til babord, før avgangen fra Mobile, Ala.
En mann fikk 3 fingre skadet i en blokk i taljen. Dekkjournalen gikk tapt. Vitnet sa at kapteinen prøvde å komme ombord igjen for å hente noen av skipets papirer, men det var umulig på grunn av drivende vrakgods fra dekkslasten.
... neste vitnet fremstod: 3. maskinist Gunnar Beverfjord ...
Vitnet var vakthavende maskinist i maskinen, hvor alting var i full orden. Han fortalte at i tillegg til hovedmotoren hadde skipet en damp hjelpemaskin.
Kl. omtr. 3.25 fm. hørtes et kraftig smell med svære rystelser på maskinen og over hele skipet. Da skipet krenget sterkt over, ble hovedmaskinen stoppet, da det var vanskelig å stå oppreist, og oljefyringen på kjelen ble også slukket. Ingen ordre kom fra broen, da mann på forhånd var blitt enig om at hvis skipet ble torpedert eller minesprengt, skulde maskinen stoppes uten å avente ordre fra broen. Vitnet fremholdt at alle folkene hadde livredningsvester på. Han sa videre at lyset gikk ikke ut etter at torpedoen hadde rammet skipet og eksploderet, og at intet var skadet i maskinen.
Vitnet fortalte at han opp til babord side da ulykken hendte, men kunne ikke komme ut på dekk, da jerndøren var trykket inn. Han måtte derfor krype ut i akterkant. Han fremholdt at skipet gikk med forseret fart (vanlig fart omkr. 10 mil). Ellers uttalte han seg som det forrige vitne, med hensyn til redningsutstyr og båtene.
... neste vitnet fremstod: Matros Sverre Halvorsen ...
Vitnet hadde utkik på broen, og hadde redningsvest på. Han hadde ikke sett torpedoen komme, og mente at den traff skipet på styrbord side mellem formasten og broen. Han så røk velte ut, samt at dele av dekkslasten og cementblokkene rundt broen bli løftet opp. Skipet krenget snart meget over, og vitnet forstod at det var nødvengig å komme seg til redningsapperatene. Han purret dem som sov og løp akterover til styrbord livbåt. Etter hans mening var livredningsutstyret i utmerket stand, og han uttalte seg forøvrig i overensstemmelse med de tidligere vitner.
... neste vitnet fremstod, Lettmatros Ols Lorentzen ...
Vitnet stod tilrors da ulykken intraff, og utførte punktlig alle ordre som ble gitt ham av 1ste styrmannen som også var på broen. Forøvrig uttalte han seg i overensstemmelse med de andre vitner. Lorentzen var den eneste som fikk en mindre skade på 3 fingre under nedfiringen av livbåten.
...
Utdrag fra dekksdagbok
Redegjørelse for m.s. "HIRD's reise fra Mobile, Ala. bestemt for Liverpool med en ladning stykkgods
Tirsdag 20. august kl. 14.15 avgikk fra Mobile, Ala. med en ladning stykkgods i rummet og trelast og terpentine på dekk. Lasten var bestemt for Liverpool via Bermuda. Skibet var lastet under besiktelse og var i full sjødyktig stand.
Onsdag 31. august kl. 9.40 ankret på Bermuda for å avvente ordre for konvoi.
7. september kl. 8.30 avgikk skibet i konvoi. - Reisen fortsattes under variable værforhold og uten noe særlig å bemerke inntil tirsdag 10. september kl. 13.10 da der plutselig oppstod brann i spyleluftkanalen, med den følge at hovedmaskinen øieblikkelig måtte stoppes. Brannen ble slukket med kemiske slukningsmidler og kanalene renset. Exhaustporter og exhaustpotten ble ettersett, intet usedvanlig å bemerke. Man strammet fjærene i alle 4 sikkerhetsventiler for spyleluftkanalene nr. 1 o g 2. Lukene ble pakket om og påsatt. - Fortsatte igjen med full fart kl. 17.40 konvoien var da ute av syne. Man forøskte å ta igjen konvoien, men på grunn av storm og høi sjø møtte man redusere farten for senere å legge skibet på været. Man oppnådde derfor ikke kontakt med konvoien.
Fredag 13de bedret været seg noe og man kunne igjen styre kurs. På grunn av det farlige farvann man befant seg i styrte man zig zag kurser. Lørdag 14. september kl. 18.20 så 1ste styrmann en torpedo passere kloss foran baugen i retning Syd-Nord. Kursen ble øieblikkelig forandret til Nord, og man forserte maskinen for å forsøke å komme unna undervannsbåten. Det bemerkes at man ingen undervannsbåt kunne se. Man fortsatte med Nordlige zig zag kurser og forserte maskinen til mellem kl. 21 og 22, da man antok at man hadde klart å komme unna undervannsbåten, og kom gradvis rundt til den kurs man hadde fått oppgitt av Admiralitetet. Man fortsatte dog med forseret maskine og god utkik.
Søndag den 15de kl. 3.25 ble skibet torpederet mellem broen og formasten om styrbord uten varsel, og fikk straks voldsom slagside til styrbord. Grundet dekslasten var man bange for at skibet skulle kantre, og man gikk straks i livbåtene.- Grunnet den sterke slagside var det umulig å få ut babord livbåt. Derfor gikk 5 mann i skibets motorgigg. De øvrige mannskaper gikk i styrbord livbåt.
En stunn etter man var kommet i båtene, så man lanternene fra en båt, ikke langt borte. Man signalerte med elektriske lommelamper, og båten forandret kurs mot oss. Det viste seg å være den Islandske trawler "THOROLFUR". Mannskapet ble tatt ombord etter ca. 2 timer i båtene, og gitt den aller beste forpleining.
Føreren forsøkte å komme ombord i "HIRD" igjen etter at man var kommet i båtene, for om mulig å redde skibets hovedjournal og andre papirer, men det viste seg å være umulig på grunn av flytende vrakgods fra dekkslasten.
Fra trawleren observerte man at "HIRD" sank omkring kl. 7.00 morgen.
Under utsetning av båtene fikk letmatros Ole Lorentzen en hånd i blokken og skadet tre fingre. Hele mannskapet mistet alle sine effekter.
Tirsdag 17. september ble man landsatt i Fleetwood og ble innlosjeret etter det daværende Norske konsulats anvisning.- Det Norske konsulat i Liverpool ble underrettet, men grunnet vanskeligheter me å skaffe losji fikk man ordre derfra om å beholde folkene i Fleetwood til losji kunne erholdes i Liverpool, hvor avmønstring skulde finne sted.
Det bemerkes at foruten de før nevnte tøi og effekter, mistet førern og følgende offiserer: 1ste styrmann, 2. styrmann, 1ste maskinist og 2. maskinist, skrivemaskiner, regnemaskin, instrumenter og bøker nødvendig for skibes drift, etter vedlagte liste.
Liverpool, 27. september 1940
A. M. Fredhjem, Fører
Mannskap (23)
- Detaljer
- Født 31. mai 1912 i Snekkvik, Møre
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- John Carlson
- Detaljer
- Nasjonalitet
- Finland
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 30. august 1898 i Nøtterøy, Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1.styrmann
- Skjebne
- reddet
- Detaljer
- Født 14. mai 1917 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Maskingutt
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Kenneth Goddard
- Detaljer
- Født 6. mai 1918 i London, Uk
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 28. august 1914 i Svolvær
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Messegutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. desember 1918 i Bud
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Helge Harboe-Ree
- Detaljer
- Født 11. juli 1912 i Lillehammer
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 4. juni 1915 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 17. august 1919 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Byssegutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 7. juni 1913 i Ø. Sandsvær
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Halvor Kjølstad
- Detaljer
- Født 22. juni 1900 i Nes på Romerike
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. Maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arvid Larsen
- Detaljer
- Født 18. desember 1918 i Ullensaker
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Aage Larsen
- Detaljer
- Født 8. mars 1898
- Nasjonalitet
- Danmark
- Stilling
- 4. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 8. mai 1922 i Hurum
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. desember 1916 i Skien
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Jacob Mikkelsen
- Detaljer
- Født 18. desember 1912 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 28. september 1907 i Ålesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Severin Olsen
- Detaljer
- Født 9. september 1914 i Risør
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 10. mai 1921 i Hadsel
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Sigurd Sandø
- Detaljer
- Født 29. juni 1911
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 22. mars 1902 i Horten
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. Maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. oktober 1916 i Skodje
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet