Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 7. mars 1943
- Posisjon
- Ca. 52 gr. Nord, 27 gr. Vest
- Årsak
- Torpedert [av tysk ubåt]
- Last
- Ballast
- Reiserute
- Liverpool - New York
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 21
- Fanget
- 0
- Reddet
- 17
- Omkommet
- 0 [21]
- Dato
- 24. mai 1943
- Sted
- London
- Administrator
- Visekonsul A. A. Bouston
Referat
...
Fremstod Karl Engebreth Møller ... 2den maskinist ombord i M/S "Jamaica".
Vidnet fremla en skriftlig innberetning dater 29. mars 1943 ...
...
Vidnet henholdt sig til det i innberetningen anførte og forklarte på forespørsel videre at "Jamaica" som hadde inne 800-900 tonn sann ballast var ikke i konvoi. Vidnet hadde frivakt ved ulykken og sat og skrev i sin lugar midtskibs. Da explosjonen fandt sted ble han slengt op på dekket. Det var ikke gitt noget alarmsignal og vidnet mener derfor at de som hadde vakt på dekk så intet til Ubåten før torpederingen. Efter at vidnet kom på dekk gikk han til styrbord livbåt som ved hjelp av 4 andre tilstedeværende blev sjøsatt. Det var ialt 5 menn inkludert vidnet som kom i livbåten hvilken blev rodd bortfra "Jamaica" for å undgå å bli suget ned. Vidnet la merke til at de fleste av mannskapet gikk til babordsside av "Jamaica" og efter hans mening var dette for å undgå gassen som kom opp fra fryserummet, hvilket var blitt truffet av torpedoen. Vidnet forklarte videre at efterat "Jamaica" var gått ned kom U båten op imot styrbords livbåt og, som oplyst i vidnets skriftlige innberetning, rendte med vilje inn i siden av livbåten. Det var flere av "Jamaica"s mannskap som svømte omkring i vannet, og U båten gikk i retning av disse. Efter at de 13 mann var blitt samlet i motor-livbåten, altså efter et tidsrum på ca. 2 timer, var det ikke annet å gjøre enn å forlate stedet. På grunn av skade påført under ulykken var det umulig å bruke motoren i motor-livbåten, og der måtte således brukes seil. Det fandtes to kompasser ombord i motor-livbåten og man satte kurs til S.Ø. senere O. Vidnet forklarte videre at de to ferskvannstanker i motorlivbåten var lekk og innholdet blandet med saltvann. De brukte imidlertid vannet fra 4 vannkagger som blev samlet til motor-livbåten. Efter vidnets mening måtte de som hadde vakt i maskinen, nemlig 4 mask(assistent) Arne Nilsen, motormann Erik Guldbrandsen, og elektrikker Thorleif Sedolfsen, ha blitt øieblikkelig drept under eksplosjonen. 1ste maskinist Rolf Larsen, forklarte vidnet, var om formiddagen litt dårlig og var vistnok tilkøis da ulykken hendte. Om de andre savnede mannskaper kan vidnet ikke uttale sig noget.
...
Som 2det vidne fremstod Bjarne Johan Larsen ... matros ombord i M/S "Jamaica". ...
Vidnet forklarte at han ved ulykken sat i messen akterut. Eksplosjonen kom uten varsel, og vidnet gikk straks ut på dekk og derefter op til båtdekket hvor tre andre av mannskapet stod, nemlig motormann Fosseli, matros Dale og motormann Strandskog. Vidnet kuttet surringene på motor-livbåten som var uthengt i davitene på babords side og det lykkedes å få båten på vannet. I båten kom vidnet, Fosseli og Strandskog, mens Dale blev tilbake på båtdekket. En av de engelske telegrafister (1ste telegrafist) forsøkte forgjeves å komme i båten, hvilken før den kunde komme klar blev nedsuget med skibet. Vidnet la ikke specielt merke til noegen andre av mannskapet, men er av den mening at de fleste måtte ha hoppet overbord. Vidnet forklarte imidlertid at han hørte skrik fra begge de to kokker Christian Solberg og Karsten Jensen som befandt sig i byssen. Da begge dører til byssen stod åpne måtte disse to antagelig ha blitt skadet og således ikke istand til å forsøke å redde sig. Da vidnet kom op til vannflaten efter å ha blitt nedsuget så han motorlivbåten som å kantret ca. 10-15 meter bort. Han svømte til båten og kom op på hvelvet av samme. Båten blev senere rette ved hjelp av andre av mannskapet. Da vidnet var på hvelvet av motor-livbåten så han Ubåten kryssende omkring. Han hørte også fløite fra de av mannskapet som svømte rundt omkring hvor "Jamaica" var gått ned. Giggen var deroppe for å forsøke å redde nogen av dem, men vidnet kan ikke uttale sig om hvorvidt dette lykkedes eller ikke. Vidnet forklarte imidlertid at han la merke til at efter at Ubåten var gått op i den retning hvorfra han hørte fløiter, var det stille og ingen fløiter var å høre efterpå. Det var nokså høi sjø. Vidnets forklaring stemte forøvrig med innholdet va 2 maskinistens skriftlige innberetning.
...
Som 3dje vidne fremstod Johan Hauge ... motormann ombord i M/S "Jamaica".
Vidnet forklarte at han var i sin lugar akterut da eksplosjonen fandt sted. Vidnet gikk straks op til båtdekket og kom i styrbords livbåt. Efter vidnets mening var det med vilje at Ubåten rendte inn i livbåten. Han hoppet i sjøen da dette hendte og svømte bort til motor-livbåten hvor det lykkedes ham å komme på hvelvet. Senere kom ubåten op imot motor-livbåten, mens den lå kantret med flere menn på hvelvet, og forsøkte efter vidnets mening å ramme også denne. Det kom imidlertid heldigvis en nokså stor bølge, og motorbåten blev av denne svunget bort i siste øieblikk og således ikke truffet av Ubåten. Vidnet forklarte videre at mens han var på hvelvet hørte han skrik og fløiting fra flere av "Jamaica"s mannskap som fremdeles lå omkring i vannet. Dette var mellem 15-30 minutter efter at skibet var gått ned og folkene var ikke så langt borte, men på grunn av den høie sjø var de imidlertid ikke å se. Vidnet la merke til at Ubåten gikk i retning av hvor skrikene og fløitingen kunne høres, og at både disse skrik og fløitingen ophørte lidt efterpå. På forespørsel oplyser vidnet at han hørte ikke nogen skytning, hvilket det skulde ha vært mulig å høre, hvis denne foregikk, idet skrikene og fløitene kunde høres helt klart. Det var kun gått høist en halv time efter skibets senkning, da dette hendte, og efter vidnets mening skulde det ha vært mulig for de mannskap som lå i vannet å holde ut lengre tidsrum enn dette. Hvad der kunde ha hendt med disse mannskaper kan vidnet ikke uttale sig om, men han forklarer at det har vært snakk om at det praktiseres at tyske Ubåter å krysse inn iblandt folk liggende i vannet, og på denne måte blir de drept av Ubåtens propeller. Vidnets forklaring stemte forøvrig med innholdet av 2 maskinistens skriftlige innberetning.
...
Under forhandlingen fremstod 3 maskinist Odd Ernstsen og forklarte at han var syk og ikke istand til å gi sin forklaring. Han opgav at han var blitt beordret innlagt på hospital uten ophold.
Optagelse av 3 maskinist Odd Ernstsens forklaring blev derfor utsatt inntil videre.
...
Fremstod Eilif Daniel Henriksen ... matros ombord i M/S "Jamaica".
Vidnet er en av de 4 mannskaper som var i giggen (cfr. 2 maskinistens forklaring). ...
Vidnet innleverte en skriftlig innberetning datert 6 april 1943 ...
...
Vidnet henholdt sig til det i innberetningen anførte og forklarte på forespørsel videre at han var i giggen den siste gang den blev rodd op mot hvor "Jamaica" var gått ned. Dette var for å redde to mann som kunde sees stående på vrakresten av babords livbåt, og efter at Ubåten var forsvunnet. Vidnet forklarte videre at Ubåten hadde krysset rundt omkring styrbords livbåt, motorlivbåten og der hvor folk lå i vannet og på vrakrester. Dette var vistnok fordi Ubåtens kaptein absolutt ønsket å få oplysninger om "Jamaica", dens last, kurs osv. Ubåtens kaptein var ikke fornøid med det svar at "The Navigator" (kaptein) ikke var å finne, og han gikk visstnok rundt omkring for å få has i ham eller eventuelt andre officerer. Vidnet mente at mens det er mulig at Ubåten krysset inn iblandt mannskapet, som lå i vannet, er det også mulig at når fløitingen og skrikene ophørte, var dette fordi vedkommende mannskap var drevet bort og såleds ikke lenger var å høre. Vidnet forklarte at det var flere av mannskapet som ikke hadde livvesten på sig da de kom i vannet.
...
Fremstod Odd Arnfinn Erntstsen ... 3 maskinist ombord i M/S "Jamaica".
Vidnet forklarte at han hadde frivakt og var i sin lougar da ulykken hendte. Han kom i styrbords livbåt. Det var efter vidnets mening med vilje at U-båten rendte inn i livbåten. Vidnet faldt i vannet fra livbåten og blev tatt opp av U-båten. Ombord i U-båten blev vidnet spurt omforskjellige ting, nemlig om "Jamaica"s bestemmelsessted, last, osv. Efter ca 10-15 minutter sa U-båtens kaptein at vidnet kunde hoppe tilbake i sjøen, hvilket han gjorde, og kom i styrbords livbåten igjen. Vidnet hørte fløiting fra dem som lå i vannet, men kan nu ikke uttale sig med sikkerhet om dette var før eller efter at han var ombord i U-båten. Vidnet forklarte imdlertid at han så U-båten kryssende omkring også hvor "Jamaica" var gått ned, efter at han igjen var kommet i livbåten. Vidnet, som ikke var nede i livbåten (skal være ubåten?) men kun opholdt sig på tårnet, forklarte videre at han la ikke merke til noget som kunde identifisere U-båten. Av andre av mannskapet hadde han imidlertid hørt at det skulde ha vært en sort katt malt på U-båten.
...
Utdrag fra dekksdagbok
Skriftlig beretning fremlagt av 2. maskinist Karl Engebreth Møller
Skibet var på vei fra Liverpool til New York, avgikk den 4 mars 1943.
Den 7 mars kl. 10.30 fm. ble skibet torpedert. Torpedoen traff antagelig på st.b. side i fryserummet.
Skibet brakk i to og sank i løpet av 1 1/2 a 2 minutter. Det lyktes å få alle båter på vannet, men begge livbåter var skadet under eksplosjonen. Motorbåten gikk med dragsuget og kom op igjen med bunnen i været.
Jeg var sammen med 4 andre i stb livbåt.
Ubåten kom op og spurte etter kapteinen og maskinmesteren. Det ble gitt beskjed at disse antagelig var gått ned med skibet, da man intet hadde sett til dem. Under U-båtens manøvrering rendte den inn i siden på livbåten, med vilje, og skadet den ytterligere så den ble helt ubrukelig.
Det lykets imidlertid å få den rodd op til en halv flåte og fortøide båten til denne. Endel av folkene som var gått i giggen kom tauenes med motorbåten, som ble lagt i le av flåten og lenset. All proviant ble skiftet fra stb båt over i motorbåten.
Giggen rodde derefter op til b.b. båt hvori befandt sig 2 mann. Der ble likeledes søkt rundt efter mulige overlevende som måtte ligge i vannet men der var ingen å se.
All proviant fra bb båt ble tatt ombord i giggen, hvorri befant sig 4 mann. Vi var 13 mann i motorbåten.
De 4 i giggen ble spurt om man skulde holde sammen, men de vilde ikke og forsvandt i Sørlig retning.
Vi i motorbåten gjorde denne klar og forlot flåten og st b båt og seilte i samme retning som giggen.
En av matrosene Einar Larsen (rormann ved torpederingen) var hårt såret i låret. Han ble lagt under kalesjen og tatt vare på så godt som det var mulig.
Den 9de om formiddagen ble vi opdaget av et fly (Flying Fortress), det kretset rundt båten noen ganger og kastet ned en box som inneholdt First Aid artikler, samt diverse annet som vi ikke fikk tatt op.
Efterhvert som tiden gikk hovnet føttene våre op trots masasje og mange hadde store smerter.
Den 18de om morgenen ved 7.30 tiden ble vi opdaget av H.M.S. "Barage". Det var ingen lege ombord, men vi ble tatt under behandling av skibets diakon og fikk den aller beste pleie. Korvetten forandret kurs for å treffe en annen korvett der hadde lege ombord og de 3 mann der var mest medtatt ble overført til denne.
Vår korvett fortsatte deretter til vi møtte en konvoi som skulde til England og fulgte med denne, og vi ble landsatt i Plymouth den 26de mars 1943.
Vi ble inkvartert der, og sendt til London neste dag.
Karl Møller
Skriftlig innberetning av matros Eilef Daniel Henriksen
(Identisk tekst gjengitt som stuert Jens A. Menzonis forklaring)
Skibet ble torpedert ved 10 tiden den 7 mars 1943. Torpedoen traff antagelig på st.b. side i fryserummet midtskibs, da det merkedes en intens amoniaklukt efter eksplosjonen.
Skibet brakk i to og sank i løpet av etpar minutter.
3dje styrmannen hadde vakt på broen, han såes senere flytende i vannet med halve ansiktet bortrevet.
1ste styrmann gikk antagelig ned med motorbåten, som ble tatt av dragsuget.
Undervannsbåten kom efter torpederingen og kretset rundt og spurte gjentagne ganger efter "The Navigator", hvorpå det ble svart at de ikke var funnet.
Undervannsbåten forsøkte å kjøre isenk en av livbåtene.
Antatt posisjon 52 gr Nord og 27 gr. West.
Vi var 4 mann i giggen, Menzoni, matros Eilif Henriksen skytter Thorbjørn Olsen (1219) og skytter Olaf Eliassen (1222).
Skiftet over en del proviant fra de ødelagte livbåter over i giggen.
Vi hadde mat og vann nok og stemningen var god. Føtterne var en del ophovnet men ellers ingen synderlige molester.
Så fly et par ganger, men ble ikke opdaget.
Kom til Isle of Barra 29/3-43. Ble tatt under behandling av lege og fikk den beste forpleining.
Kom til London 6/4-43.
6/4-43
Eilif Henriksen
Mannskap (46)
- Detaljer
- Født 21. august 1882 i Hvaler
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 27. august 1917 i Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros/Telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 3. desember 1915 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. styrmann
- Skjebne
- Død
- Navn
- Arnfinn Bergan
- Detaljer
- Født 6. desember 1906 i Sandar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Fører
- Skjebne
- Død
- Navn
- Harald Berulfsen
- Detaljer
- Født 13. april 1907 i Porsgrunn
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. styrmann
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 23. mars 1914 i Fjelberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 6. august 1918 i Tromsø
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Asbjørn Eriksen
- Detaljer
- Født 11. november 1909 i Vestfold
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 18. desember 1913 i Flekkefjord
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 15. oktober 1923 i Fjære
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 27. mars 1914 i Stokken
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 24. august 1920 i Aurland
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Gunnar Hellerud
- Detaljer
- Født 5. august 1923 i Nesodden
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / Kanoner
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 23. april 1916 i Dyrøyhavn
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Willy Islann
- Detaljer
- Født 23. september 1918
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Karsten Jensen
- Detaljer
- Født 20. september 1920 i Brunlanes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 2. desember 1915 i Hobøl
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- matros/skytter
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 11. januar 1911 i Glemmen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. oktober 1918 i Madla
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 5. januar 1887 i Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. Maskinist (Maskinsjef)
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 1. mai 1919 i Sandar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 24. desember 1919 i Botne
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 20. mars 1922 i Sandar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / skytter
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Jens A. Mentzoni
- Detaljer
- Født 5. desember 1916 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Henry Michalsen
- Detaljer
- Født 30. juni 1910 i Sandefjord
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Frysemaskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 4. august 1905 i Tysnes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. styrmann
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 2. mars 1914 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arne Nilsen
- Detaljer
- Født 17. mars 1912 i Kristiania
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Assistent
- Skjebne
- Savnet
- Navn
- Øivind Nilsen
- Detaljer
- Født 26. mars 1916 i Gjerdingen, Kolvereid
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Olaf Olsen
- Detaljer
- Født 4. desember 1914 i Lier
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / skytter.
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Olav Olsen
- Detaljer
- Født 1. mai 1916 i Solum
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 3. april 1920 i Arendal
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / skytter
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Jan Olsen
- Detaljer
- Født 18. januar 1922 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Jungmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. september 1886 i Larvik
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Allan Ratcliffe
- Detaljer
- Født 18. februar 1926 i Birkenhead
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Salonggutt
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Alfred Riley
- Detaljer
- Født 15. januar 1914 i Manchester
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 24. juni 1925 i Birkenhead
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Salonggutt
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Gunnar Rollefsen
- Detaljer
- Født 20. desember 1903 i Eidanger
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. juli 1920 i Tromsø
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 27. oktober 1896 i Berg i Senja
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Elektriker
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 24. september 1895 i Botne
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 22. august 1917 i Austevoll
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Maskinassistent
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 19. august 1918 i Andebu
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 27. september 1911 i Slagen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / skytter.
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 30. april 1913 i Dalsfjord
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 8. mars 1912 i Accrington
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Død