M/T Kongsgaard

JOURNAL-UTDRAG

m/t "KONGSGAARD" torpedert i Atlanterhavet 27 juni 1941

Skibet avgikk fra Halifax mandag den 16de juni 1941 i konvoy bestemt for U.K. lastet med Fuel Oil. Dypg. ved avgang var F 28' 1" - A 28' 5". Fribord begge sidern 8' 3 3/4". Fra mandag den 23de blev det satt full kanonvakt efter ordre fra commoderen (Konvoylederen) da konvoyen hadde samme dag været utsatt for ubåtangrep. Da konvoyen gjentatte ganger blir utsatt for utbåtangrep holdes kanonvakt gående døgnet rundt. Man holder tre mann på vakt hvorav en står til rors og to går i utkikk.

Fredag den 27de juni

Kl. 1.50 britisk sommertid var skibet på ca. N 60 00 - W 31 00 grader. Luften var endel disig, men natten lys slik at man så alle konvoyens skib. Vinden var frisk fra Ost med endel sjøgang og dønning, som resulterte i endel slingring. Skibet gikk som nr. 2 i sin kolonne i konvoyen. 2nen styrmann M. Muller hadde vakt på broen. Det var som før konstant vakt ved kanonen akterut. Kapteinen var gått ned fra broen kl. 1.48. Kl. 1.50 blev skibet forann "Kongsgaard" torpedert. Noen sekunder senere sprang et stort skib rett forenom om styrbord i luften med et øredøvende brak. Det var sansynligvis lastet med ammisjon, sprengstoff eller lignende. "Kongsgaard" blev torpedert et øieblikk efter. Skibet blev innhyldet i svart røk fra for til akter av torpederingen og fra eksplosjonen på skibet om styrbrod. Et tett regn av vrakrester faldt ombord og rundt skibet fra eksplosjonen på skibet om styrbord, og vinduene til bestikk og styrehus sprang, likeledes dører i gang og til salongen. Maskinen blev straks stoppet, likeledes lysmaskinen. Alle livbåtene blev øieblikkelig satt på vannet, da man ikke ante hvordan det lå ann med skibet i det stummende mørke som var forårsaket av torpederingen og den svarte røk som innhyldet det. Røken blåste imidlertid bort efterhvert og kapteinen som fikk se at skibet antagelig vilde flyte, bortsett fra en slagside på ca. 15 grader, anmodet 9 mann om å forbli ombord for å se hvad som eventuelt kunde gjøres for å redde skibet. 3dje styrmann M. Kolkinn og en matros blev liggende langs siden med styrbords midtskibs livbåt, for i tilfelde å kunne ta op de 10 gjennverende ombord. 1ste styrmann F. Wathne fikk slukket en brand som opstod i pumperummet med hjelp av skumsprøite-apparater. Slagsiden blev han bedt om å rette op hvis mulig ved å trimme fra tanker om babord til tomme tanker om styrbord. Torpedoen traff i den tomme nr. 2 babord wingtank og pumperummet som blev fyllt. Kapteinen gikk tilbake til broen ca. 3 minnutter efter torpederingen, og underrettet da det igjen blev siktbart konvoylederen på hvilken side torpedoen traff, og at skibet antagelig vilde flyte. Maskinmesteren mente at alt sansynligvis var i orden i maskinen, og efter at styreledningen var forsøk å funnet å virke, gjordes klart til å fortsette. Livbåten langs siden blev ophalt av de ombordverende.

s.s. "Randa" som var redningsbåt i vår kolonne hadde satt sin motorlivbåt på vannet, og holdt på med redning av besettning og passasjerer fra skibet som hadde været forann "Kongsgaard" i konvoyen. "Randa" hadde også tatt ombord folkene fra vår motorlivbåt og babords livbåt da disse kom over dit. "Randas" motorlivbåt kom langs siden og tilbød å ta de resterende 10 mann ombord til sig, men da man trodde å ha skibet under kontroll blev dette avslått med takk. Dette tilbud kom også fra m.t. "Havprins". De blev bedt om å si fra til de av vår besettning som var ombord i "Randa" at de kunde komme tilbake da det tilsynelatende ingen fare var for at skibet vilde synke. Likeledes sa de fra til folkene i vår tredje livbåt som lå et stykke unna at de kunde komme ombord igjen. "Randa" motor livbåt tok så våre folk tilbake "Kongsgaard" motorlivbåt og babord midtskibs båt var blitt skadet da de la lå langs siden på "Randa". Man forsøkte imidlertid å få tatt disse båter ombord igjen, men da de var halvfyllt med vann og man lå midt i faresonen fant man det ikke forsvarlig å holde på med dette arbeide, slik at reisen fortsattes med to livbåter. Giggen blev hengt i taljene akterut istedenfor livbåten.

Det er på sin plass å fremheve det glimrende redningsarbeide som blev utført av s.s. "Randa" og m.t. Havprins". Disse tok up passasjerer og besettningen fra det skib som var torpedert forann "Kongsgaard". De fleste var mere eller mindre sårede. "Randa" gok på beste måte var på våre folk. Begge skib blev liggende kloss ved for yte øyeblikkelig hjelp om nødvendig.

Kl. 04.10 var man kommet helt iorden igjen og hadde fått fullstendig kontroll over skibet, og hele besettningen uskadet tilbake ombord. Reisen fortsattes så efter kapteinens anvisning for å finne konvoyen igjen. "Randa" og "Havprins" var fortsatt tidligere. Ut på formiddagen fikk man underrettning fra en engelsk korvett at det fremdeles var ubåter i nærheten, og måtte komme klar med største fart. Maskinen blev derfor forsert, og styrte zig-zag kurs. Ved 18 tiden var man tilbake i konvoyen, og optok den tildelte plass.

Lørdag den 28de juni 1941.

Ved 06.00 tiden merket man at skibet begynte å få styrbord slagside. Man satte straks igang med peilinger av laste-tankene, og fant at det kom hurtig vann i tank nr 2 styrbord wing. For å få skibet rett blev det trimmet i de to nr. 5 wingtanker forut som allerede hadde været brukt for å rette opp etter torpederingen igår. Skibet ligger nu meget dypt i vannet. Man antar at dødvekten er øket med ca. 2000 tonn. Det holdes konstant vakt ved kanonen og alt antiluftskytts.

Søndag den 29de juni 1941

Ved 0230 tiden blev igjen konvoyen angrepet av ubåter. Vinden er svak fra ost, skyet og disig, tung S.O. dønning. Fremdeles full kanonvakt.

Mandag den 30te juni 1941

S.S.O. vind styrke 4-5 lettskyet, tung dønning. Grunnet skibet ligger så dypt i vannet slår sjøene stadig inn over dekket. Op fra den sprengte nr. 2 luke om babord står spruten under slingringen i høide med mastetoppen. Kanon og antiluftskyttsvakt gåes.

Tirsdag den 1ste juli 1941

Mottok ieftermiddag pr morse beskjed fra convoylederen om å fortsette til Swansea. Kapteinen svarte via destroyer til admiralitetet at p.g.a. degaussing ubrukelig, 2 livbåter for kort og skibets tilstand ellers, og det store dypgående på ca. 32' middels at han anløp Belfast først som nærmeste havn, eller eventuelt Clyde hvor dypgående ingen rolle spilte, likesom faren for magnetiske miner der var minimal. Oplyste samtidig at pumperummet var ubrukelig og at lasten måtte suges ut. Fikk bekreftelse i 1915 tiden fra destroyen at meddelelsen var sent til admirialitetet, og man kunde fortsette til Belfast.

Onsdag den 2den juli 1941

Kl. 09.00 ankom skibet til Belfast Lough, og ankret op efter ordre fra marine-kontrollskibet, og efter losens anvisning.

Finn Wathne, 1st styrmann

Magnus Muller, 2nen styrmann

Mathias Kolkinn 3dje styrmann

Leif Moen, Fører

J. Borsel, Rormann O.S.

Olaf Christensen, Utkikk A.B.

Georg Svensen, Utkikk A.B.