M/T Lise

Tilleggsrapport vedr. M/T "LISE"s kriksforlis

Styrbord livbåt med 8 mann ankom Columbia efter 3 dagers seilas

De reddede i styrbord livbåt var følgende: 1. maskinist Nils Ovesen, Båtsmann Reidar Nilsen, Tømmermann Einar Kristoffersen, Kokk Petter Been Johansen, motormann Leif Larsen, matros Ludvik Furu, smører Alf Kristiansen, byssegutt Odd Pedersen.

1. maskinist Ovesen forteller følgende: M/T "LISE" av Oslo på reise fra Southampton til Curacao i ballast blev kl. 3 om morgenen den 12te mai angrepet av flere utbåter som begyndte angrept med en voldsom kanonbeskytning. Granatene slog ned overalt, særlig mange treffere var der på poopen rundt kanonen og der opstod mange brander eftersom granatene sprang. Mange av mannskapet blev sikkert drept av granatene da de fleste av de der hadde frivakt lå og sov på akterdekket. Undertegnede der hadde frivakt og lå og sov, våknet av beskytningen og alarmsignalet og gikk straks ned i makinrummet for å se om noget kunde gjøres der. Maskinen var da stoppet og ingen folk var dernede. Under arbeidet med å f igang hjelpemaskiner og pumper blev der gitt signal i fløiten om å gå til livbåtene. Under mitt ophold i maskinen var beskytningen særlig heftig og det regnet med granatsplinter overalt. Det hørtes ut som skipet besvarte ilden med ca. 4 a 5 skudd med kanonen akter, likeledes blev der skutt fra broen med maskingeværene. Kommet på dekk igjen går jeg for å se til livbåtene. Bakbord livbåter var begge skutt i brand. Styrbord livbåt var låret ned og går da i den sammen med syv andre av mannskapet, og efter å ha kommet klar av taljene rodde vi et stykke undav skipet. Efter en stunds forløp kom der en voldsom eksplosjon og kunde se et flammehav stod høit til værs og skjønte da at skipet var torpedert, det begyndte også straks å synke og gikk ned med akterenden først. Det var da fremdeles helt mørkt og vi blev enige om å ligge på stedet til dagslyset kom. Da vi intet kunde opdage efter at det var blitt helt lyst, blev seilet satt og kurs satt for hvad vi antok var nermeste land og efter 3 dagers seilas kom v inn til Carrizal i Columbia.

Da andre fra styrbord livbåt forteller: De var allesammen akterud da angrepet kom. Nogen lå i sine lugarer og nogen på dekk. De så mange av sine kammerater bli drept nogen stykt lemlestet. De var ikke sikker på hvor mange skudd ble avfyrt med skipets kanon akter, men trodde det var tre eller fire skudd. Ingen av de som betjente kanonen blev reddet.

Efter ankomsten til Carrizal i Columbia, vhor livbåten blev forlatt, reiste de først med båt og efterpå med bil til Guribia hvor de opholdt sig en uke. Efterpå blev de hentet med fly og kom til Barrranquilla hvor de var i 8 dager. Under opholdet i Baranquilla hadde de stor hjelp av den norske kolonien der. Især var en herr Ivar Hillestad svært hjelpsom og grei mot dem. De reiste fra Baranquilla den 26/5 med M/S "Washington Express" og ankom New York den 2/6-42.

New York, den 6. juli 1942

S. Frette, fører

Reidar Nilsen, Bådsmann

N. Ovesen, 1ste maskinist

Redningnen av 5 mann efter 20 døgn på en flåte

Onsdag, 3/6-42. Om morgenen fikk Det Norske Konsulat i Curacao meddelelse fra Aruba at fem mann av M/T "LISE"s besetning var blitt reddet fra en flåte av hollandsk M/S "SOCRATES", og at de vilde ankomme Curacao up på dagen med samme skib. Ved middagstider ankom "SOCRATES" til Curacao og de fem mann kom iland. De var alle friske. De fem mann var: 1ste styrmann Hauger Lyngås, 2den styrmann Walter Larsen, telegrafist Anker Sivertsen, motormann Egon Syvertsen og lettmatros Fredrik Larsen. De kunde ikke nokk rose "SOCRATES" captein, officerer og mannskap for den utmerkede behandling de hadde fåt derombord. Om sin reise på flåten fortalte de følgende:

De første datgene efter forliset lå de og drev med drivanker og ventet på undsetning fra land. Den tredje dagen trodde de at hjelpen var ner da der kom et fly i lav høide og fløi rett over flåten. De gjorde hvad de kunde for å tilkalde opmerksomhet, viftet med klær som var festet på årene etc., men forgjeves. Flyet fløi over uten å opdage dem. Efter å ha drevet i fire dager opgav de håpet om å få hjelp fra Curacao og begyndet å innrette sig for lengere seilas. De hadde forholdsvis god beholdning av vann og brød på flåten, men de innførte allikevel streng rasjonering på grunn av den uvisse lange seilasen som forestod. Et lite mål vann tre ganger om dagen var alt de bevileget sig som vannrasjon. De surret årer sammen til mast og lavet sig seil av seilduksstrimler som de heftet sammen. Det var nesten stadig frisk vinn og sjø, og med seilet oppe gjorde flåten "kjølvann" så de måtte styre med årer. De hadde hverken kompass eller kart, men beregnet retningen av solen om dagen og av stjernene om natten. Sine notater risset de på flåtekanten. Vakter blev inndelt så der stadig var to mann på vakt mens tre hadde frivakt. Den syvende dagen fikk de se en tankbåt komme styrende rett mot flåten, men tankbåten siggsagget og kom på en annen kurs og passerte flåten uten å se den. Den var ikke lengere unda enn at de fra flåten kunde se folkene på tankbåten. For det meste hadde de bra vær med frisk vind, men et par netter så situasjonen mørk ut. Det blåste da hårdt og med så stor sjø at det stadig brøt over flåten. Det var ikke nok at de måtte surre seg selv, men de måtte samtidig passe på det som var like viktig at de ikke mistet vannkaggene. Ulljumperen, som var i flåten, kom godt med. Det var heldigvis så mange jumpere at der var to til manns, den ene blev brukt som bukse og den andre som trøie. De hjalp til å holde kroppen varm selv om de var gjennemvåte. De var aldrig arbeidsledig på flåten, men hadde stadig noget å beskjeftige sig med. De lavet sig fiskeline ved å tvinnes sammen tråder som de trakk ut av seilduksbiter. Fiskekrok lavte de av en jernhank fra en brødtank. Første fisken fikk var en liten hai som de kokte og spiste. Det var bedre at de spsite haien før haien spiste dem, vitset de. Men haien smakte ikke noget videre. Senere fikk de annen fisk som var bedre. Engang fikk de en svær størjelignende fisk som var så stor og kaftig at alle mann måtte til for å få livet av den. Kokingen foregikk på den måten at de i en blekkbok brendte stormolje og holdt en annen boks over som gryte. En stor skilpadde fanget de også, den blev holdt i fangenskap som reserveproviant en tid før den blev spist. Den smakte godt. Flåten var stadig forfulgt av haier som var svært nergående. Engang bet en stor hai sig fast i styreåren, men måtte gi slip igjen efter en kort dragkamp. Den 20de dagen på flåten, den 31. mai, fikk de om eftermiddagen se et fly langt borte. Plutselig forandret flyet kurs og kom styrende rett mot flåten. De var blitt opdaget. Flyet kretset nogen ganger rundt og forsøkte å kaste noget ned til flåten, men det faldt på sjøen så de ikke fikk tak på det. Flyet var en svær firemotors maskine. Den fløi vekk, efter nogen minutters forløp var den ute av syne. Det blev fest på slåten med ekstra vannrasjon. De var blitt opdaget og kunde snart vente hjelp. Hjelpen kom tidligere enn nogen hadde håpet. 2 timer efter at flyet forsvandt fikk de se en båt komme mot sig. De blev tatt ombord ved fem tiden om eftermiddagen. Båten var hollandske M/S "SOCRATES" på vei til Curacao. Flyvemaskinen hadde fløiet over "SOCRATES" og sluppet ned en meddelelse om de fem mann på flåten, og i hvilken retning flåten var. "Socrates" vendte om og fandt flåten ganske snart. Flåten hadde på sin 20 dagers seilas tilbakelagt 700 n.m., og de beregningene de hadde gjort på flåten uten kart og kompass stemte forbausende godt. Ombord i "SOCRATES" fikk de den aller beste behandling og blev landsatt i Curacao den 3/6-42.

New York, den 6. juli 1942

S. Frette, fører M/T "LISE"

H. Lyngås, 1. styrmann

W. Larsen, 2den styrmann

Reise fra Curaco til New York

Efter M/T "LISE"s kriksforlis den 12/5-42 ankom til Curacao ialt 13 mann av de overlevende. Først ankom 8 mann i giggen og senere kom 5 mann som hadde vært 20 dager på flåten før de blev tatt op.

Avventet skipsleilighet i Curacao for å reise til New York hvor Opgjørne skulde finde sted. I mellemtiden mønstret to mann ut met M/T "THORSHOLM" nemlig: stuert Jørgen Norheim og lettmatros Bjørn Vendt. Elektrikker Lee Chien Thiam var ennu ikke utskrevet fra sykehuset da skipsleilighet kom. De øvrige 10 reiste fra Curcacao den 7.6-42 med hollandsk passasjerbåt "CRIJNSSEN" bestemt for Neworleans. Den 10/6 kl. 1835 skips tid blev "CRIJNSSEN" torpedert. Av "LISE"s mannskap kom 8 mann med i Nr. 6 livbåt, 1 mann med i Nr. 5 livbåt og 1 mann med i en gigg. Den påfølgende dag om eftermiddagen blev Nr. 6 livbåt og en annen av livbåtene samt giggen tatt op av amerikansk S/S "LEBORE". De øvrige båter blev ikke funnet av "LEBORE" deriblant Nr. 5 livbåt hvor lettmatros Fredrik Larsen var. Av "LISE"s 10 mann var alle de andre 9 kommet ombord i "LEBORE". Reisen fortsattes. Skipet var bestemt for Panamankanalen. Den 14.6 kl. 2.50 fm. blev "LEBORE" torpedert. Denne gang blev "LISE"s folk spredt idet de kom med i tre forskjellige livbåter. Efter et par dager i livbåtene sammen med hollenderne og amerikanerne kom alle 9 igjen sammen ombord på et amerikansk krikskip og blev av dette brakt iland i Panama den 17/6-42. Efter en ukes venting i Panama fikk kapteinen prioritet med P A A luftrute fra Balboa til Miami og ankom til New York den 25.6-42. De 8 andre aav "LISE"s mannskap som var igjen i Panama fikk skipsleilighet med "PANAMA EXPRESS". Telegrafist Anker Sivertsen mønstret på som telegrafist for å bli med båten videre. De andre 7 var med som passasjerer og blev landsatt i San Pedro og ankom til New York den 7/7 hvor de blev avmønstret. Disse 7 var: 1ste styrmann Haugar Lyngås, 2den styrmann Walter Larsen, 3dje styrmann Hildemar Nilsen, 2den maskinist Sverre Gustavsen, motormann Karl Egon Syvertsen, matros Jens Henriksen, matros Sverre Silden.

Den 6.7 kom lettmatros Fredrik Larsen til New York. Han hadde vært med i "CRIJNSSEN"s livbåt nr. 5, og var i livbåten kommet inn til et ubebodd sted på Yukatankysten. De fikk omsider forbindelse med folk og efter et ophold i Mexico kom han, sammen med de andre fra livbåten, til Neworleans og derfra til New York.

New York, den 23. juli 1942

S. Frette, Ex. fører M/T "LISE"