Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator
Krigsseilerregisteret logo

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Sjøforklaring 1939-1945
Dato
12. mai 1942
Posisjon
Karibien, ca. 95 miles nord for Bonaire
Årsak
Beskutt og torpedert [av tysk ubåt]
Last
Ballast
Reiserute
Southampton - Curacao
Mannskapsliste
Komplett
Savnet
12
Fanget
0
Reddet
21
Omkommet
0 [12]
Dato
20. mai 1942
Sted
Willemstad, Curacao

Referat

    ...

    SIGMUND FRETTE, Captain of the above-named motortanker "LISE" who made the following declaration:

    On May 12th about 3 o'clock a.m. the m/t "Lise" was sunk in the Caribean sea through the action of two perhaps three enemy submarines. All ship's papers and logbooks were lost. As far as known there are only eight survivors out of a crew of 33 brought in.

    On the 19th of April 1942 at 10 o'clock a.m. we left Southampton with fresh water ballast bound for Curacao. After leaving called at the usual convoy assembly-ports in U:K: the ship went out in convoy. After dispersal from the convoy the ship proceeded independently, following the Admiralty's instructions in every respect. Nothing unusual happened on the voyage until the 12th of May 1942.

    On the 12 of May 1942 at about 3 o'clock a.m. with dark and clear weather and no moon, wind easterly or e.n.e.-erly, force about 4, our position was about 95 miles North of Bonaire. The course was some degrees westerly of true South and the ship was zib-zagging. Thew watch on the bridge was second officer Walter Larsen, at the wheel able seaman Sverre Silden. On lookout on top of the wheel-house was ordinary seaman Bjørn Wendt. Watch at the 4.7 gun aft ahd motorman Kvellestad.

    The man on the lookout first sighted a submarine on the surface not more than a cable off our ship on the port quarter, heading about the same course as the ship. He immediately reported it to the second officer who also saw the submarine and ordered the wheel hard to starboard, giving at the same time the alarmsignal. The man on the lookout was immediately sent down to call me, but before he had reached down from the bridge ladder, the first shot from the submarine was fired. Now followed an intense gunfire from the submarine, concentrated, as it seemed, on the afterpart of the ship where most of the crew had their quarters. Shells exploded all over: around the gun, in the crew-quarters, on boat-deck. The port-lifeboat was destroyed. The amunition-room was set on fire. Another submarine came up on the portside of the ship, starting firing on the midship and the bridge. Beside gunfire they also used machine-guns, but the gunfire made the worst havock. Survivors, who came from aft told that dead bodies were scattered about, many terribly multilated.

    I came on the bridge as soon as I was called. At that time the shelling was already in progress. I asked for the wireless operator, but nobody knew where he was. I tried but could not get telephone-connection with the gunplatform aft. Seeing the havock on the aft, the ammunition-room in flames, the port lifeboat destroyed and the terrible shelling all over, I decided to order the crew to leave the ship. I stopped the eninges and gave the signal with the steamwhistle for abandoning the ship, waited a while and repeated the same signal hoping that the submraines would cease the murderous firing when they heard that the ship was to be abandoned, but they kept on firing uabated. On midship's boatdeck was now the chief-mate, second mate, the two men on watch and ab. seaman Henriksen, who had come from aft. They tried to put out the motorlifeboat on the port-side, but gave it up on account of heavy firing on that side. I gave order to put out the small dinghy-boat on the starboard side instead. The motorlifeboat was shortly afterwards hit and the benzintanks in her set on fire. At this moment - seeing the swubmarine less than a cable off on the port beam - I cocked the double hotchkis gun on the port bridge wing and fired out the belts on the submarine. The Tracer bullets seemed to go right on the target but it was impossible to see if they hit or did any damage. The submarine stopped firing while the hotchkis-gun was firing but it opened up again close afterwards. Afterwards I threw overboard the box with the confidential documents and came down on the boat-deck. There were no boats left on the ship. The two boats on the port-side were destroyed by the gunfire. The starboard-lifeboat aft was away from its davids. The dinghy-boat was drifting away as its painter had carried away. There were fires on different places of the ship. The submarines contiued firing. There was none of the crew to be seen anywhere except the second mate who was still on the boatdeck where he had been lowering the dinghy-boat. The second mate and I jumped over board and were later picked up in the dinghy-boat, pulled away some distance to come out of the sight of the submarines. The starboard-lifeboat was seen afloat some way off, but how many men were in the boat could not be seen. We waited to see if anything happened. The shooting kept on for some time. Then came a brief period with no shooting. Nothing happened and we started to pull back to the ship. Fires were burning on several parts of the ship, especially a big one aft. The afterpart of the ship seemed to lay low in the water. Suddenly the ship was hit by a torpedo amidships on port side. The ship sunk slowly with stern first. The time the ship sunk must have been about 4.15 o'clock a.m. The submarines were not to be seen. In the dinghy-boat were the following six medn: Captain S. Frette, Chief-Officer H. Lyngås, 2nd officer W. Larsen, ordinary-seaman Bjørn Wendt, A.B. Seaman Jens Henriksen (he was wounded) and ordinary seaman Fredrik Larsen.

    At daybreak about 5 o'clock a.m. I searched the spot where much wreckage was floating around. I found the rafts and on one of the rafts were the following 7 men: 3rd officer Hildemar Nilsen, Steward Jørgen Norhwim, second engineer Sverre Gustavsen, motorman Egon Syvertsen, ab. seaman Sverre Silden, wireless-oprator A. Sivertsen and elctrician Lee Chien Thiam. They had at first been sheltering for the gunfire and afterwards - failing to see any boats - they tried to get out some rafts. They succeeded in getting out the painting-raft just as the torpedo hit the ship. The painting raft capsized, but hanging on it they pushed it away from the ship. After the ship had sunk they found the rafts and came up on one of them. Two of them were wounded, the electrician and the third mate.

    There was nothing to be seen of the starboard-lifeboat. We were hanging around on the spot for some time with the dinghyboat. We took all 7 from the raft on board the boat and tried to reach land, but the boat was too loaded and could not carry all. We had to return to the raft again. The chief-officer, H. Lyngås, vulunteered to stay on the raft, but he agreed with all the others to my proposal to "draw straw" about the men who had to stay on the raft and who had to stay on the boat, with exception of the wounded men, who were decided to stay in tyhe boat. Five men were staying on the raft and eight - included the wounded - would try to rach land as quick as possible to get a search-party sent out. The Chief-mate and I draw straw, second mate and second engineer, wireless-operator and steward, motorman Syvertsen and sb. seaman Silden, ord. seaman Wendt and ord. seaman Larsen.

    Left on the raft were Chiefr-Officer H. Lyngås, second mate W. Larsen, wireless-operator Sivertsen, motorman Syvertsen and ord. seaman F. Larsen.

    The fresh water-kegs and bread tanks were examined and found in order. They had also some clothes and a medicinbox.

    The boat left the raft about 8 a.m. setting sail and steering southward with a course that made the best speed. The whole day we made a good speed, seeing nothing. During the night the wind was rather strong with chopy sea. We had to bear more off. After daylight the nex we sighted land on port-side. We had to continue on the same course as i was impossible to hit up against the wind and sea. We passed the island and sighted land far away forward which seems to be the Venezuelan coast.About 8 o'clock p.m. we sighted a patrol-ship and were picked up by her. The captain of the patrol-boat was at once informed about the men on the raft and their position. He informed the naval authorities. We arrived ac Curacao about 9 p.m. on the 13th of May 1942. All 8 survivors were brought to hospital for treatment. The naval-authorities took charge of the search and have been searching for the rafts with ships as well airplanes but up to now nothing has been found. The wireless-operator - as he later stated to me when we met eachother together with the raft - tried to send out distress-signals during the attack, but tghe apparaturs did not work and had apparantly been destroyed by gunfire.

    The third mate tried to run the gun, after hearing the alarmsignal, but could not reach it on account of heavy gunfire. After making enquiries in Colombia through the British Naval Authorities at Curacao on account of certain rumours, we found out that eight other men were saved, viz. Leif Larsen, Ludwig Furu, Alf Kristiansen, Nils Ovesen, Odd Pettersen, Einar Kristoffersen, Reidar Nilsen, Petter Johansen. They are ashore in Barranquilla. Those men were not those of the raft, which are still missing.

    ...

    2) Sverre Hilmar Gustavsen, 2nd engineer ...

    3) Hildemar Nilsen, 3rd officer ...

    4) Sverre M. Silden, ab. seaman ...

    5) Bjørn Wendt, ord. seaman ...

    6) Jørgen Pedersen Norheim ... steward

    7) Jens Henriksen, ab. seaman ...

    All the declarants from sub. 2 to sub. 6 declared, on being specially questioned, each apart, that they had nothing to say, alter or add on the declarations of the declarant No. 1.

    ...

    Utdrag fra dekksdagbok

    Tilleggsrapport vedr. M/T "LISE"s kriksforlis

    Styrbord livbåt med 8 mann ankom Columbia efter 3 dagers seilas

    De reddede i styrbord livbåt var følgende: 1. maskinist Nils Ovesen, Båtsmann Reidar Nilsen, Tømmermann Einar Kristoffersen, Kokk Petter Been Johansen, motormann Leif Larsen, matros Ludvik Furu, smører Alf Kristiansen, byssegutt Odd Pedersen.

    1. maskinist Ovesen forteller følgende: M/T "LISE" av Oslo på reise fra Southampton til Curacao i ballast blev kl. 3 om morgenen den 12te mai angrepet av flere utbåter som begyndte angrept med en voldsom kanonbeskytning. Granatene slog ned overalt, særlig mange treffere var der på poopen rundt kanonen og der opstod mange brander eftersom granatene sprang. Mange av mannskapet blev sikkert drept av granatene da de fleste av de der hadde frivakt lå og sov på akterdekket. Undertegnede der hadde frivakt og lå og sov, våknet av beskytningen og alarmsignalet og gikk straks ned i makinrummet for å se om noget kunde gjøres der. Maskinen var da stoppet og ingen folk var dernede. Under arbeidet med å f igang hjelpemaskiner og pumper blev der gitt signal i fløiten om å gå til livbåtene. Under mitt ophold i maskinen var beskytningen særlig heftig og det regnet med granatsplinter overalt. Det hørtes ut som skipet besvarte ilden med ca. 4 a 5 skudd med kanonen akter, likeledes blev der skutt fra broen med maskingeværene. Kommet på dekk igjen går jeg for å se til livbåtene. Bakbord livbåter var begge skutt i brand. Styrbord livbåt var låret ned og går da i den sammen med syv andre av mannskapet, og efter å ha kommet klar av taljene rodde vi et stykke undav skipet. Efter en stunds forløp kom der en voldsom eksplosjon og kunde se et flammehav stod høit til værs og skjønte da at skipet var torpedert, det begyndte også straks å synke og gikk ned med akterenden først. Det var da fremdeles helt mørkt og vi blev enige om å ligge på stedet til dagslyset kom. Da vi intet kunde opdage efter at det var blitt helt lyst, blev seilet satt og kurs satt for hvad vi antok var nermeste land og efter 3 dagers seilas kom v inn til Carrizal i Columbia.

    Da andre fra styrbord livbåt forteller: De var allesammen akterud da angrepet kom. Nogen lå i sine lugarer og nogen på dekk. De så mange av sine kammerater bli drept nogen stykt lemlestet. De var ikke sikker på hvor mange skudd ble avfyrt med skipets kanon akter, men trodde det var tre eller fire skudd. Ingen av de som betjente kanonen blev reddet.

    Efter ankomsten til Carrizal i Columbia, vhor livbåten blev forlatt, reiste de først med båt og efterpå med bil til Guribia hvor de opholdt sig en uke. Efterpå blev de hentet med fly og kom til Barrranquilla hvor de var i 8 dager. Under opholdet i Baranquilla hadde de stor hjelp av den norske kolonien der. Især var en herr Ivar Hillestad svært hjelpsom og grei mot dem. De reiste fra Baranquilla den 26/5 med M/S "Washington Express" og ankom New York den 2/6-42.

    New York, den 6. juli 1942

    S. Frette, fører

    Reidar Nilsen, Bådsmann

    N. Ovesen, 1ste maskinist

    Redningnen av 5 mann efter 20 døgn på en flåte

    Onsdag, 3/6-42. Om morgenen fikk Det Norske Konsulat i Curacao meddelelse fra Aruba at fem mann av M/T "LISE"s besetning var blitt reddet fra en flåte av hollandsk M/S "SOCRATES", og at de vilde ankomme Curacao up på dagen med samme skib. Ved middagstider ankom "SOCRATES" til Curacao og de fem mann kom iland. De var alle friske. De fem mann var: 1ste styrmann Hauger Lyngås, 2den styrmann Walter Larsen, telegrafist Anker Sivertsen, motormann Egon Syvertsen og lettmatros Fredrik Larsen. De kunde ikke nokk rose "SOCRATES" captein, officerer og mannskap for den utmerkede behandling de hadde fåt derombord. Om sin reise på flåten fortalte de følgende:

    De første datgene efter forliset lå de og drev med drivanker og ventet på undsetning fra land. Den tredje dagen trodde de at hjelpen var ner da der kom et fly i lav høide og fløi rett over flåten. De gjorde hvad de kunde for å tilkalde opmerksomhet, viftet med klær som var festet på årene etc., men forgjeves. Flyet fløi over uten å opdage dem. Efter å ha drevet i fire dager opgav de håpet om å få hjelp fra Curacao og begyndet å innrette sig for lengere seilas. De hadde forholdsvis god beholdning av vann og brød på flåten, men de innførte allikevel streng rasjonering på grunn av den uvisse lange seilasen som forestod. Et lite mål vann tre ganger om dagen var alt de bevileget sig som vannrasjon. De surret årer sammen til mast og lavet sig seil av seilduksstrimler som de heftet sammen. Det var nesten stadig frisk vinn og sjø, og med seilet oppe gjorde flåten "kjølvann" så de måtte styre med årer. De hadde hverken kompass eller kart, men beregnet retningen av solen om dagen og av stjernene om natten. Sine notater risset de på flåtekanten. Vakter blev inndelt så der stadig var to mann på vakt mens tre hadde frivakt. Den syvende dagen fikk de se en tankbåt komme styrende rett mot flåten, men tankbåten siggsagget og kom på en annen kurs og passerte flåten uten å se den. Den var ikke lengere unda enn at de fra flåten kunde se folkene på tankbåten. For det meste hadde de bra vær med frisk vind, men et par netter så situasjonen mørk ut. Det blåste da hårdt og med så stor sjø at det stadig brøt over flåten. Det var ikke nok at de måtte surre seg selv, men de måtte samtidig passe på det som var like viktig at de ikke mistet vannkaggene. Ulljumperen, som var i flåten, kom godt med. Det var heldigvis så mange jumpere at der var to til manns, den ene blev brukt som bukse og den andre som trøie. De hjalp til å holde kroppen varm selv om de var gjennemvåte. De var aldrig arbeidsledig på flåten, men hadde stadig noget å beskjeftige sig med. De lavet sig fiskeline ved å tvinnes sammen tråder som de trakk ut av seilduksbiter. Fiskekrok lavte de av en jernhank fra en brødtank. Første fisken fikk var en liten hai som de kokte og spiste. Det var bedre at de spsite haien før haien spiste dem, vitset de. Men haien smakte ikke noget videre. Senere fikk de annen fisk som var bedre. Engang fikk de en svær størjelignende fisk som var så stor og kaftig at alle mann måtte til for å få livet av den. Kokingen foregikk på den måten at de i en blekkbok brendte stormolje og holdt en annen boks over som gryte. En stor skilpadde fanget de også, den blev holdt i fangenskap som reserveproviant en tid før den blev spist. Den smakte godt. Flåten var stadig forfulgt av haier som var svært nergående. Engang bet en stor hai sig fast i styreåren, men måtte gi slip igjen efter en kort dragkamp. Den 20de dagen på flåten, den 31. mai, fikk de om eftermiddagen se et fly langt borte. Plutselig forandret flyet kurs og kom styrende rett mot flåten. De var blitt opdaget. Flyet kretset nogen ganger rundt og forsøkte å kaste noget ned til flåten, men det faldt på sjøen så de ikke fikk tak på det. Flyet var en svær firemotors maskine. Den fløi vekk, efter nogen minutters forløp var den ute av syne. Det blev fest på slåten med ekstra vannrasjon. De var blitt opdaget og kunde snart vente hjelp. Hjelpen kom tidligere enn nogen hadde håpet. 2 timer efter at flyet forsvandt fikk de se en båt komme mot sig. De blev tatt ombord ved fem tiden om eftermiddagen. Båten var hollandske M/S "SOCRATES" på vei til Curacao. Flyvemaskinen hadde fløiet over "SOCRATES" og sluppet ned en meddelelse om de fem mann på flåten, og i hvilken retning flåten var. "Socrates" vendte om og fandt flåten ganske snart. Flåten hadde på sin 20 dagers seilas tilbakelagt 700 n.m., og de beregningene de hadde gjort på flåten uten kart og kompass stemte forbausende godt. Ombord i "SOCRATES" fikk de den aller beste behandling og blev landsatt i Curacao den 3/6-42.

    New York, den 6. juli 1942

    S. Frette, fører M/T "LISE"

    H. Lyngås, 1. styrmann

    W. Larsen, 2den styrmann

    Reise fra Curaco til New York

    Efter M/T "LISE"s kriksforlis den 12/5-42 ankom til Curacao ialt 13 mann av de overlevende. Først ankom 8 mann i giggen og senere kom 5 mann som hadde vært 20 dager på flåten før de blev tatt op.

    Avventet skipsleilighet i Curacao for å reise til New York hvor Opgjørne skulde finde sted. I mellemtiden mønstret to mann ut met M/T "THORSHOLM" nemlig: stuert Jørgen Norheim og lettmatros Bjørn Vendt. Elektrikker Lee Chien Thiam var ennu ikke utskrevet fra sykehuset da skipsleilighet kom. De øvrige 10 reiste fra Curcacao den 7.6-42 med hollandsk passasjerbåt "CRIJNSSEN" bestemt for Neworleans. Den 10/6 kl. 1835 skips tid blev "CRIJNSSEN" torpedert. Av "LISE"s mannskap kom 8 mann med i Nr. 6 livbåt, 1 mann med i Nr. 5 livbåt og 1 mann med i en gigg. Den påfølgende dag om eftermiddagen blev Nr. 6 livbåt og en annen av livbåtene samt giggen tatt op av amerikansk S/S "LEBORE". De øvrige båter blev ikke funnet av "LEBORE" deriblant Nr. 5 livbåt hvor lettmatros Fredrik Larsen var. Av "LISE"s 10 mann var alle de andre 9 kommet ombord i "LEBORE". Reisen fortsattes. Skipet var bestemt for Panamankanalen. Den 14.6 kl. 2.50 fm. blev "LEBORE" torpedert. Denne gang blev "LISE"s folk spredt idet de kom med i tre forskjellige livbåter. Efter et par dager i livbåtene sammen med hollenderne og amerikanerne kom alle 9 igjen sammen ombord på et amerikansk krikskip og blev av dette brakt iland i Panama den 17/6-42. Efter en ukes venting i Panama fikk kapteinen prioritet med P A A luftrute fra Balboa til Miami og ankom til New York den 25.6-42. De 8 andre aav "LISE"s mannskap som var igjen i Panama fikk skipsleilighet med "PANAMA EXPRESS". Telegrafist Anker Sivertsen mønstret på som telegrafist for å bli med båten videre. De andre 7 var med som passasjerer og blev landsatt i San Pedro og ankom til New York den 7/7 hvor de blev avmønstret. Disse 7 var: 1ste styrmann Haugar Lyngås, 2den styrmann Walter Larsen, 3dje styrmann Hildemar Nilsen, 2den maskinist Sverre Gustavsen, motormann Karl Egon Syvertsen, matros Jens Henriksen, matros Sverre Silden.

    Den 6.7 kom lettmatros Fredrik Larsen til New York. Han hadde vært med i "CRIJNSSEN"s livbåt nr. 5, og var i livbåten kommet inn til et ubebodd sted på Yukatankysten. De fikk omsider forbindelse med folk og efter et ophold i Mexico kom han, sammen med de andre fra livbåten, til Neworleans og derfra til New York.

    New York, den 23. juli 1942

    S. Frette, Ex. fører M/T "LISE"

    Mannskap (33)

    • Detaljer
      Født 10. november 1908 i Moss
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Kokk
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 20. november 1922 i Slemmestad
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Savnet
    • Detaljer
      Født 30. desember 1895 i Frøya
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Skipsfører
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 7. august 1897 i Målselv
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Matros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 27. august 1911 i Skoger
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      2. maskinist
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 24. september 1912 i Kornstad
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      4. Maskinist
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 4. mai 1925 i Liverpool
      Nasjonalitet
      Flagg for Storbritannia
      Storbritannia
      Stilling
      Messegutt
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 27. februar 1899 i Kragerø
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Matros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 5. januar 1902 i Sandar
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Pumpemann
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 14. august 1925 i Liverpool
      Nasjonalitet
      Flagg for Storbritannia
      Storbritannia
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 7. november 1921 i Haugesund
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Matros / skytter.
      Skjebne
      Død.
    • Detaljer
      Født 26. juni 1917 i Tønsberg
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 7. august 1919 i Oslo
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Smører
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 15. desember 1899 i Tjøme
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Tømmermann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 20. januar 1920 i Birkenes
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Savnet
    • Detaljer
      Født 23. mai 1920 i Onsøy
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 4. september 1915 i Øiestad
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 20. desember 1910 i Slagen
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      2.styrmann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 26. januar 1917 i Singapore
      Nasjonalitet
      Flagg for Storbritannia
      Storbritannia
      Stilling
      Elektriker
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 29. juli 1923
      Nasjonalitet
      Flagg for Storbritannia
      Storbritannia
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 7. desember 1911 i Nøtterøy
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      1. Styrmann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 2. februar 1908 i Mo, Helgeland
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Båtsmann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 20. april 1909 i Sandefjord
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      3. Styrmann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 6. juli 1909 i Vivestad
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Stuert
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 3. oktober 1889 i Borre
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      1.maskinist
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 4. juli 1922 i Oslo
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Byssegutt
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 23. mars 1924 i Haugesund
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Smører
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 31. august 1913 i Tønsberg
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 7. april 1921 i Silden, Måløy
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Matros
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 27. mars 1910 i Stavanger
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Telegrafist
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 9. desember 1913 i Ålesund
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      3. Maskinist
      Skjebne
      Død
    • Detaljer
      Født 13. desember 1918 i Justø, Brekkestø
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Motormann
      Skjebne
      Reddet
    • Detaljer
      Født 4. desember 1923 i Sandefjord
      Nasjonalitet
      Flagg for Norge
      Norge
      Stilling
      Lettmatros
      Skjebne
      Reddet