Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 30. juni 1942
- Posisjon
- Ca. 600 n.mil av Irlands NW. kyst
- Årsak
- Torpedert [av tysk ubåt]
- Reiserute
- St. John, N.B. - Liverpool
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 33
- Omkommet
- 0 [0]
- Dato
- 17. juli 1942
- Sted
- Liverpool
- Administrator
- Konsul Johan Vogt
- Merknad
- 3 passasjerer i tillegg til mannskapet
Referat
...
Kapteinen henholder sig i alle deler til sitt utdrag, og har intet å meddele utover, hvad han her har rapportert. Alt var i orden ombord, og alle mann hadde fått utdelt sine redningsdrakter. Nogen hadde fått disse drakter på sig og nogen ikke.
...
1. vidne fremstod: 1. styrmann John Olaf Herholdt ...
Vidnet var vakthavende offiser på broen, da ulykken hendte, og hadde en utkikk på hver side av broen. Han meddelte at der ikke var vakt ved kanonen, da ulykken hendte. Vidnet hadde ikke set u-båten, og mente at om der hadde været vakt ved kanonen hadde man ikke opdaget undervannsbåten.
Han meddelte at siste båt manøvre blev avholdt i St. John, før avgang, men meddelte videre at der alltid var manøvre ombord før avgang fra havn. Alt var i orden mbord og vel eftersett. 3. mask. var vakthavende offiser og maskinen stanset av sig selv og mente at det var på grunn av hurtigslukkeren. Hurtigslukkeren gikk op i en liten båtkasse og under eksplosjonen harden antagelig skiftet sig så at maksinen blev slått av. Vidnet meddelte at da torpedoen kom, ropte han til rormannen at han skulde blåse i fløiten. Dette fikk rormannen imidlertid ikke gjort, da han faktisk blev blåst ned på dekk av eksplosjonen.
Vidnet oplyste at torpedoen traff i forkant av broen, antagelig i no. 2 rum. Broen og alle navigasjonsinstrumenterne blev ødelagt. Motorlivbåten sank med skibet, og flåtene kunde man ikke komme til. B.b. livbåt blev smadret. Alle mann gikk i stb. livbåt, undtagen tre mann som hoppet overbord.
...
2. vidne fremstod: Matros Sverre Alexander Gustavsen ...
Vidnet var utkikksmann da ulykken hendte, han stod på stb. side. Han så intet til undervannsbåten, før det smalt på b.b side. Han meddelte at alt var i god orden ombord. Siste båtmanøvre blev avholdt i St. John N. B., hvor også alle båter blev undersøkt og funnet i god orden. Redningsdrakter og livbelter var blitt utdelt til alle mann ombord. Vidnet gikk i livbåten.
...
3. vidne fremstod: 2den maskinist Arvid Christiansen ...
Vidnet hadde frivakt og lå i sin lugar, som var på stb. Da eksplosjonen inntraff blev vidnet slengt på dørken. Han grep sin redningsvest, men hadde vanskeligheter med å komme med ut, da døren hadde satt sig i vranglås av eksplosjonen. Alt redningsmateriel var i 1. kl. orden ombord. Siste båtmanøvre blev avholdt i St. John, hvor 2 båter blev satt på vannet. Motorbåten blev prøvekjørt før avgang i St. John. Da vidnet kom på dekk, lå skibet voldsomt over til b.b. side og vannet stod op til byssen. Vidnet hoppet tilsjøss med redningsvest på. Han var i vannet i ca. 3 kvarter, før han blev tatt op i stb. livbåt. Kun nogen få av mannskapet fikk anledning til å ta med klær (ekstra skift).
Vidne fikk tørt ulltøi-skift av en av mannskapet, da hans egne var gjennemvåte.
...
Utdrag fra dekksdagbok
Beretning over M/S " M O S F R U I T " Krigsforlis
Angitt tid 1 time efter G.M.T.
Tirsdag 30. juni.
Lett syd bris, duskregn med disig luft. Skibet befandt sig i sin av admiralitetet angitte rute ca. 600 n.mil av Irlands NW. kyst. Kl. 12.00 vakten overtatt av 2. styrm. Herholdt med matrosene Gustavsen og Nerdal.
Fra kl. 13.00
A. Nerdal, rorgjenger
S. Gustavsen, utkikk.
Straks før kl. 13.30 en eksplosjon med en voldsom rystning i skibet. Lukene 2 & 3 blåste op. Skibet krenget endel over til babord. Maskinen stoppet øieblikkelig. Babord livbåt fikk forstevnen smadret under eksplosjonen og hang slepende efter i sine taljer. Styrbord livbåt blev hurtig satt på vannet. Kommandobroen med styrehus, bestikklugar og radiorum var sterkt beskadiget og nesten utilgjengelig, antatt forårsaket av den voldsomme rystning og den over og omkringliggende store vekt av cement.
Telegrafisten oplyste på førerens forespørsel at stasjonen var helt defekt, og hadde han selv måttet slå sig gjennem den øverste speilen i døren.
Mannskapet og 2 passasjerer stuvet hurtig men rolig over i livbåten. Tallet var ikke komplett, 3 av mannskapet og 1 passasjer manglet; men oplystes at flere mann hadde hoppet overbord. Skibet hadde i mellemtiden rettet sig op; men var dypt i vannet med forskibet.
Under førerens kommando satte livbåten av fra skibet for så hurtig som mulig å ta op dem som hadde hoppet overbord. 3 av mannskapet blev tatt op:
2. mask. A. Christiansen
4. mask. F. Christophersen
Matros A. Høifødt.
1 passasjer: Mr. Allan manglet fremdeles.
2 styrmannen oplyste at han selv og utkikken under eksplosjonen hadde opholdt sig på utkiksbroen, øverste bro. De hadde intet sett til ubåt eller mine. 3. mask. H. Arendal som hadde vakt i maskinen oplyste at maskinen hadde stoppet av sig selv.
Ca. 3 kvarter var nu forløpet siden eksplosjonen. Skibet var ennu flytende og syntes ikke å ha sunket dypere i vannet siden ann satte fra med livbåten. Førerens forslag om at man skulde vende tilbake til skibet, blev bifaldt. Man håpet også at den savnede passasjer fremdeles befandt sig ombord.
Følgende fulgte føreren ombord:
1. styrm. Sørensen
Telegraf. Andersen
1. mask. Jansen
3. mask. Arendal
Motorm. Johannessen
Byssegutt Gulliksen.
Da flere av mannskapet vilde ombord for å redde flere av sine eiendeler, overgav føreren kommandoen i livbåten til 2. styrmannen og beordret denne bort fra skibet.
Telegrafisten undersøkte igjen muligheten for å få avsendt meddelelse pr radio; men fandt at stasjonen ikke på nogen måte var brukelig.
Den savnede passasjer Allen blev mødt i passasjerbekvemmelighetene og var en smule disorientert. Han var antagelig blitt rammet av et eller annet under eksplosjonen, da han hadde en lettere skramme i hodet.
Skibets konfidentielle bøker, som var i stålkasse plassert i bestikklugeren klar til å bli kastet overbord, var helt utilgjengelig. Der var også fare for at huset på kommadobroen kunde styrte sammen.
De ombordværende blev anropt fra livbåten at man hadde opdaget periskop akterut, hvilket også nu blev bemerket fra skibet. Periskopet forsvandt straks efter.
I maskinisten oplyste at der ingen mulighet var for å få startet noget av maskineriet igjen.
Man samlet nu sammen ulltepper og flere gummidraketer, klær og cigaretter, og svinget ut stb. gigg. De ombordværende gikk i giggen, satte av fra skibet og rodde over til livbåten som lå avventende ca. 1/2 mil borte.
Situasjonen blev forklart for mannskapet. Avstanden fra land, muligheten av å bli observert av allierte patruljer eller reisens mulige varighet i livbåt. Man gav et rungende hurra over at alle liv var reddet, 33 mann av besetningen, 3 passasjerer, samt skibets 3 hunder og skibskatten.
Ubåtperiskopet blev observert gjentagne ganger, og detblev tilslut klart at u-båten ikke vilde komme til overflaten før mannskapet var vel ute av syne. Da man fryktet for vannbeholdningen til så mange mann vilde man avvente senkningen av skibet for å redde hvad man kunde av bb. livbåt, og muligheten for at skibet motorbåt, som var plasert på 4-luken vilde flyte op.
Klokken var nu 15.30. Seilet i livbåten blev heist, og giggen tatt på slep. Man seilte et stykke bort fra skibet. Bemanningen i giggen stuvet over i livbåten.
Ca. klokken 16.00 og kommet ca. 1.5 n.mil fra skibet hørtes kanonill fra u-båten, som var vanskelig synlig fra livbåten. 56 skudd blev avfyrt mot "Mosfruit" som såes å ta fyr i brobygningen og i akterskibet.
Fangelinen til giggen lot man gå.
Kl. 16.30 3 timer efter torpederingen mistet man "Mosfruit" avsyne i brennede og synkende tilstann.
Det blev besluttet straks å begynne reisen, og kursen blev satt for nermeste kyst, NW. kysten av Irland. Vinden efterhvert endel tilfriskende fra syd.
Livbåten var ellers utmerket utstyrt. Raggsokker og islendinger blev fordelt blandt mannskapet og passasjerre. Der var trangt om plassen; men humøret var strålende og man så de nermeste dager tillidsfullt imøte.
Onsdag 1. juli.
Frisk Syd bris, overskyet og regnbyget luft. Under seil hele dagen. Seilte i OSO-lig retning. Kl. 12.00 antatt å ha utseilt ca. 100 n.mil. Chokolade og matrasjoner utdelt. Ingen tørst, så ingen vannutdeling. Alle syntes å være plaget av det kolde vær.
Torsdag 2. juli.
Vinden dreiende til Ost, med regn og dis. Seilte kloss bidevind i NNO-lig retning. Kl. 12.00 utseilt ca. 150 n.mil. Vinden dreiet og frisket til liten kuling fra west og SW utover eftermiddagen. Seilte rett unda været. Endel sprut; men livbåten viste sig å være en utmerket sjøbåt. Den friske seilas skapte liv og røre selv under den utstrakte kalesje. Melketabletter samt mat- og vannrasjoner utdelt.
Fredag 3. juli.
Vinden løiet til firsk bris fra SSW. Fortsatte seiladsen i SO-lig retning. Kl. 12.00 utseilt ca. 275 n.mil. Vinden dreiet senere til OSO, og seilte kloss bidevind. Melketabletter, mat- og vannrasjoner utdelt.
Lørdag 4. juli.
Vinden dreiet til lett bris fra ONO, med regnbyget luft. Seilte fra klokken 3.00 kloss bidevind i SO-lig retning. Kl. 12.00 utseilt ca. 375 n.mil. Melketabletter, mat- og vannrasjoner utdelt.
Angitt tid 2 timer for an G.M.T.
Søndag 5. juli.
Lett bris fra NW. kl. 12.00 utseilt ca. 450 n.mil. Om formiddagen observertes et Sunderland patruljefly. Det forsvandt uten å ha opdaget oss. Man begynner å merke at man får for litet vann. Under den utspendte kalesje holder man godt varmen; men er ellers været koldt og rått, og ikke alle mann kan få plass under kalesjen. Tvilsom enighet om plass under kalesjen. Tiltross for at samtlige lider av mangel på søvn er humøret bra. Melketabletter, mat- og vannrasjoner utdelt i samme kvantum som tidligere.
Mandag 6. juli.
NW og WNW lett og frisk bris. Seilte i SO-lig retning. Kl. 12.00 utseilt ca. 525 n.mil. Endel regnbyter, og forsøkte å samle regnvann i kalesjen, men blev dette for salt. Melketabletter, mat- og vannrasjoner utdelt.
Tirsdag 7. juli.
WNW lett og frisk bris. Fortsatte i OSO og SO-lig retning. Ved 3-tiden blev sendt op 2 raketter. Kl. 12.00 utseilt ca. 600 n.mil. Regnbyget og samler regnvann i tomme vannkaggen. Vi haddeav den oprinnelige vannbeholdning ca. 1 dags rasjon igjen. En mann blev grepet i å drikke sjøvann. Han undskyldte sig med at han bare skyldte munnen. Hjelpegutt Beattie viste tegn på litt omtåkethet. Han spurte om lov til å gå ned i lugaren, og ønsket å bringe the til kapteinen. Endel nedstemhet.
Onsdag 8. juli.
Kl. 1.45 kom 1 skib op aktenfra. Man blinket med stavlykten, og avtendte 2 blålys. Skipet stoppet og la bi. Kl. 2.30 var alle mann tatt ombord i m.s. "Empire Hope" av London, Kapt. G. Williams. Vi befandt oss ca. 40 n.mil av den irske NW kyst. Skibet var påvei til Belfast. Man fikk en enestående behandling ombord.
Kl. 14.00 ankom Belfast. Kl. 19.30 blev landet i Belfast. Hjelpegutt Beattie, som nu var helt klar, var oprevet og skjelvende i kroppen, og man fandt det nødvendig å efterlate ham på sykehus. De tre passasjerer blev også efterlatt i Belfast. Der blev arrangert med manageren for Mercantile Marine Office, som også arrangerte videreforsendelsen av skibets besetning. Telegram blev avsendt til "Mosfruit"s reder-kontor i London, ob blev konferet med skibets charterers Canadian Pacific Steamship. Kl. 21.15 avgikk Belfast med passasjerbåt.
Kapt. Endresen var møtt på stasjonen og 2 mann fra C.F.R.
På førerens anmodning gik hele besetningen til The Norwegian Publich Health Servide for å bli undersøkt. Alle mann var mere eller mindre svake i benene med hevelser. Dr. Volloe underøkte sågodtsom hele mannskapet, og tilrådet at man holdt sig iro de første dager, og å drikke så meget melk som var tilgjengelig. 3 mann som hadde de værste hevelser i benene:
Matros A. Høifødt
Elektrikker K. Skorve
Kokk S. Reinnertsen
blev sendt på det norske hospital i Westwood. De øvrige av mannskapet blev fordelt på: Det Norske Hostel, Hanover Hotel og Nunns Hotel.
Liverpool 16. juli 1942
I. L. UGLAND, fører
Mannskap (33)
- Navn
- Tormod Andersen
- Detaljer
- Født 25. august 1912 i Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 7. september 1909 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. Styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Kenneth Appleby
- Detaljer
- Født 13. september 1924 i Camberwell, England
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Jungmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Harry Arendal
- Detaljer
- Født 19. desember 1914 i Florø
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 12. februar 1926 i Cardiff
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Hjelpegutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 30. april 1920 i Rotterdam
- Nasjonalitet
- Nederland
- Stilling
- Salonggutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 7. mars 1903 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1.maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 23. januar 1917 i Hedrum
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 4. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Lloyd Greenwood
- Detaljer
- Født 16. august 1896 i Lancastershire, Uk.
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Per Gulliksen
- Detaljer
- Født 18. februar 1918 i Kolbotn
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Messegutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 9. januar 1911 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 23. februar 1910 i Lindås
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Tømmermann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 13. august 1883 i Brevik
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 18. mai 1922
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Arne Hopsdal
- Detaljer
- Født 4. september 1914 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 10. juli 1924 i Sem
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Ole Jansen
- Detaljer
- Født 27. september 1922 i Finnås
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 16. november 1901 i Moss
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Rolf Johannessen
- Detaljer
- Født 9. januar 1922 i Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 26. september 1910 i Glemmen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 2. mars 1921 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Smører
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 16. desember 1920 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 25. august 1924 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 7. juli 1918 i Gulen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 7. september 1921 i Farsund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Bernhard Pratt
- Detaljer
- Født 1. februar 1923 i Kilkanny
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Salonggutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 19. april 1908 i Stavanger
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 20. mars 1912 i Sogndal
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Byssegutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 13. oktober 1900 i Tromsø
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Elektriker
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 16. april 1915 i Kongsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. Styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. mai 1905 i Brunlanes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 2. juli 1900 i Fitjar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Frysemaskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 22. april 1908 i Arendal
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Fører
- Skjebne
- Reddet