D/S William Hansen

...

D/S "William Hansen" var blitt torpedert den 21. januar 1942 utenfor New Foundland, og fem overlevende blev den 22. januar bragt inn til St. Johns. Sjøforklaring blev imidlertid ikke avholdt i St. Johns, og Nortraship forlangte derfor i juni 1942 at sjøforklaring skulde avholdes i Halifax. Imidlertid var det på det tidspunkt da sjøforklaring blev forlangt avholdt bare en av de fem overlevene i Halifax, nemlig Jacob Ytrøy tømmerman fra S/S "William Hansen", og denne blev innkaldt.

...

Fremstod Jacob Ytrøy ... tømmermann på D/S "William Hansen" ... Ytrøy oplyste at skibet ved avgangen fra Argencia, New Foundland var i full sjødyktig stand. Skibets journal og øvrige skibspapirer var gått tapt under torpederingen.

Fra Nortraship var det med skriv av 16. juni 1942 blitt oversendt en rapport om torpederingen, datert St. Johns N.F. 26. januar 1942 og undertegnet av båtsmann K. Klausen. Denne rapport ... blev av adminstrator langsom lest op for vidnet, som erklærte at den gitte fremstilling var riktig, og at han selv og de øvrige overlevene hadde vært med på utarbeidelsen av denne rapport. Videre forklarte han på administrators spørsmål:

Båtene var utsvinget, men det var ikke noen klær i båtene. Da man gikk fra New York til Argencia hadde skibet blitt forsynt med gummidrakter, efter vidnes mening, til hele mannskapet. Disse livdrakter var imidlertid ikke blitt utdelt til mannskapet, men lå i sykelugaren. På turen fra New York til Argencia hadde mannskapet ikke fått nogen veiledning i bruken av gummidraktene. Mens skibet lå opankret i Argencia viste styrmann Rasmus Esbensen en del av mannskapet livdraktene og gav den veiledning i om hvordan de skulde taes på. Livdraktene blev imidlertid ikke utlevert da han mente turen fra Argencia til St. Johns var så kort. Mannskapet hadde imidlertid fått utlevert livredningsvester og vidnet og fyrbøter Erling Johansen hadde fått sine på efter torpederingen. Vidnet mente at det ikke hadde vært mulig å få livdraktene på, selv om de var blitt utdelt da alt skedde så hurtig. Vann og proviantbeholdningen i alle livbåtene var i full forskriftsmessig stand. Vidnet hadde stått ombord i ca. 5 måneder, og i denne tid var det kun en gang holdt livredningsøvelser med båtene på vannet. Det var fint vær da skibet blev torpedert. I torpederingsøieblikket var såvel kapteinen som 1ste styrmann og 2nen styrmann på broen. Det var 2nen styrmann som hadde vakt. Forøvrig hadde matros Erling Henriksen og lettmatros Einar Gustavsen vakt på broen. Vidnet kunde ikke gi oplysning om hvem som var utkik og rormann. Efter at skibet var blitt torpedert, så man ikke noget etil den eskorterene minesweeper. Denne hadde man dog sett umiddelbart før torpederingen i nærheten av D/S "William Hansen".

Alle de 5 overlevene lå og sov da torpedoen rammet. Efter at de overlevene var kommet i livbåtene, så de ikke noe til nogen av det øvrige mannskap. De overlevene var blitt tatt op av en Kanadisk vaktbåt, men vidnet viste ikke denne båts navn.

Da vidnet efter torpederingen kom ut fra sin køie akterut, sprang han op på en flåte som var lasert på akterkant akterdekk. Han fikk da se båtsmannen arbeide med å få ut styrbords livbåt, og vidnet sprang da bort til båtsmaannen for å hjelpe ham. Vidnet fikk da av slipphakene på surringene, og båten svinget da ut og tok vannet, og båttaljene huket sig ut og båten kom således klar. Båtsmannen var da allerede kommet op i livbåten. Vidnet var imidlertid slått utenbords, men blev tatt op i livbåten av båtsmannen. Vidnet besvimte straks efter, og da han kom sig efter besvimelsen var også matros Odd Lygre kommet op i livbåten. Vidnet var så med på å ta op messegutt Magnur Vingstenes og fyrbøter Erling Johansen.

Vidnet var også med på og ta op:

2. maskinist Magnussen

3. maskinist Anton Weber.

Lettmatros Leo Orula.

Disse tre sistnevnte døde imidlertid, i livbåten, i løpet av natten. Vidnet menet at de døde av kulden, idet det som før nevnt ikke var noget tøi i livbåten, og de 8 som kom i liv-båten hadde bare på det tøi de hadde i køia.

Hverken vidnet eller såvidt vidnet viste, hadde noget av det øvrige mannskap nytt alkohol før ulykken.

...

... Den 27. juni 1942 kom en av de overlevende, båtsmann Karl Klausen fra D/S "William Hansen", til Halifax med M/S "Helgøy". Han hadde avfattet den rapport som er vedlagt overnevnte sjøforklaring ... Konsulatet fandt det riktig straks å tilkalle ham for å høre om han hadde noe å tilføie til den allerede gitte rapport.

...

Fremstod Karl Klausen ... båtsmann på D/S "William Hansen". Den av ham den 26. januar 1942 undertegnede rapport blev langsomt lest op for ham, og han fastholdt i alle deler den deri gitte fremstilling. Han forklarte derefter på administrators spørsmål:

Torpederingen fandt sted den 21. januar kl. 2200. Det var absolutt ikke noen klær i livbåtene. Gummidraktene hadde skibet fått i New York, og i Argencia viste styrmann Rasmus Espensen en del av mannskapet hvorledes draktene skulde tas på, men derefter blev draktene lagt i sykelugaren. Alle mann hadde derimot sine liveredningsvester i sine lugarer. Vann og proviantbeholdningen i livbåtene var i forskriftsmessig stand. Livredningsøvelser blev efter vidnets mening avholdt for sjelden. Livredningsøvelser blev siste gang avholdt ved årskiftet 1941/42. Flåtene var i dårlig stand, og der var ikke brød og heller ikke vann på dem. Dette hadde mannskapet gjort Kapteinen opmerksom på før avreisen fra New York. Såvel Kapteinen som 1ste styrmann og 2nen styrmann var på broen i torpederingsøieblikket. Det var 2nen styrmann som hadde vakt. Matros Erling Henriksen var på utkikk og lettmatros Einar Gustavsen var rormann. Efter at skibet var torpedert så man ikke noe til den eskorterende minesweeper, men like før torpederingen hadde vidnet observert den ca. 3 kabellengder fra D/S "William Hansen". Efter at de 8 var kommet op i livbåten så de ikke noe til det øvrige mannskap, bortsett fra noen som blusset med lys fra akterskibet. Mannskapet i livbåten kunde dog intet foreta sig, da de var forfrosne, ikke maktet å ro, sjøen omkring dem var dekket med olje og livbåtyen halvfull av vann. De tre som døde i livbåten døde efter vidnets mening av kulden, de hadde svømmet en 6-7 minutter før de kom sig op i livbåten. De fleste av dem som kom op i livbåten hadde bare på pyjamas. Vidnet husket ikke navnet på det Kanadiske fartøi som hadde tatt dem op.

...