Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 15. september 1941
- Posisjon
- Atlanterhavet
- Årsak
- Bombet, satt i brann, men slept til havn [av tyske fly]
- Mannskapsliste
- Delvis
- Savnet
- ?
- Fanget
- ?
- Reddet
- ?
- Omkommet
- 8
- Dato
- 30. september 1941
- Sted
- Greenock
- Administrator
- Visekonsul Frithjof Utne
Referat
...
Fremstod første vidne - 1. maskinist Theodor N. Simonsen ... som oplyste at skibets dekksdagbok og øvrige papirer var tilintetgjort ved bombing og den derpå følgende brand i midtskibsbygningen. Maskindagboken ble derfor i dette tilfelle benyttet ved sjøforklaringen som den offisielle fortegnelse over hvad som var foregått.
...
Dette utdrag av maskindagboken ble fremlagt og oplest ...
Vidnet forklarte at salonggutt Peter Kotze der ble slynget i vannet, ble tatt op av Styrbord livbåt og senere innlagt på hospital i Londonderry. På broen var kaptein Erling Skarre, 1. styrmann Tobias Spilde, 3. styrmann Finn R. Thorbøjrnsen, telegrafist Arnfinn M. Nilsen, matros Svend Nilsen og letmatros Olaf Ommundsen. Han formodet at 2. styrmann Bjarne Brønlund oppholdt sig i sin lugar.
Da det fiendtlige fly angrep, betjente 1. styrmann Styrbord maskingevær og efrter sigende traff han flyet, men ble selv gjennemboret av fiendtlige kuler og segnet om på dekk. 3. styrmann Thorbjørnsen og de øvrige, betjente babord maskingevær under kaptein Skarres ledelse. Stuerten, Arthur Jamne ble av kapteinen beordret under dekk for å søke dekning, da hans nærvær ikke var påkrevet. Kapteinen beordret telegrafist Arnfinn Nilsen til å utsende S.O.S. samt skibets navn og posisjon. Det lykkedes telegrafisten å utføre denne ordre umiddelbart før den fiendtlige flyver kastet bomben som traff midtskibet og tilintetgjorde de ovennevnte 8 mann. Stuerten kom sig bort fra den brennende bygning såret og forbrent, og løp atterover hvor han traff vidnet. Vidnet, der ennu ikke var bekjent med ulykken midtskibs, uttalte sin forundring over uteblivelsen av ordre fra broen. Hertil svarte stuerten: "Det blir ikke flere ordre fra broen, de er alle døde". Man besluttet derpå å stoppe skibet for å hindre dets nytteløse kretsgang.
Flyet kom atter over og kastet en bombe ca. 2 meter attenfor skibet i det øieblikk da 4. maskinist Anton Klemen var iferd med å stoppe maskinen. Man satte derpå båtene på vannet, men Styrbord båt viste sig ubrukelig, hvorpå man benyttet Babord båt som var iorden.
Den hollandske destroyer tok 25 av de reddede inn til Londonderry, en distanse av ca. 250 mil, hvor de sårede: Fyrbøter Walter Nilsen, Pumpemann Jakob Moe, Salonggutt Peter Kotze, Stuert Arthur Jamne og en mann hvis navn man ikke erindret ble innlagt på hospital.
Vidnet tilføier at brennstoff-ventilen hadde, før avgang fra havn, vært til reparasjon ved et verksted i Greenock. "Vinga" hadde ved en tidligere anledning tapt en konvoi søndag den 7. september, grunnet feilaktig pakning innsatt ved samme verksted etter fornyelse av cylinderforing, hvilket forårsaket lekasje. Forøvrig henvises til maskindagboken.
Det fiendtlige fly angrep "Vinga" fire ganger. Det første angrep med maskingevær mot boren og akterut. Det annet angrep med bombenedkasting mot broen. Det tredje angrep med maskingevær mot atter skibet hvorved Styrbord livbåt ble gjennemboret aqv kuler. Under dette angrep ble fyrbøter Walter Nilsen og matros Sigurd Lunde såret. Ved siste angrep kastet flyet bomben som falt ca. 2 meter fra atterskibet.
En halv time senere kom det engelske Coastal Command fly. Ca. 2 timer efter angrepet kom den hollandske destroyer,k tilkalt av telegrafist Nilsens anrop om hjelp.
...
Som annet vidne fremstod Hans Hansen ... båtsmann ombord i "Vinga". ...
Hans forklaring er overenstemmende med vidnet Simonsens hvad angrep og maskindagbok angår.
Vidnet fortalte at sjefen på det britiske krigskib utba sig fire frivillige av "Vinga's" besetning for å assistere med å få skibet slept i havn. De friville var:
Båtsmann Hans Hansen
Letmatros Henrik Bredahl
Matros Wilhelm Lund
Byssegutt Jan Anker Nilsen
Den neste dag, den 16. september, gikk disse fire ombord i "Vinga" og begynte straks arbeide med tilskruing av alle luker og åpninger, for på beste måte å hindre skibet fra eventuellt å synke. Usiktbart vær hindret den tilkalte slepebåt å nå frem til "Vinga" før den 17. september. Kl. 10 fm. oppnåddes kontakt og sleper ble sat ombord. Under bukseringen til land var de fire ombord fordelt på to vakter, der til stadighet opphold sig på bakken for å tilse at slepeviren var iorden. Slepningen foregikk i ca. 2 1/2 døgn med ankomst fredag den 19. september kl. 6 efm. til Rothsay Bay. Her ble skibet tatt i forvaring av Liverpool-Glasgow Salvage Company under ledelse av Mr. Thomas.
I tillegg til den anførte uttalte vidnet at kaptein Skarre tilropte ham fra broen ved det annet angrep og beordret alle mann på dekk, samt at kanoneren som var på frivakt skkulle melde sig til tjeneste på broen. Vidnet uttalte som sin bestemte formodning at bombe-eksplosjonen foregikk ved flyets tredje angrep og ikke ved det annet som vidnet Simonsen tidligere formoder.
Bisidder, kaptein Gran, ønsket oplyst hvorvidt vidnet anså at det fiendtlige fly la spesielt an på å treffe besetningen mens de var i ferd med utsetning av båtene. Vidnet uttalte som sin formodning at fienden ikke forsøkte å skyte på båtene under utsetningen eller efter at de var kommet fra borde.
...
Fremstod tredje vidne, Henrik Bredahl ... letmatros ombord i "Vinga". ...
Vidnet som var i sin lugar da angrepet begynte ble tilkalt for å komme på dekk. Ved flyets annet angrep søkte vidnet beskyttelse under dekk. Da bomben traff midtskibet kjentes det som et voldsomt støt i skibet, og der ble uttalt: "Nu fik vi en".
Forøvrig henholder vidnet sig til de øvrige vidners uttaler.
Da spørsmålet om de frivillige ble fremsatt, til å berge skibet til havn, meldte vidnet sig straks og utførte det samme arbeide som båtsmannen og de øvrige.
...
Utdrag fra dekksdagbok
Utdrag av maskindagboken den 15. september 1941, Atlanteren
Kl. 8 fm. ved vaktskiftet var der ingenting å se og motoren arbeidet tilfredsstillende. Farten ble øket til ca. 12 mil. Kl. 9.15 hørte skytning og maskingevær-kuler kom vislende inn over maskintoppen, og vi som var nede forstod da at vi var angrepet av et fiendtlig fly. En stund senere hørtes et tungt drønn, og en bombe hadde eksplodert på broen. Damprør til fløite ble avskutt og damp strømmet ut, samt fra et rør på kjeletoppen. Ingen ordre var kommet om å stoppe, så motoren gikk med full fart. Jeg ble kaqlt op av maskinen av en av mannskapet at de ville snakke med mig på dekk. Flyet kom da igjen i angrepstilling og ble beskutt av maskingevær. Fikk da se stuerten som var såret og helt svart. Han kunde da fortelle mig at broen var truffet av en bombe og stod i flammer og ingen av midtskibsoffiserene var i live. Ingen ordre kunne fåes derfra. Jeg spurte da de av mannskapet som var i nærheten om de vilde jeg skulde stoppe maskinen, og det ble svart med ja.
Flyet var da igjen på vei i angrepstilling, og det brant på akterdekket i papir og forskjellig som var blåst fra broen. 4. maskinist gikk da ned og stoppet, og mens han er der nede, eksploderer en bome ca. 2 meter fra båten, Babord side akterut.
Vi gikk da i båtene; vi holdt oss i nærheten av skibet, og så efter om der kunde være flere overlevende. Fikk da øie på salonggutten som lå i vannet og ble optatt i Styrbord livbåt. Styrbord livbåt ble full av vann og kunde ikke holdes lens på grunn av 2 hull i bunnen. Vi gikk da alle ombord i Babord livbåt som var tett, og var nu 28 mann som var i live.
Senere kom et britisk fly og sirklet over oss; der ble moset til oss, men ingen av oss kunde forstå morsing. Flyet sirklet da over et visst sted ca. 2 mil fra oss, og kastet ned en livbøie og senere en røkbombe. Vi forstod da at det måtte være noe i nærheten. Vi rodde da i retning derav; da vi kom til det sted hvor røkbomben lå, var der en mengde vrakgods som var blåst fra broen. I blant vrakgodset lå pumpemannen som vi tok op i båten, og var såret og meget medtatt.
En hollandsk destoyer kom da tilstede kl. 11.20 og tok oss alle ombord. De som var såret kom under legebehandling, og alle ble besørget for med klær og mat. Destroyeren gikk da langs skibet og slukket branden midtskibs. Jeg og 2. maskinist gikk ombord og så til i maskinen. Maskinrummet var da fullt av vann og kjelen tom for vann. Ingenting kunde gjøres for å få maskineriet igang igjen.
Efter å ha slukket branden gikk destroyeren rundt skibet hele natten til kl. 9 fm. den 16/9-1941 og 4 mann av skibets mannskap gikk da ombord i et britisk krigskib som da var kommet tilstede og holdt vakt. - - - - -
Mannskap (21)
- Detaljer
- Født 9. desember 1921 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 27. august 1900 i Porsgrunn
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. Styrmann
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 9. august 1914 i Horten
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. Maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 3. juli 1910 i Sandar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 26. mai 1920 i Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 27. januar 1900 i Sandnessjøen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Olaf Ingebritsen
- Detaljer
- Født 24. desember 1898 i Måløy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Tømmermann
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 21. oktober 1892 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 16. juni 1910 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3.maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 2. juli 1911 i Stokke
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Anton Klemen
- Detaljer
- Født 7. januar 1902
- Nasjonalitet
- Jugoslavia
- Stilling
- 4. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Peter Kotze
- Detaljer
- Født 17. oktober 1920 i Port Elizabeth
- Nasjonalitet
- Sør-Afrika
- Stilling
- Salonggutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 2. august 1912 i Onsøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 29. april 1920 i Ålesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Jan Anker Nilsen
- Detaljer
- Født 28. oktober 1919 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Byssegutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 31. oktober 1920 i Ålesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 21. november 1924 i Sandnes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- lettmatros
- Skjebne
- Omkom
- Navn
- Erling Skarre
- Detaljer
- Født 31. august 1897 i Kragerø
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Skipsfører
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 8. januar 1910 i Ullensvang
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. styrmann
- Skjebne
- Død
- Navn
- Svein Sveinsson
- Detaljer
- Født 29. mai 1907 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / Skytter
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 3. september 1897 i Tjøme
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. Styrmann
- Skjebne
- Død