Harald Wilner Kolberg

Kolberg ble født i 1923 og bodde i Sandefjord. Han mønstret på dampskipet Thode Fagerlund i 1939 som messegutt/jungmann. Kolberg skulle oppleve tre torpederinger før krigen var omme og han ble også utdannet skytter i Marinen.

Den første torpederingen opplevde han om bord på sitt første skip D/S Thode Fagerlund. Skipet var på vei fra Madras til Cape Town med rujern, te og jute om bord. Kl. 05:00 17. november 1941 eksploderte akterskipet som følger av en torpedering, og etter seks minutter var hele skipet under vann. Det var den franske Vichy-ubåten «Le Heros» som hadde angrepet. Alle i mannskapet kom seg i livbåtene og siden trygt i land. Ikke lenge etter mønstret Kolberg om bord på motorskipet Tønsbergfjord, også om bord på dette skipet skulle han oppleve torpedering. Skipet var på vei fra Trinidad til New York med lasten full av te og gummi. Kl.22:15 6. mars 1942 ble skipet torpedert av en italiensk ubåt. Fra sjøforklaringen kan vi lese at maskinen stanset umiddelbart etter eksplosjonen og at alt lyset om bord slukket. Mannskapet kom seg i mørke til sine respektive livbåter, men ute på havet var det dårlig vær og vi kan se for oss hvilken kamp det må ha vært å få livbåtene på vannet. Alle i mannskapet ble reddet og var i land 16. mars.

Etter denne torpederingen ble Kolberg utdannet som skytter og mønstret på M/S Ida Bakke 12. august 1942 med stillingen som skytter/matros. Kolberg opplevde sin siste torpedering om bord på skipet M/S Tarifa 7. mars 1944. Skipet var på vei fra Aden til Australia med fosfat, råolje og post. Om bord var også 101 soldater og en passasjer. Kl.11:20 angrep den tyske ubåten U-510 skipet. Skipet gikk alene etter flere dager i konvoi AB33. I angrepet omkom to skyttere og en passasjer. Eksplosjonen hadde ødelagt radiorommet og det var derfor ikke mulig å sende ut signal over radioen om angrepet. Resten av mannskapet kom seg i livbåtene og det ble bestemt at kapteinens livbåt skulle dra til land for å sende hjelp. Resten av mannskapet og soldatene ble reddet 14. mars.

Kolberg fortsatte å seile, selv etter den tredje torpederingen. Kolberg ble dimittert fra marinen 7. desember 1945. For sin innsats under andre verdenskrig ble han tildelt Krigsmedaljen, Deltakermedaljen og Haakon den VII’s 70 års medalje.