James Bast

Bast, født 3. januar 1924 og fra New Orleans, seilte i den norske uteflåten under 2. verdenskrig. Han seilte først på D/S Lysefjord, deretter gikk han om bord i D/S Lillgunvor som matros. Han mønstret av sistnevnte skip 31. desember 1941 i New York. Ikke lenge etter var han om bord norsk handelsskip igjen, denne gang på D/S Hvoslef.

Bast seilte igjen som matros og var nå fylt 18 år. Hans hjemland hadde kommet med i krigen i desember 1941 som følge av det japanske angrepet på Pearl Harbor. Bast fortsatte i tjeneste for de allierte på norsk handelsskip. Seilas langs amerikakysten var i starten av 1942 blitt langt farligere ettersom mange tyske ubåter var satt inn i et forsøk på å stoppe forsyningsfrakten her. D/S Hvoslef var på vei med last fra Cuba til Boston i USA da skipet ble truffet av to torpedoer 11. mars 1942.

Fire nordmenn og to svensker ble drept. Resten av besetningen på 14, Bast inkludert, klarte å holde seg i en ødelagt livbåt til de ble reddet 14 timer senere. Ifølge en annen krigsseiler i livbåten, Ingvald Wahl, var besetningen blitt observert fra et fyrtårn langs kysten og amerikanske Coast Guard var underrettet slik at da livbåten nådde land så fikk de hjelp umiddelbart. De fleste av besetningen reiste videre til New York etter et par dager, mens noen måtte på hospital.

Bast sluttet å seile på norske skip og dro hjem. I avisen Nordisk Tidende, torsdag 2. april 1942, ble det på side 18 rapportert fra New Orleans. Skipsfører på D/S Hvoslef, Arthur Dahl, døde i ubåtangrepet og han ble minnet i avisen. Han var populær i shippingmiljøet i New Orleans. Samtidig ble det også skrevet om Bast:

«En liten strålebundt i dette sørgelige mørke blev tilfellet med James Bast, en god gutt og snild mot sin mor – enke og bosittende her. Der blev glede i deres hjem da Jimmie kom helskinnet tilbake til mor og søsken».