Günther Achtentuch

Günther Achtentuch ble født i Berlin i 1921 til jødiske foreldre. Da nazistene tok statsmakten i 1933, begynte de umiddelbart å forfølge og diskriminere jøder. Blant annet kunne ikke jøder innta offentlige stillinger, og mange jødiske bedrifter ble konfiskert. Nürnberglovene av 1935 gjorde det også ulovlig for «jøder» og «ikke-jøder» å gifte seg. Mange ble utsatt for grov vold, som eskalerte med årene.

Nazistenes mål var å presse jødene til å emigrere ut av Tyskland, men det var få land som ønsket å ta dem imot.

De ulevelige forholdene i Tyskland påvirket Günthers familie hardt. I 1937 klarte 16-årige Günther å flykte sammen med foreldrene sine til Haifa, Palestina. Det må ha vært en stor påkjenning å ikke føle seg velkommen og trygg i Tyskland. Innen utgangen av 1937, hadde 130 000 andre jøder også emigrert fra Tyskland.

Palestina, som var kontrollert av Storbritannia, var etter USA den største mottakeren for jødisk innvandring fra Tyskland, og tok imot 60 000 mellom 1933 og 1940.

De fleste jødiske flyktningene dro hit, dels fordi Storbritannia ikke ønsket dem i sitt eget land, og dels fordi Verdens sionistorganisasjon (WZO) arbeidet for, og ga spesiell støtte til at jøder skulle immigrere dit. Dette var med ønske om å etablere en jødisk stat i Palestina. Storbritannia var imidlertid skeptisk til å tillate for mange jødiske innvandrere, for å unngå en eskalering av konflikten med den arabiske befolkningen i Palestina og nabolandene.

I Haifa fant Günther jobb i restaurantbransjen som både kokk og kelner. Som servicearbeider i et flerspråklig land, møtte han nok på mange ulike språk. I tillegg til tysk, lærte han seg hebraisk, arabisk og engelsk.

I oktober 1943 meldte han seg frivillig til den norske handelsflåten og ble kokk om bord D/S Regin. Da var han 22 år gammel. Skipet seilte rundt med forsyninger i Middelhavet, der de allierte var fullt i gang med å invadere Italia.

Günther var langt fra den eneste utenlandske om bord Regin. Mannskapet besto av sjøfolk fra Egypt, Sudan, Tyrkia, Malta, Syria, Palestina og Storbritannia. Sistnevnte var den største ikke-norske nasjonaliteten om bord, og arbeidet hovedsakelig som skyttere.

Dette gjenspeilte seg i resten av den norske handelsflåten. I 1940 var 12% av mannskapene utenlandske, og da Günther mønstra på i 1943 hadde det økt til 25%, over halvparten fra Storbritannia. Hovedårsaken til dette var at handelsflåten ikke kunne hente folk fra okkuperte Norge for å fylle opp understillingene til mannskapene, og lente seg dermed på andre nasjonaliteter. Spesielt skyttere var det etterspørsel for.

Günthers vide språkkunnskaper kom nok godt til nytte i handelsflåten. Seinere lærte han seg òg norsk.

Mens Günther var om bord Regin bidro skipet med forsyninger til det allierte felttoget i Italia i 1944. Fra Nord-Afrika gikk de i havn i blant annet Napoli og Brindisi for å støtte offensiven mot aksemaktene.

Etter krigen giftet Günther seg med ei norsk kvinne og ble seinere norsk statsborger etter de bosatte seg i Norge sammen. Han fortsatte å seile som kokk i handelsflåten noen år, før han slo seg ned til lands og ble bartender og vinanmelder.

Günther Achtentuch døde i 1999, 78 år gammel.

 

Hvis du ønsker å lære mer om temaet, anbefaler vi:

Rosendahl, Bjørn Tore (red.). «Foreign Seafarers on Norwegian Ships». I Allied Seafarers in the Second World War, s. 74-111. Cappelen Damm, 2018.

Stone, Dan. The Holocaust: An Unfinished History, s. 35-66. Pelican, 2024.

Halamish, Aviva. «Palestine as a Destination for Jewish Immigrants and Refugees from Nazi Germany», s.122-150. I Refugees from Nazi Germany and the Liberal European States. Berghan, 2010.

Denne artikkelen er skrevet av Eirik Solgård Jakobsen og er sist revidert 26.05.2026.