Krigsmedaljen med 3 stjerner (illustrasjon)

Krigsmedaljen med 3 stjerner (illustrasjon). Copyright: Nordsjøfartmuseet i Telavåg

Krigsmedaljen (illustrasjon). Copyright: Nordsjøfartmuseet i Telavåg

Krigsmedaljen (illustrasjon) . Copyright: Derek M. Schei

Krigsmedaljen - revers (illustrasjon) . Copyright: Derek M. Schei

Haakon VIIs Frihetsmedalje - avers (illustrasjon) . Copyright: Håvard Madsbakken, Forsvarets museer

Haakon VIIs Frihetsmedalje (illustrasjon) . Copyright: Derek M. Schei

New York, NY, USA

De arktiske konvoiene, ofte kalt Murmanskkonvoiene, startet kort tid etter Nazi-Tysklands angrep p&aring; Sovjetunionen 22. juni 1941. I tillegg til handelsfart&oslash;y fra Sovjetunionen var det i starten en god del Panamaskip som seilte i de arktiske konvoiene, sammen med skip fra vesteuropeiske land. Etter USA kom med i krigen seilte de fleste skipene i denne farten med amerikansk eller britisk flagg. Det seilte ogs&aring; ni norske handelsskip i de arktiske konvoiene. For &aring; lese mer om historien til de arktiske konvoiene, trykk <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/798795" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Flere norske krigsseilere seilte p&aring; utenlandske allierte handelsskip i andre verdenskrig. I Krigsseilerregisteret registrerer vi fartstid ogs&aring; p&aring; denne gruppen. Dette er dog gjort i et mindre omfang og ikke gjennom et systematisk arbeid. Derfor vet vi at det eksisterer mangler, og det reelle tallet p&aring; antall norske sj&oslash;folk p&aring; utenlandske handelsskip i de arktiske konvoiene er derfor sannsynligvis h&oslash;yere enn det som presenteres her.
I denne artikkelen har vi samlet alle sj&oslash;folk i Krigsseilerregisteret med registrert p&aring;m&oslash;nstring p&aring; et utenlandsk handelsskip og alle utenlandske handelsskip med p&aring;m&oslash;nstret norsk mannskap, da skipene deltok i de arktiske konvoiene.

Norske sjøfolk på utenlandske handelsskip i de arktiske konvoiene (1941-1945)*

Hentet fra boken: Henriksen, Harald., Murmansk konvoiene: Mennesker i et arktisk krigsdrama, Oslo, Nova, 2011, s. 17-18, 142, 144-145.
Bakgrunnen
&laquo;[...] Etter at det tyske felttoget i Norge var avsluttet i juni 1940, ble den strategiske situasjonen drastisk endret i Tysklands fav&oslash;r. Kriegsmarine overf&oslash;rte i 1941-42 flere store overflatefart&oslash;yer til Norge, og tyskerne opprettet en rekke fly- og marinebaser p&aring; norskekysten. Tyske ub&aring;ter og overflatefart&oslash;yer fikk dermed kortere seilingstid til viktige allierte konvoiruter, blant andre den sterkt trafikkerte konvoiruten mellom USA og Storbritannia. Tyskerne kunne ogs&aring; nytte de n&aelig;rliggende basene p&aring; kysten av Nord-Norge til &oslash;deleggende angrep p&aring; de arktiske konvoiene. [...]
Tysklands angrep p&aring; Sovjetunionen 22. juni 1941 var foranledningen til organiseringen av de allierte konvoiene til Nordvest-Russland. Adolf Hitler hadde tidlig om morgenen satt i gang tidenes st&oslash;rste milit&aelig;re offensiv, Operation Barbarossa. [...]&raquo;.
Om de arktiske konvoiene
&laquo;[...] I denne kritiske situasjonen henvendte Sovjetunionens statsleder, Josef Stalin, seg til den britiske statsministeren, Winston Churchill, med anmodning om hjelp i form av v&aring;pen og utstyr. Churchill reagerte spontant p&aring; Stalins henvendelse, og i l&oslash;pet av noen f&aring; uker var den f&oslash;rste britiske konvoien p&aring; vei fra Liverpool til Arkhangelsk med fly og tanks. [...]
&Oslash;deleggelsen av store deler av Sovjetunionens flyv&aring;pen og den raske tyske fremrykkingen mot Moskva, gjorde det klart for britene og deres allierte at Sovjetunionens behov for krigsmateriell og andre forsyninger var enormt og presserende. [...]
Den tyske okkupasjonen av Norge og angrepet p&aring; Sovjetunionen innebar at den eneste aktuelle transportveien fra Storbritannia til Sovjetunionen var en nordlig konvoirute over Norskehavet og Barentshavet til Nordvest-Russland. Klimatiske og geografiske forhold la alvorlige begrensninger p&aring; bruk og utnyttelse av denne ruten. Drivisen kunne tvinge konvoiene n&aelig;rmere mot den nord-norske kystlinjen og eksponere handelsskip og eskorte for angrep fra fly og skip fra tyske baser. Vinterstid ville mannskapene m&oslash;te uv&aelig;r og ekstrem kulde, i v&aring;r- og sommerm&aring;nedene ville det d&oslash;gnlange dagslyset lettere eksponere konvoiene for fienden.
De f&oslash;rste m&aring;nedene etter det tyske angrepet p&aring; Sovjetunionen var det hovedsakelig britiske handelsskip som brakte krigs-forsyninger til Sovjetunionen. I l&oslash;pet av h&oslash;sten 1941 kom en del russiske handelsfart&oslash;yer og noen f&aring; handelskip som seilte under panamansk og ulike vesteuropeiske flagg med i seilingene p&aring; Nordvest-Russland. Etter at USA kom med i krigen og en nordlig, regul&aelig;r konvoirute var etablert, dominerte amerikanske og britiske handelsskip den arktiske konvoifarten. En rekke norske handelsskip kom etter hvert med i konvoifarten p&aring; Nordvest-Russland, men tyngden av den norske handelsfl&aring;ten seilte i Atlanterhavs-konvoiene [...]&raquo;.
Les mer om Atlanterhavskonvoiene <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/781693" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Les mer om de norske sj&oslash;folkene som seilte p&aring; utenlandske handelsskip i arktiske konvoier <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/1091906" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Om de norske bidragene
&laquo;[...] Ogs&aring; i den arktiske konvoifarten hadde flere norske tankskip en n&oslash;kkelrolle. Motortankeren Noreg av Haugesund seilte en rekke ganger som bunkringsskip med Murmansk-konvoiene og forsynte de allierte eskortefart&oslash;yene med drivstoff. Bunkringen foregikk i &aring;pen sj&oslash;, og den 12 000 tonn store motortankeren var selvsagt et sentralt m&aring;l for tyske bombefly og ub&aring;ter.
Flere norske tankskip fraktet drivstoff i den risikofylte konvoiruten til Nordvest-Russland. Damptankerne Mirlo, Marathon og Norfjell og motortankerne Herbrand og Eger&oslash; trosset angrepene fra fly og ub&aring;ter for &aring; bringe den viktige lasten frem til Murmansk, Arkhangelsk eller Molotovsk. DT Norfjell ble i februar 1945 torpedert i Kvitsj&oslash;en, og to av besetningen omkom.
Norske marinefart&oslash;yer kom tidlig med i eskorten av konvoier til Nordvest-Russland. Torpedojageren St. Albans og ub&aring;ten Uredd deltok i eskorten av en stor allierte konvoi til Murmansk i april 1941. Senere eskorterte jageren Stord ni arktiske konvoier og deltok aktivt i det dramatiske sj&oslash;slaget ved Nordkapp som f&oslash;rte til senkningen av den tyske slagkrysseren Scharnhorst. Korvettene Acanthus, Tunsberg Castle og Eglantine samt minesveiperne Oks&oslash;y, Karm&oslash;y, Trom&oslash;y og Jel&oslash;y deltok i den allierte arktiske konvoieskorten i krigens sluttfase [...]&raquo;.
Forsyninger til Finnmark
&laquo;[...] En norsk "sk&oslash;ytekonvoi" med opprinnelig fire fiskefart&oslash;yer, seilte fra Skottland via Shetland i desember 1944 med kurs for Murmansk. De skulle settes inn i frakting av helt n&oslash;dvendige forsyninger til folk i Vest-Finnmark som hadde trosset den tyske evakueringsordren h&oslash;sten 1944. Tre av sk&oslash;ytene gjennomf&oslash;rte den lange og strabasi&oslash;se ferden til Murmansk-omr&aring;det og seilte videre til Kirkenes, som nylig var blitt frigjort av sovjetrussiske tropper. [...]&raquo;.
Les mer om frigj&oslash;ringen av Finnmark og den p&aring;f&oslash;lgende forsyningsfarten <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/821889" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Om eskorten
&laquo;[...] Fra konvoiruten ble opprettet i 1941 til krigen sluttet i 1945, seilte mange hundre allierte handelsfart&oslash;yer i konvoifart p&aring; Nordvest-Russland. For de fleste handelsfart&oslash;yene gikk turen fra USA og England, via Island til Murmansk og Arkhangelsk. [I Nordvest-Russland var det bare havnene i Murmansk og Arkhangelsk som var utbygd og utrustet til &aring; ta imot st&oslash;rre forsyninger av tungt krigsmateriell.] Skipene var tungt lastet med krigsmateriell, drivstoff og andre milit&aelig;re forsyninger. De fleste skipene seilte i konvoi som ble eskortert av engelske, amerikanske, russiske og norske marinefart&oslash;yer. Ogs&aring; allierte fly deltok i eskorten av Murmansk-konvoiene. Norske enmotors Northrop sj&oslash;fly, som opererte fra Island, var blant pionerene i jakten p&aring; de tyske ub&aring;tene som opererte i farvannene rundt Island. Etter hvert ble norske Catalina og Sunderland flyb&aring;ter satt inn i eskorten av konvoiene. [...]&raquo;.
D&oslash;dsreisen
&laquo;[...] Konvoifarten p&aring; Nordvest-Russland var blant de mest n&aring;del&oslash;se milit&aelig;re operasjoner under den annen verdenskrig. For mange skipsmannskap ble Murmansk-konvoiene en d&oslash;dsreise. Tapene av skip og besetninger var i perioder s&aring; store at konvoiene til Nordvest-Russland m&aring;tte innstille planlagte seilinger. Men politisk press fra allierte statsledere f&oslash;rte til at nye konvoier ble satt opp og sendt ut i Barentshavet, alle farer til tross. V&aring;pen og andre forsyninger m&aring;tte frem til Sovjetunionen, som var presset til det ytterste av de massive tyske angrepene [...]&raquo;.
De 9 norske handelsskip i De arktiske konvoiene 1941-8. mai 1945:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13706/" target="_blank" rel="noopener">Herbrand</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14747/" target="_blank" rel="noopener">Idefjord</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16617/" target="_blank" rel="noopener">Kong Haakon VII</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17005/" target="_blank" rel="noopener">Kronprinsen</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18639/" target="_blank" rel="noopener">Marathon</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/19488/" target="_blank" rel="noopener">Mirlo</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20889/" target="_blank" rel="noopener">Noreg</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20913/" target="_blank" rel="noopener">Norfjell</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26266/" target="_blank" rel="noopener">Skiensfjord</a>
De 10 norske marinefart&oslash;y i De arktiske konvoiene:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/157/" target="_blank" rel="noopener">Acanthus</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7889/" target="_blank" rel="noopener">Eglantine</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/424209/" target="_blank" rel="noopener">Jel&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/382278/" target="_blank" rel="noopener">Karm&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/667122/" target="_blank" rel="noopener">Oks&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27193/" target="_blank" rel="noopener">St. Albans</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27803/" target="_blank" rel="noopener">Stord</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/598434/" target="_blank" rel="noopener">Trom&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/30816/" target="_blank" rel="noopener">Tunsberg Castle</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/315499/" target="_blank" rel="noopener">Uredd</a>

Gerhard August Ingebriktsen

Var med på følgende historiske hendelser 1939-1945

Kilder

Mønstringer (6)

Reiser

Tjenestesteder (0)

Utmerkelser (2)

Krigsmedaljen

Tildelingsdato

Haakon VIIs Frihetsmedalje

Tildelingsdato

Bilder (0)

Dokumenter (0)

Mønstringer (6)

Reiser

Utmerkelser (2)

Bilder (0)

Dokumenter (0)