Håkon Simonsen Fredly Gjedeland

VG Våre falne

Var motormann på m/t Regina som ble brakt inn til Bone i Algier i mai 1940. Mannskapet ble internert ombord, og Håkon Gjedeland fikk da tuberkulose. Etter seks måneder ombord ble han brakt syk i land og senere sendt til et sanatorium i Sveits. Etter et opphold på seks måneder der ble han sendt til Oslo hvor han døde 25. september 1941. Gravlagt i Sør-Audnedal.

Tittel:
Dramatisk flukt fra M/T REGINA i Bone.
(Skrevet av Søren Brandsnes)

De mange planene som ble pønsket ut, og sjansene som ble tatt, for å komme i tjeneste på allierte side viser at norske sjøfolk ikke har noe å skamme seg over i frihetskampen.
Allerede før besetningen på M/T REGINA ble sendt til Alger var et flukt lag stukket av fra skipet. Sjef for flukten var 2. Styrmann og telegrafist Magnus Nygaard fra Kristiansand. De brukte styrbord livbåt som også hadde motor. I alt var de 8 nordmenn og en spansk advokat som hadde måttet gå i dekning etter borgerkrigen i Spania.
Nygaard hadde blitt kjent med ham under oppholdet i Bone, og han hadde tatt sjansen på å bli med.
Flukten fra Bone er den lengste jeg kjenner til av de mange fra Middelhavet, og de brukte 11 døgn til de ble tvunget i land i Cartagena i Spania.
I to døgn hadde de full storm og lå på været med drivanker, og det var nær på mange ganger.
Magnus Nygaard og kona bodde på Sjømannshjemmet i Kristiansand de siste årene av sitt liv. Han døde i 1985. Et års tid før besøkte jeg ham og fikk da gjort noen notater om turen. Ved hjelp av notatene og en artikkel i avisen "Fædrelandsvennen" fra 1981 har jeg laget denne artikkel.
Livbåten hadde ikke vært på vann på lenge, så den lakk som en sil da vi fikk den ut, fortalte Magnus Nygaard . Men etter et døgn var den tett. De hadde bensin bare til en 4-5 timers kjøring ut fra kysten, resten av turen ble det seil og årer.
Etter et par døgn ble de praiet av et spansk passasjerskip. Kapteinen om bord sa han kunne ta dem med til Mallorca hvis han kunne få beholde livbåten. Karene i livbåten fant forslaget dårlig og fortsatte ferden. De spurte også om de kunne få kjøpt noe bensin, da de hadde penger. Men det eneste de fikk var en sigarett hver.
Senere møtte de en spansk fiskebåt og fikk da både fisk og reker. Fiskerne var hjelpsomme og kom også med en del olje som de fikk med seg. Selv om de ikke kunne bruke olja på motoren skulle det vise seg at den kom til nytte senere. Under stormen slo de olje på sjøen under de verste stormkasten.
Undertegnede kjenner ikke til alle dem som var med på turen, men Nygaard snakket om båtsmann Knutsen fra Ålesund som var kjempesterk. Hver gang båten fylles og de ble sittende i livet til i vann , var det båsen som bidro til å få den lens igjen.
Med var også Runar Johansen fra Høvåg. Han tok styrmanns og skipperskole etter krigen og seilte noen år. Han døde 1981.
Etter stormen hadde de verken vann eller mat igjen, og var da heller ikke så langt fra Spanskekysten .
I nærheten av Cartagena fikk de landkjenning, og rodde inn et sted der de håpet at de kunne få kjøpt noe mat. I stedet ble de oppdaget av soldater som hentet en bil og kjørte den til Cartagena. Nygaard forteller at de hadde regnet med at slikt kunne skje, og på forhånd gitt den spanske advokat et norsk navn og fjernet hans papirer. Spanjolens hjemmeaddresse  var et oppdiktet sted i Kristiansand. De gav seg ut for å være krigforliste sjøfolk og de ble fint plassert på et hotell i byen. Men spanjolen måtte jo ha et pass, men verken den norske eller engelske konsul våget å hjelpe ham. Nygaard fikk en gatefotograf til å ta et bilde av advokaten, og troppet enda en gang opp hos den norske konsul. Etter en lengere samtale sa konsulen at han måtte ut en tur. På bordet lå et nytt norsk pass, lim og stempel var det også. Nygaard tok passet, skrev advokatens nye navn i det, limte inn bildet og stemplet det. På meg virket det som konsulen ønsket at jeg skulle ta meg selv til rette, fortalte Nygaard i ettertid.
Så ble de sendt med en engelsk båt TRURO til Gibraltar, og fluktturen som tilsvarer en distanse Norge- Island var over.
I boken"Seilas for frihet" omtales flukten fra Bone på Side 188.