Carl Wilhelm Falch

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 29407, NY 24011.

Gift med (jf. London-kort): Herborg Falch.

Fra Norges Skipsførere:

Reiste til sjøs 1925 med D/S IRIS av Bergen tilh. Det Bergenske Dampskipsselskap.

1929 - Styrmanns eksamen. 
1932 - Skipsfører eksamen i Bergen.

Styrmann med D/S Lista", D/S SYGNA, M/S PARA, M/S SALTA, M/T VINGA og M/T EGDA.
Ble i 1941 skipsfører av M/T VINGA av Bergen tilhørende J. Ludw. Mowinckels rederi.
Har senere ført M/S SALTA, M/S PARA, M/S HØRDA, M/S RONDA og M/S SALTA tilørende samme rederi.

Carl. Wilhem Falch forteller:
Da krigen brøt ut i September 1939 var jeg styrmann med M/T VINGA.I november 1940 ble jeg syk og måtte på hospital i Durban for operasjon. Skipet gikk for"Ministery of War Transport" i fart melloim Abadan og Syd-Afrikanske havner. I februar 1941 ble jeg Styrmann med M/T EGDA og vi gikk til England, og i august måned kom også mitt tidligere skip M/T VINGA til England. På veien ut derfra ble skipet angrepet av Tyske bombefly. To bomber traff og 8 mann ble drept, deriblant Styrmannen. VINGA holdt seg flytende og ble slept inn til Glasgow for reparasjon. Da vi med EGDA kom tilbake til Liverpool, ble jeg overflyttet til VINGA og gikk til Trinidad for å laste. Vi kom ut i et forrykende uvær utenfor Irland og mistet konvoien , fikk maskinskade og måtte stoppe så å si i samme posisjon der skipet var blitt angrepet av det tyske flyet. men alt gikk bra. Vi kom igang igjenn og kom fram til Trinidad i god behold. Vi gikk fra Trinidad til Halifax for konvoi til England. Mens vi ligger i Halifax og venter på Konvoien, kommer mitt tidligere skip EGDA inn med et gapende hull i skutesiden. Det var torpedert av tysk ubåt og to mann skadet, dog ikke alvorlig. Jeg bet ikke noe videre merke i disse hendelser, at det skipet jeg nettopp hadde skulle bli utsatt for tyske angrep og skadet, og de menn som hadde overtatt min stilling skulle bli skadet eller drept. Men at et lignende tilfelle intraff innen 6 måneder, begynte jeg å reflektere litt over det man kaller skjebne. Vi lå i Hvalfjordur på Island og losset til The Royal Navy. Da vi var nesten utlosset ble jeg innkalt til konferanse for konvoi. Til min store forbauselse ble jeg meddel at jeg skulle gå som "Fleet Oiler" med konvoi til Murmansk. Etter Konferansen opplyste jeg konferanselederen om at vi var utlosset, hadde bare ca 500 tons ombord da jeg gikk i land. Han beklaget feiltagelsen og beordret det britiske tankskip ATHEL SULTAN til å gå inn i konvoien istedet for VINGA. Konvoien gikk ut straks etter og fikk en sørgelig skjebne. Den ble angrepet av tyske ubåter som klarte å gjøre ende på storparten av konvoien. Resten kom ut i en forferdelig storm og led for det meste totalhavari da de kom innimellom isfjell. Et par skip kom tilbake til Reykjavik og kunne fortelle den sørgelige historie. Det skip som ble sendt til Murmansk i "Vinga`s" sted, ble tatt av tysk ubåt og det var ingen overlevende.