Bård Haugland

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 8842, New York 7248.

Fornavn i Ex gratia-arkivet er skrevet "Bård".

Skoleskipet Sørlandet. 1937. Matroselev, 4 måneder og 28 dager.

Mønstring på HØEGH GIANT nevnt i bokverk nedenfor kan ikke dokumenteres. Denne mønstringen er ikke dokumentert i Ex gratia-arkivet, og Haugland er heller ikke oppført i sjøforklaring på skipet. Det er derfor valgt å ikke ta dette med i "mønstringer".

Nortrashipflåtens Skyttere 1941 til 1946:

Skytter nr. 165.

Forfremmet til kvartermester og tjenestegjorde som instruktør ved  skytterskolen SSH DUMBARTON.

Sjøforsvarets londonarkiv:

Antatt i Marinen: 10.02.1941, som: U.d.m.

Sivil stilling: Matros.

Sivil utdannelse: 3 års fartstid.

Beskikket eller vervet fra: 01.01.1942 som U/Kvm.

Militær spesialutdannelse eller kurser: Art. kurs.

Dimittert fra Marinen: 22.11.1945.

Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter:

Haugland startet sin maritime karriere som elev om bord i skoleskipet «Sørlandet» i 1937. Haugland ble torpedert 11. oktober 1940 om bord i M/S Brandanger på reise San Pedro – Liverpool. Etter fem døgn i livbåt blir de overlevende i hans livbåt reddet av Glasgow-båten Clan McDonald.

Våren 1941 fikk Haugland skytteropplæring om bord i kongeskipet HEIMDAL. Deretter fortsatte han sin tjeneste i Atlanterhavs-konvoiene, men nå som kanonskytter i Handelsflåten. I desember 1944 befinner han seg om bord i marineskøyta M/K Njål. Sammen med tre andre marinekuttere blir Njål beordret til det frigjorte Øst-Finnmark, for å utføre transport- og forsyningsoppdrag fra Kirkenes og vestover. Njål ankommer Kirkenes i januar 1945. Dette var enda et farlig operasjonsområde, med aktivitet fra tyske ubåter, overflatefartøyer og ukjente minefelt. Og som en skjebnens ironi, så blir M/K Njål ved en misforståelse utsatt for kanonbeskytning fra en russisk vaktstasjon i Bøkfjorden.

Den 9. februar 1945 befinner M/K Njål seg fortøyd langs skutesida på D/S Idefjord, som er det første norske forsyningsskipet til et frigjort Øst-Finnmark. Den tyske ubåten U 995 med Hans Georg Hess som kommandant, klarer å snike seg inn Bøkfjorden helt til Kirkenes, og avleverer 3 torpedoer mot Idefjord. Heldigvis bommer han med alle torpedoene, i motsatt fall ville både Idefjord og Njål blitt sprengt i lufta. Fredsdagen 8. mai 1945 befinner Njål og dens mannskap seg i Kistrand, Porsanger, der de leverte forsyninger, samt satte på land noen norske «svensk-soldater». Nå følger en tid da Njål blir satt inn i minerydding i Finnmark. I desember 1945 blir Haugland dimittert fra Forsvaret, og begynner en ny tilværelse som sivilist.

I 1989 blir en norsk dokumentarfilm om U 995 vist på NRK/TV. Den tidligere kommandant på ubåten, Hans Georg Hess, blir intervjuet, og det er tydelig at han er helt uvitende om at han bommet på Idefjord og Njål i februar 1945. Haugland skriver dermed til Hess og underretter han om sannheten. Denne korrespondanse er starten på et langt vennskap mellom de to forhenværende sjømenn og fiender.

Høsten 1992 reiser Haugland og flere tidligere krigsseilere/skyttere fra krigen, til Kiel. Der besøker de U 995, som nå er museumsubåt i Laboe. Og som guide har de den tidligere kommandant Hans Georg Hess. Der uttalte Hess: «Vi var fiender i krig, men er nå venner i fred». Haugland og Hess fortsatte nå sitt vennskap, med utveksling av korrespondanse og hilsener.

En av Hauglands mange «hjertesaker», var å få skipsklokken til D/S Idefjord «tilbake til Kirkenes». Etter mye leting og annonsering i aviser, kom han til slutt i kontakt med sønnen til Idefjords siste reder, nemlig dr. med. Egil Alnæs. Så den 1. september 2009 ankom Alnæs med hurtigruten til Kirkenes, medbringende den ene av Idefjords to skipsklokker, samt en av livbøyene. Det var en høytidelig seremoni med overrekkelse og taler på Grenselandsmuseet i Kirkenes. Dessverre kunne ikke Haugland komme nordover, grunnet helseproblemer.

En annen av Hauglands «hjertesaker» var skipshunden Bamse (1937-1944), som ble maskot for den norske marinen i Storbritannia under krigen. Bamse «tjenestegjorde» også om bord på skip, og ble et kjent symbol på det frie kjempende Norge. Da Bamse døde i Montrose i Skottland, ble den begravd der med full militær honnør. En statue av Bamse ble reist i Montrose, og avduket av HKH prins Andrew den 17. juni 2006.

Den 26. april 2010 var Russlands president Medvedev på statsbesøk i Norge. Da tildelte han 15 norske krigsveteraner en russisk jubileumsmedalje til minne om «65-årsdagen for Seieren i Den Store Fedrelandskrigen». Bård Haugland var en av dem som mottok medaljen på Forsvarsmuseet – Akershus festning, med kongeparet til stede. Så kan det tilføyes at Haugland møtte kong Haakon VII i juni 1940 i Sjømannskirken i London.

Haugland hadde en omfattende korrespondanse-virksomhet etter krigen. Spesielt med Gymnas 9 og Arctic Convoys Museum i Murmansk, hvor han spesielt fokuserte på Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten / SSH og dens Veteranforening. Foruten Norges deltagelse i 2. verdenskrig og konvoiene til Murmansk. Og som naturlig er, var han veldig opptatt av veteranbladet Krigsinvaliden. At han ganske ofte var omtalt og intervjuet av diverse aviser og tidsskrifter, faller nok også naturlig inn. Og spesielt bladet Krigsseileren. Dessuten var han en flittig bidragsyter med diverse leserinnlegg i aviser og tidsskrifter. I bladet Forsvarets Forum av juni 2009, er det et lengre intervju og omtale av Haugland ved Krigsseilermonumentet på Bygdøy. Og i bladet «Ship o’hoy» blir han våren 2010 intervjuet om sin tid som elev ved fullriggeren «Sørlandet», så vel som tiden under krigen.

Bård Haugland var etter krigen veldig opptatt av sine krigskameraters «ve og vel», og var mange av dem til stor hjelp. Han sørget også for at ei enke etter en utenlandsk krigsseiler på norske skip, fikk sin norske enkepensjon.

Haugland hadde et ønske før han døde 17. november 2010, om at hans aske skulle spres på havet for dermed å bli gjenforent med de mange sjøfolkene som omkom under krigen.

Hans navn fremkommer på gravstøtten til sin kone Vera, som døde 27.12.2013, og er begravd på kirkegården i Grense Jakobselv.