Olaf Johan Johannessen

Sønn av baker Johan Oscar Johansen, Lillesand.

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 27773, NY 18105.

Gift med (jf. London-kort): Helene Johansen. 6 barn.

Fartstid før 2.verdenskrig

I følge merknad i styrmannssertifikatet mistet Olaf Johan Johannessen sine tidligere sjøfartspapirer ved krigsforlis under 1.verdenskrig.
Han reiste til sjøs 1908 som 14 åring på trebarken "Hippalos" og opplevde minesprengning og torpedering under 1. verdenskrig.  Ukjent hvilke skip han da var om bord på.

Nye sjøfartspapirer utstedt i 1919.

Styrmannskolen i Lillesand 1917/18.

Styrmann M/S Falkum av Kristiansand. Rederiet Lars Jørgensen. påm. Grimstad  1.12.1919. Avm.28.2.1920  Newcastle.

2.styrmann Skonnertskib Severa av Porsgrunn. Rederiet Halfdan Realfsen. påm. Københ. 19.5.1920. avm. Nykøbing 4.10.1920.

2.styrmann M/S Prospect  av Arendal. Rederiet Joh.S. Andreassen. påm.Lillesand 12.1.1921. avm.Arendal 9.12.1921.

3.styrmann Bark Hippalos av Lillesand.Påm.Sandefjord 5.6.1923. Avm. 30.5.1924. Le Havre.

Matros D/S"Havbør" av Oslo. Rederiet P. Meyer .påm.Brevik 25.5.1926. avm.Harstad 22.6.1926 . Ommønstring.

2.styrmann. D/S"Havbør" av Oslo. Rederiet P. Meyer. påm.Harstad 23.6.1926 avm.Brevik 12.7.1927.

2.verdenskrig

Båtsmann D/S Norefjord   av Oslo . Den norske amerikalinje. påm. 18.12.1939 ommønstret ti 3.styrmann . Montreal 11.7.1941.  Avm. 14.2.1942 i Halifax.

3.styrmann M/T Hamlet  av Drammen. Brusgaard og Kjøsteruds rederi .påm. Halifax  21.3.1942.avm. 6.6.1942 Torpedert 27.mai 1942.

3.styrmann M/T Strix  av Oslo. Stephansen og Torgersens rederi . Påm. 21.9.1942 Avm..25.10.1944 i Baltimore.

Styrmann M/S Bernhard av Tønsberg. Leif Røeds rederi. påm. Baltimore 8.1.1945 . avm. Bergen 20.8.1945.

Fartstid etter 2.verdenskrig:

3.styrmann M/T "Heron"  Påm.Tromsø 19.4.1947. Avm. 9.8.1947. Stocholm.

2.strmann D/T "Ranella".  Påm. Hamburg 13.4.1948. Avm. 8.8.1949. Teneriffe.

3.styrmann "K.J.Knudsen" Påm.Oslo . Avm. 22.8.1951 Le havre. Ommønstret.

2.styrmann "K.J.Knudsen" Ommøntret Le havre 22.8.1951. Avm. 15.4.1952 . London.

Klippet fra Lillesandsposten  av 16.november 1945.

Under tittelen:

Vi hilser på våre hjemkommende sjøfolk.

 Jeg fortsetter med å hilse på dem som har seilt utenriks under krigen. Krigen har så mange bilder og har artet seg så forskjellig for dem alle. Noen har stått om bord i en båt hele tiden, andre har måttet skifte over på grunn av forholdene.

"Jeg var også på  vei til Norge i april 1940 " forteller Johannessen. Det var om bord i Amerikalinjens M/S"Norefjord " Vi hadde lurt oss forbi Kirkwall , men den 6.april ble vi hentet inn av en liten engelskmann. Og der lå vi og ble liggende i 5 uker, en 40-50 båter tilslutt . Da alt var ordnet, gikk vi til London og fikk montert en stor 4 tommers kanon akterut pluss minebeskyttelse. Siden fikk vi maskingevær også. "Kom dere til å bruke dem noen gang?" Ja, vi gikk i Atlanterhavsfarten, jeg husker en natt vi ble overfalt av fly. Det var ikke stort å se, og når de gikk ned slo de av maskinen, men den måtte de sette i gang igjen for å gå opp, og da skjøt vi etter lyden så godt vi formådde."Dere  ble ikke rammet selv?" Nei det gikk godt. Men så var det ubåtene. En tankbåt ble rammet engang i den konvoi vi gikk. Den stod i et eneste flammehav så vi kunne se klart alle 50 skip som var i konvoien. "Hvordan var det ellers å gå i konvoi?" Det var ganske anstrengende. Særlig de svarte vinternettene. Vi gikk uten lanterner, og skulle holde 3 kabellengder avstand. Farten ble oppgitt til å holde 9 eller 10 mil, men det skulle lite til for å komme ut av det. Kollisjoner var heller ikke skjeldene . En belgmørk natt ved 11 tiden da jeg var på broa hørte jeg  et kraftig brak i skipssida og tenkte først på torpedotreff. Så like etter et nytt vrak, og da vi skulle kikke ut over skipssida lå det en destroyer der som ikke kunne komme klar. Vi fikk et par dunk til før den endelig kom ut. Ikke et liv var det å se om bord der, og først da den kom på avstand blinket den med lanterna. Vi var da et stykke utenfor New Foundland og skadene var så store at vi måtte snu og gå tilbake. Blant annet var flere livbåter tatt. Kort etter kom destroyeren også inn adskillig ramponert og det ble en lenger sjøforklaring. "Men "Norfjord " flyter enda?" Ja, så vidt jeg vet. Jeg har sette den så sent som i 1944. Selv ble jeg etter 2 år utsatt for et uhell om bord og kom i land i Halifax. Etter noen uker gikk jeg om bord i tankbåten M/T "Hamlet", Brusgaard og Kjøsterud i Drammen. Men det ble ikke av lang varighet. Jeg var bare om bord i to måneder. "Det må jeg høre litt om ?" Ja, den gikk på Gulfen med olje. Vi gikk alene der uten konvoi, men holdt oss kloss i kysten. Så var det i mai 1942 ved 4 tiden om morgenen. Da smalt det plutselig, jeg var tilkøys , men fikk på meg litt klær og redningsvesten i en fart. Det  viste seg at det var en treffer forut. Maskinen var slått av. Vi fikk båtene greit ut. Da vi kom på avstand kom torpedo nr. 2 og eksploderte like midships  så flammene stod himmelhøyt over skuta. 4 mann som da stod igjen om bord ved kanonen akterut på vakt, måtte bare jumpe på sjøen og der fisket vi dem opp. Tyskerne sapnderte forresten den 3dje torpedo mens vi lå der. Det var ikke mer enn 9 favner vann, så den sank ikke skikkelig. Våre båter var heldigvis utstyrt med motor og ved 2030 tiden samme kveld kom vi inn til Morgan på Louisianakysten.

"Og deretter ble det kanskje en ny båt igjen?" Jeg ble først gående å vente i New York noen tid. Så ble jeg  sendt tvers over Statene til San Pedro i California, om bord i en ny tankbåt M/T"Strix " av Oslo. Den gikk på Østen med bare flybensin til troppene. Vi var i Australia, India og helt oppe i Middelhavet. Oktober 1942 var vi oppe i Tripolis med en last fra Haifa. Der så det felt ut. Vi var lastet bare ned til 27 fots merket, men likevel grep vi med kjølen i en båt som lå senket og ellers var det ikke mange fots klaring på sidene. Vi måtte losse på havne. Det var bare  soldater i sjauergjengen på det tidspunkt. Herjer og fælt var det i land også. Men siden hadde vi en hyggelig tur opp til tyrkisk område. Hadde en svær destroyer til ledsagelse frem og  tilbake. Men der fikk vi sendt brev hjem.- Tyrkia var nøytralt- og siden fikk vi svar på disse også via.Tyrika . Etter to år om bord i M/T"Strix " ble jeg lagt i land i Baltimore for blindtarmbetennelse. 1.januar i år mønstret jeg på "Bernhardt " av Tønsberg, og det ble en tur på Atlanteren så var krigen slutt.

"Var det mange Lillesandsgutter å treffe ute?" En del ble det her og der. Hyggeligste var det i grunnen julen 1941 i New York. Da lå vi 45 norske skip på havna, og da ble det flere kjente å hilse på.

Enda er det mange av sjømennene vi venter på. Langt borte i Det Indiske hav, i farvannet rundt Australia, langs Amerikas kyst seiler norske skip med menn som må vente noen lange nye måneder før de kan sette  kursen hjem. De er så langt borte at det vil ta måneder å reise hjem. Og derfor venter de til skuta setter kursen mot Europa igjen. Krigen er nok slutt , men skipet må gå videre, og folkene må stå om bord. Det skrives stadig nye kapitler i sjøens saga.

G.L.

M/T"Hamlet" Kaptein Nils A.Ambjørnsen , på reise fra Texas til Liverpool med olje , ble torpedert

den 27.mai om morgenen inn i Mexico-gulfen av U753, Von Mannstein. Senkingsposisjon var 2825 N  9100 W. Ingen av besetningen omkom, og livbåtene nådde land ved Morgan City i Lousiana.

Utmerkelser tildelt Olaf Johan Johannessen:

Krigsmedaljen M/FØLGENDE TEKST.

VI HAAKON NORGES KONGE

KUNNGJØR AT VI HAR GITT

KRIGSMEDALJEN TIL

STYRMANN OLAF JOHAN JOHANNESSEN

FOR FORTJENESTER AV FÆDRELANDET

UNDER KRIG

P.T.16.FEBRUAR 1945

JOHAN NYGAARDSVOLD.               OLAV HUNDAL.

ER OGSÅ TILDELT FRIHETSMEDALJEN OG DELTAKERMEDALJEN.