Kåre Sigmund Fornes

Londonregisteret:

Registernummer under krigen: London 86895, NY 33895.

"Arrv. in New York June/43" med latviske Everagua, men ukjent om påmønstret skipet eller passasjer.

Privat arkiv (minneord i avis):

"Kåre var nest yngst av 6 søsken og vokste opp på Fornes i Vikna i mellomkrigstiden hvor storfamilien livberget seg ved gårdsdrift og fiske. Allerede som 16-åring dro han til sjøs. Han befant seg dermed langt hjemmefra da krigen brøt ut i Norge og hadde ikke mulighet verken til å vende hjem eller gi familien beskjed om hvordan han hadde det. Det gikk 5 lange år før de endelig fikk bekreftet at han hadde overlevd. Så stor var familiens glede at den nye båten som ble bygget etter krigen ble oppkalt etter han.

Gjennom krigen tjenestegjorde Kåre på handelsskip i befraktning av forsyninger til de allierte styrkene i Europa og Afrika. Under lossing av ammunisjon i Oran, Algerie, i 1942 ble han under et tysk flyangrep skadet i den ene hofta og havnet på militærsykehus sammen med allierte soldater. Her besøkte General George Patton de skadde og takket alle med håndtrykk. Hofta ble bokstavelig lappet sammen og ferden gikk så til USA med hospitalskipet "Shawnee" sammen med 500 andre skadde og 300 tyske fanger. Ved en kaotisk ankomst til Ellis lsland fant en ikke alle papirene og han ble dermed først internert, mistenkt for å være tysk grunnet mellomnavnet Sigmund. Hofta måtte opereres på nytt, ikke så merkelig da de ved marinesykehuset på Staten Island trakk ut filler fra den første operasjonen.

Etter to uker var han på bena igjen, papirene var funnet og han fikk tilbud om å mønstre på hospitalskipet som skulle til England med soldater, noe som passet godt da det her var doktor om bord. Det spilte liten rolle om skipene hadde norsk flagg eller ikke, de allierte trengte forsyninger skulle Norge på nytt bli fritt. Dermed ble det tjeneste i den amerikanske handelsflåten med flere turer i konvoifart, noen i Nord-Atlanteren opp til Murmansk. På en av disse turene kom kun 11 av 37 skip fram. Han deltok også ved den allierte landgangen i Normandie om bord i et forsyningsskip.

For sin innsats mottok Kåre utmerkelser fra fire lands statsoverhoder/regjeringssjefer; USA, England, Norge og til sist også Russland.

Ved krigens slutt møtte han Hilma og etter 6 uker var de gift, et ekteskap som resulterte i to barn og varte i 55 år inntil 2001 da Hilma gikk bort. De leide først hus blant andre nordmenn i Brooklyn, men flyttet så til eget hus på Staten Island. Etter Hilmas bortgang flyttet Kåre over til omsorgsleiligheter, det siste i New Jersey, tett ved hvor hans sønn bor.

Kåre arbeidet som skipper på oljelektere som gikk i fart på havnebassenget mellom New Jersey og New York. Med sitt åpne vesen og gode humør hadde han god kontakt med norske sjøfolk, holdt forbindelsen til nordmennene fra Brooklyn gjennom Gjøa Club og sjømannskirken. Etter hvert ble det også tillitsverv i krigsseilerklubben i New York. I den forbindelse deltok han på 80-tallet i møter med myndighetene i Norge for å få aksept for at tjenestegjøring på amerikanske skip også skulle kunne gi grunnlag for krigspensjon".