I døden for andre
Oppgaver og arbeid med kilder.
Trinn:
Videregående opplæring.
Fag:
Historie og engelsk.
Relasjon til læreplanverket:
Overordnet del 1.1 Menneskeverdet, 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet, 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang, 2.3 Grunnleggende ferdigheter.
Tid:
45 minutter
Beskrivelse av undervisningsopplegget
Dette undervisningsopplegget er tredelt. Først vil elevene besvare noen spørsmål om grunnleggende begreper knyttet til krigsseilernes historie. Deretter vil de få jobbe med kilder, før det til slutt legges opp til en felles refleksjon og dikusjon.
Innledning
Læreren innleder kort om krigsseilerhistorien og historien til skipet HMS Jervis Bay (Se historisk bakgrunn i bunn for tips).
Hoveddel
Elevene svarer på følgende spørsmål:
Hva betydde det å seile i en konvoi under andre verdenskrig?
Hvorfor seilte norske og andre allierte skip sammen?
Hvorfor gikk tyske skip, fly og ubåter til angrep på sivile handelsskip?
Gå så gjennom svarene i plenum, før elevene får bruke nettressursene til å lese mer om historien om Jervis Bay. Del så ut kilden (som ligger i pdf format i bunn av denne nettsiden) hvor en norsk krigsseiler som øyenvitne rapporterer om hendelsen, og be elevene svare på følgende spørsmål: Hvorfor er det så viktig for den norske sjømannen som var om bord på skipet S.S. Cetus å fortelle om denne hendelsen?
Avslutning
Diskuter hva som kan få noen mennesker til å ofre sine egne liv for andre.
Historisk bakgrunn til undervisningsopplegg
HMS Jervis Bay
Historien om HMS Jervis Bay er en av de mest berømte og dramatiske episodene som skjedde på havet under andre verdenskrig. I november 1940 var det bevæpnede britiske handelsskipet eneste militære eskorte for en konvoi med 37 lasteskip over Atlanterhavet. Plutselig dukket den fryktede tyske krysseren Admiral Scheer opp. For å redde de andre skipene i konvoien, ofret Jervis Bay seg ved å seile rett mot den tyske krysseren. Det britiske skipet ble senket, men samtidig ga dette de andre skipene en mulighet til å redde seg unna. Og “kun” 5 andre skip ble senket av Admiral Scheer. Det kunne gått så mye verre.
Litt generelt om krigsseilernes historie
Norges viktigste bidrag under den andre verdenskrig var det handelsflåten og sjømennene som stod for. Under krigen var det ingen landjord som forbant de tre store allierte; Sovjetunionen, Storbritannia og USA. Dermed måtte all transport av våpen, drivstoff, mat og alt annet utstyr som trengs i en krig fraktes på havet. Norge var verdens fjerde største skipsfartsnasjon på denne tiden, en stormakt på havet. Og da landet ble okkupert sju måneder etter krigsutbruddet i 1939, ble det uhyre viktig for de krigførende å sikre seg kontrollen over norske skip som befant seg på alle verdens hav.
Ikke minst takket være norske kapteiner som ikke lot seg lokke av nazistene til å seile hjem til et okkupert Norge, kom størsteparten av den norske handelsflåten under alliert kontroll. Ved at den norske eksil-regjeringen i London rekvirerte alle skip inn i ett felles statsrederi, Nortraship, kunne disse seile videre med norske flagg og tjene penger for den norske stat. Det styrket London-regjeringen politisk og økonomisk, og det sikret også effektive og livsviktige transportmidler for de allierte.
I krig er drivstoff helt avgjørende. Mange av Hitlers militærstrategiske valg under krigen handlet om tilgang til oljefelter i sør-øst. I Storbritannia var tilgangen på drivstoff tidlig i krigen til tider prekær. Norske redere hadde før krigen bygget opp verdens mest moderne tankskipsflåte, og tilgangen til disse skipene var avgjørende spesielt under “The Battle of Britain” høsten 1940, da Tysklands angrep på Storbritannia var på det mest intense. Halvparten av britenes drivstoff ble da transportert til øyriket av norske skip.
Betydningen av sjøfolkenes innsats kan på mange måter måles etter hvor mye den tyske militærmakten satte inn på å stoppe denne transporten. Mest fryktet var de hundrevis av ubåter som ble sendt ut på havene enten i flokker eller alene. Det ble også satt inn bombefly, miner ble lagt ut og krigsskip ble sendt ut på verdenshavene for å kapre eller senke alliert skipstrafikk. Dette fikk dødelige konsekvenser for sjøfolkene. Norske handelsskip var langt fra alene om de farefulle oppgavene, og rundt 60.000 allierte sjøfolk omkom. Av disse var 4134 norske, inkludert marine og hjemmeseilere.
Bak tallet 4134 døde skjuler det seg mye lidelse. Et dødsfall rammet også de som ble igjen. Kvinner mistet en ektemann og barn mistet en far. Og konsekvensene av å bli enke eller farløs i et okkupert og senere fritt Norge, betød ofte en hard tilværelse med trange kår. For de som overlevde krigsseilasene kostet også innsatsen mye. Opplevelsene under krigen var ikke noe man bare kunne legge fra seg da freden kom.
Om kilden (med tittel HMS Jervis Bay)
Dokumentet er utarbeidet av Olav Aune. Han var norsk og seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig, blant annet på S.S. Cetus. Olav Aune overleverte dette dokumentet til Stiftelsen Arkivet i forbindelse med dåpen av D/S Hestmanden og møte med kong Harald i november 2011.
Webressurser
Hvem står bak undervisningsopplegget? Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.