Kampen om pengene
Både under første og andre verdenskrig fraktet norske skip viktige varer til Storbritannia. Og fra overskuddet fra disse seilasene ble det etter begge krigene opprettet egne fond som sjømennene var ment å dra nytte av. Bruken av pengene i disse fondene skapte vonde følelser og sterk debatt. Først i 1972 ble det etter anbefaling fra Nortraship-utvalget satt et punktum for denne striden, da krigsseilere endelig fikk utbetalt et engangsbeløp for krigsseilasene de hadde deltatt i under andre verdenskrig.
Trinn:
Videregående opplæring
Fag:
Historie
Relasjon til læreplanverket:
Overordnet del 1.1 Menneskeverdet, 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet, 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang, 2.3 Grunnleggende ferdigheter.
Tid:
45-90 minutter
Innledning
Læreren innleder kort om krigsseilerhistorien (Se historisk bakgrunn i bunn for tips).
Hoveddel
Elevene jobber med kildene og svarer på spørsmål.
Les kilde nr. 1. Brevskriveren henviser til to fond etter to verdenskriger; Kullfondet/Kølfondet og Nortraships hemmelige fond. Bruk blant annet kilde nr. 2 til å finne mer utom disse fondene, sammenlikn fondene og skisser hva som skjedde med pengene og hvordan de ble brukt. Hva er likt og hva er ulikt?
I kilde nr. 1 hevdes det at det var en regelrett nedvurdering av menneskeverdet til krigsseilerne at pengene i Nortraships “hemmelige fond” etter krigen ble brukt til opprettelsen av et sjømannsfond. Hva tror du kan være årsaker til at Nortraship-fondet ikke ble utbetalt direkte til alle sjøfolkene da krigen tok slutt?
Foreta et enkelt nettsøk og finn eksempler på hvordan Nortraships “hemmelige fond” fortsatt brukes i debatten om hvordan krigsseilerne er blitt behandlet etter krigen. (Søketips: legg gjerne til “skandale” eller “ran” i søkefeltet.)
Avslutning
Oppsummer i plenum og be elevene legge fram og begrunne svarene sine for klassen.
Historisk bakgrunn
Norges viktigste bidrag under den andre verdenskrig var det handelsflåten og sjømennene som stod for. Under krigen var det ingen landjord som forbant de tre store allierte; Sovjetunionen, Storbritannia og USA. Dermed måtte all transport av våpen, drivstoff, mat og alt annet utstyr som trengs i en krig fraktes på havet. Norge var verdens fjerde største skipsfartsnasjon på denne tiden, en stormakt på havet. Og da landet ble okkupert sju måneder etter krigsutbruddet i 1939, ble det uhyre viktig for de krigførende å sikre seg kontrollen over norske skip som befant seg på alle verdens hav.
Ikke minst takket være norske kapteiner som ikke lot seg lokke av nazistene til å seile hjem til et okkupert Norge, kom størsteparten av den norske handelsflåten under alliert kontroll. Ved at den norske eksil-regjeringen i London rekvirerte alle skip inn i ett felles statsrederi, Nortraship, kunne disse seile videre med norske flagg og tjene penger for den norske stat. Det styrket London-regjeringen politisk og økonomisk, og det sikret også effektive og livsviktige transportmidler for de allierte.
I krig er drivstoff helt avgjørende. Mange av Hitlers militærstrategiske valg under krigen handlet om tilgang til oljefelter i sør-øst. I Storbritannia var tilgangen på drivstoff tidlig i krigen til tider prekær. Norske redere hadde før krigen bygget opp verdens mest moderne tankskipsflåte, og tilgangen til disse skipene var avgjørende spesielt under “The Battle of Britain” høsten 1940, da Tysklands angrep på Storbritannia var på det mest intense. Halvparten av britenes drivstoff ble da transportert til øyriket av norske skip.
Betydningen av sjøfolkenes innsats kan på mange måter måles etter hvor mye den tyske militærmakten satte inn på å stoppe denne transporten. Mest fryktet var de hundrevis av ubåter som ble sendt ut på havene enten i flokker eller alene. Det ble også satt inn bombefly, miner ble lagt ut og krigsskip ble sendt ut på verdenshavene for å kapre eller senke alliert skipstrafikk. Dette fikk dødelige konsekvenser for sjøfolkene. Norske handelsskip var langt fra alene om de farefulle oppgavene, og rundt 60.000 allierte sjøfolk omkom. Av disse var 4134 norske, inkludert marine og hjemmeseilere.
Bak tallet 4134 døde skjuler det seg mye lidelse. Et dødsfall rammet også de som ble igjen. Kvinner mistet en ektemann og barn mistet en far. Og konsekvensene av å bli enke eller farløs i et okkupert og senere fritt Norge, betød ofte en hard tilværelse med trange kår. For de som overlevde krigsseilasene kostet også innsatsen mye. Opplevelsene under krigen var ikke noe man bare kunne legge fra seg da freden kom.
Om kildene (Notat Horve 18.5.1971 og Brev til Nortrashiputvalget 25.2.1970)
Begge dokumentene er fra arkivet etter Martin Lerviks arbeid i Nortraship-utvalget, som er innlevert til Stiftelsen Arkivet.
Hvem står bak undervisningsopplegget? Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.