Grader i handelsflåten
Grader for personell i handelsflåten (Nortraship) under andre verdenskrig; en oversikt med innbyrdes rangering og statistikk.
Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sjømann, lang vakt, Oslo 1995: 109-113, 115:
"Skipssamfunnet var og er særegent. Forholdet mellom folkene om bord var strengt regulert av skrevne og uskrevne regler. Skipene ble styrt gjennom et tradisjonsbundet og autoritært system, hierarkisk og sterkt laginndelt. Grovt sett kunne man dele besetningen i tre sosiale lag: skipper, offiserer og mannskap.[...]
Skipssamfunnet var et klassesamfunn, men også et klatresamfunn. Karrierestigen hadde mange trinn: dekksgutt, jungmann, lettmatros, matros. Etter styrmannsskolen: en stripe, to striper, tre striper ... Tiltaleformen bar preg av klasseskillet. Det var ikke vanlig å huske navnet på skipsoffiserene, de ble titulert chiefen (maskinsjefen), "annenmester'n", "trean" og "kvarten" eller om dem på dekk "størmann", "andren", "trea-størmann" og "båsen". En dekksgutt var "dekken". Var det flere mann på samme trinn, for eksempel matroser, ble karene som oftest tiltalt etter stedet de kom fra: Bodø, Bergen, Stavanger etc. Det kunne være flere originale karer blant uteseilerne med alskens kallenavn, som Fattige Drammen, Traktoren, Happy Tom, Storm på havet eller for eksempel Afrika eller Kapp Horn etter karens seilinger tidligere.
Det var særegne fysiske og sosiale rammer på skipet som atskilte sterkt fra forhold på land. [...] Skillelinjene ble opprettholdt også etter introduksjonen av damp- og motorskip. På disse skipene ble det etter hvert slik at mannskapslugarene ble liggende under dekk akterut; maskinfolkene på babord og dekksfolkene på styrbord side. Midtskips på babord side bodde som regel maskinoffiserene, dekksbefalet hadde sine lugarer på styrbord side. Da var det aktermasten som avgjorde hvor det sosiale skillet gikk. [...]
Noen skip hadde passasjerbekvemmeligheter krigsårene gjennom, og også salong- og lugarpike. I tillegg fantes det ofte en sykelugar og en rederlugar. [...] Da skytterne ble mønstret på skipene, måtte disse skaffes lugarplass. [...] Blant de forhold som opprettholdt avstanden mellom de ulike gruppene om bord, var oppstykkingen av messene. Ved utbruddet av 2. verdenskrig hadde hver enkelt mannskapsgruppe sin egen messe".
Oversikt satt sammen ut fra følgende kilder: Guri Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sjømann, lang vakt, Oslo 1995: 149; «mannskap på skip under Nortraships kontroll 9. april 1940 og 30. juni 1943», Hermann Jaffe, London 25. januar 1944. Nortraship New York, Maritime Department, eske 85, «Mannskap 9/4-40 30/6-43», RA.