Flåtetilhørighet: Hjemmeflåten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945
Sjøfolk som hadde Norges farligste arbeidsplass under okkupasjonen.
Da Tyskland okkuperte Norge april 1940, ble handelsflåten delt i to. Størsteparten av tonnasjen og sjøfolkene var i uteflåten, og endte opp med å seile for de allierte. Men mange skip og sjøfolk forble i Norge etter invasjonen, og i Krigsseilerregisteret er disse kategorisert med hjemmeflåten som flåtetilhørighet. Disse sjøfolkene ble tvunget til å seile for Tyskland og bidra til deres krigføring, men samtidig var de sentrale i å holde det sivile livet langs norskekysten gående. Hjemmeseilerne opplevde både okkupasjon og krigsseilas. I denne artikkelen beskriver vi hva hjemmeflåten var, og begrunner hvorfor vi velger å kategorisere det som en egen flåtetilhørighet i Krigsseilerregisteret.
Seilingstvang fra Tyskland
Det var minst 13 000 sjøfolk i det som ble hjemmeflåten da Tyskland invaderte Norge april 1940. Mange av disse sjøfolkene ønsket å mønstre av siden det var krigstid. Tyskland var imidlertid avhengig av å bemanne flåten, så de innførte arbeidsplikt og forbød sjøfolk å endre yrke. Fra høsten 1943 kunne politifolk for eksempel tvinge sjøfolk om bord skip (Pettersen, 1995, s. 247). Allikevel var det flere sjøfolk som rømte, typisk til Sverige og Storbritannia. Dette ble slått hardt ned på av okkupasjonsmakten, blant annet gjennom represalier mot sjøfolkenes familier (s. 260-270).
Selv om hjemmeflåten representerte halvparten av norske skip, besto den bare av 15% av dens tonnasje (s. 60). De fleste fartøyene i hjemmeflåten var altså ganske små.
Angrep fra de allierte
Hjemmeflåten var Norges farligste arbeidsplass under okkupasjonen, og spesielt mot slutten av krigen led flåten av enorme tap av både skip og liv (Pettersen, s. 348). Siden mange av skipene i hjemmeflåten var en del av Tysklands krigsøkonomi, ble de om til mål for allierte bombefly, ubåter og krigsskip. De allierte oppfordret sjøfolkene til å la være å seile, blant annet ved å slippe flyveblad over Norge (s. 335).
Hvis sjøfolkene i hjemmeflåten seilte for Tyskland, hvorfor er de registrert i Krigsseilerregisteret?
Selv om hjemmeflåten var viktig for Tysklands krigføring, var den like viktig for det sivile livet langs norskekysten. Historikeren Edvard Bull skreiv om hjemmeflåten: «Om skipene brakte malm og fisk til Tyskland, kom de tilbake med korn og kull [til Norge]. Om de fraktet både soldater, våpen og andre krigsviktige transporter langs kysten, skaffet de også mat og klær til kystfolket,» (Bull,1995, s. 380).
Imidlertid er det viktig å huske at sjøfolkene i hjemmeflåten ikke nødvendigvis seilte frivillig, men heller grunnet press fra Tyskland. Sjøfolkene i hjemmeflåten var også en svært sammensatt gruppe. Her var det folk som gjorde motstand mot okkupasjonen; folk som var aktive i NS og samarbeidet med okkupasjonsmakten; og folk som bare ønsket å holde hodet nede og skaffe penger og mat til seg selv eller familien i en krevende tid.
Etter krigen har krigsseilerne i hjemmeflåten fått enda mindre anerkjennelse enn de i uteflåten. Mange av uteflåtens krigsseilere anerkjente heller ikke hjemmeseilerne som krigsseilere, blant annet ved at de ikke fikk lov til å organisere seg i Norges krigsseilerforbund.
Hjemmeseilerne opplevde krigen på en annen måte enn de i uteflåten, både i hvilke farvann de seilte i og hvilke land de seilte for. I tillegg så er det mye vi ikke vet om hjemmeseilerne, både i forhold til antall sjøfolk og deres opplevelser. Gjennom å dokumentere arbeidet deres i Krigsseilerregisteret vil vi lære mer.
Alle sjøfolk som seilte på skip i hjemmeflåten i perioden 9. april 1940-8. mai 1945 er derfor koblet til flåtetilhørigheten «Hjemmeflåten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945».
For å se en oversikt over alle flåtetilhørighetene i Krigsseilerregisteret, trykk her.
Litteratur:
Bull, Edvard. Norges historie, bind 13: Klassekamp og fellesskap 1920-1945. Oslo: Cappelen, 1995.
Pettersen, Lauritz. Handelsflåten i krig, bind 5: Hjemmeflåten: mellom venn og fiende. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995.
Denne artikkelen er sist endret 16.06.2026 og er skrevet av Eirik Solgård Jakobsen.