D/S Ariadne

Framstod skipskaptein Thoralf Tønseth ...

Besetningen utgjorde 34 mann. Antall kvinnelig betjening 4. Tilsammen 38.

Dessuten førte skipet 16 passasjerer.

Av besetningen er følgende savnet ...

Alle papirer gikk tapt ved forliset, og føreren kan derfor ikke gi noen nærmere opplysninger om de savnede enn det ovenfor nevnte.

Føreren forklarte at han ved avgangen fra Tromsø hadde fått en rekke nye folk sendt ombord av de militære myndigheter, og disse ble anbrakt i de forskjellige poster ombord, som var blitt ledige ved at endel av skipets gamle mannskap gikk iland. Antallet av de nye folk kan føreren ikke gi opplysninger om.

Føreren opplyser videre at ingen av passasjerene er savnet.

Skipet var på reise fra Tromsø, og hadde ordre om å søke å innhente en konvoy over Nordsjøen. Hvis ikke skulle skipet anløpe Thorshavn.

Skipet var ved avreisen i enhver henseende i sjødyktig stand. Skipet var forskriftsmessig utstyrt for fart på utlandet i normale tider, men var ikke utstyrt etter de nye forskrifter for fart på utlandet i krigstid. Fra disse bestemmelser hadde føreren fått dispensasjon fra fungerende sjøfartsdirektør Siem.

Det hadde etter førerens mening ingen betydning under de inntrufne forhold, hverken for redningen av menneskeliv eller på annen måte, at skipet ikke var utstyrt etter disse forskrifter.

Skipets dagbok er gått tapt ved forlist sammen med de øvrige skipspapirer. Føreren framlegger en skriftlig rapport om ulykken ...

Føreren forklarer på forespørsel at redningen ikke kunne ansees for å ha medført fare for redningsmennenes liv.

På spørsmål av bisitterne opplyser føreren at han så skipet synke etter ca. 1 1/2 time.

Alle var utstyrt med vanlige livbelter. Etter førerens mening var de angripende fly Heinckel fly.

...

Framstod som 1ste vidne styrmann Ingolf Johan Ingebrigtsen ...

Bekjent med edens betydning forklarer vidnet at han er 2den styrmann på d/s "Ariadne", og hadde vakt på broen da ulykken inntraff.

Circa klokken 10.30 om kvelden den 9. juni merket vidnet et antall fly kretse om skibet, ialt 6 stykker. Der blev sluppet ned et rødt lys fra et av flyene, og vidnet antok dette for å være signal til angrep. Han ga alarmsignal med fløyten, og alle ble purret. Vidnet gikk så ned i radiostasjonen for å sende ut nødsignaler, og hørte herunder at den ene bombe etter den andre traff skipet. Etter circa 10 til 15 minutters opphold i radiostasjonen traff en bombe forkanten av radiostasjonen og alle apparater falt ned.

Vidnet sprang nå på dekket og til sin livbåt. Denne var allerede svinget ut. Vidnet fikk nå plasert så mange kvinner og passasjerer som han fant, i båten.

Da livbåten var låret omtrent halvveis ned, glapp forreste talje og circa 10 av de ombordværende ble tømt ut. Alt dette foregikk under en skånselsløs beskytning fra angriperne. Endel kom seg ombord i livbåten igjen, mens andre ble tatt opp av den andre livbåten. Skytningen med maskingeværer holdt hele tiden ved, og livbåten ble gjennomhullet av flere kuler. Det så for vidnet ut som at angriperne gjorde sitt ytterste for å utslette alle mann.

Vidnet så intet til de 9 savnede. Såvidt man har kunnet finne ut, må disse ha oppholdt seg på akterskipet, og vidnet antar at de er blitt rammet av den bomben som traff akterskipet. Der er dog også en mulighet for at de er blitt rammet i vannet.

Alle hadde livbelter på.

Om den ukjente av de savnede kan vidnet kun opplyse at han var ca. 18 år, fra Ålesund, og det ble sagt at han skulle hagått inn i marinen i Tromsø. Det er blitt fortalt til vidnet at hans fornavn skulle være Paul.

Om flyene opplyser vidnet at han i kikkerten så at de var merket med hakekorset. Der ble sluppet ned både brannbomber og andre bomber.

Hele brotaket og likeledes taket på radiostasjonen var helt dekket med sandsekker, og vidnet mener at dette har hatt stor betydning for redningen. Under denne måtte man gang på gang søke ly for kuleregnet fra maskingeværene.

Flyene skjøt både fra front og hale. Vidnet uttaler med bestemthet at der ble siktet på de nødstedte mennesker mens de lå i sjøen og i livbåtene, og der var ingen som trodde de skulle overleve angrepet.

...

Framstod som 2det vidne Lorentz Øian, ... Bekjent med edens betydning forklarer vidnet at han var matros på d/s "Ariadne" og hadde rortørn da ulykken inntraff, mellom klokken 10.00 og 11.00 om kvelden den 9. juni. Like etter at flyangrepet var begynt, ble styreledningen satt ut av funksjon. Vidnet sprang til sin livbåt på babord, men fant denne helt ødelagt av kuler. Gikk så til en av styrbords livbåter på båtdekket, og etter å ha assistert her sprang han til babord båt akterut. Denne ble låret uten uhell. Man tok opp så mange som mulig av dem som lå i sjøen, blandt annet kvinner og en 6 år gammel gutt. Under alt dette fortsatte angriperne beskytningen.

...

Fremstod som 3dje vidne Gjerth Edvin Terjesen ... Bekjent med edens betydning forklarer vidnet at han var lettmatros på d/s "Ariadne", og han var utkikksmann da ulykken inntraff. Da han observerte fly, varslet han med klokken. Vidnet forklarer at han deretter gikk inn midtskips, og mens han oppholdt seg her, falt der flere bomber, og han hørte at dekket ramtes av kuler.

Mens vidnet deretter assisterte med låringen av livbåt, ble der skutt på dem med maskingeværer, og herunder slapp jungmannen, som betjente forreste taljeløper, denne. Vidnet uttaler at angriperen må ha sett denne utføre arbeidet med låringen av båtene.

Vidnets forklaring stemmer forøvirg med de tidligere vidners.

Under redningsarbeidet ble der stadig skutt etter livbåtene.

Etter noen tid så vidnet fra livbåten skipet synke. Skipet var helt i brann.

...

Fremstod som 4de vidne Olaf Berentsen ...

Bekjent med edens betydning forklarer vidnet at han var maskinmester på d/s "Ariadne", og hadde vakt i maskinen da skipet ble angrepet. Der ble ropt ned i maskinrummet at maskinen måtte stoppes. Lyset var gått, og et damprør sprunget, Han kom seg opp og hoppet i sjøen, hvor han etter circa 1/2 time ble opptatt av en livbåt. Hele tiden freset kulene rundt omkring. Han så intet til de savnede mannskaper. Han så senere skipet synke.

...

Føreren framstod nå igjen og gir følgende tilleggsforklaring om Torleif Tollefsen, Hans Bakkeli og den ukjente savnede fra Ålesund. Disse tre hørte ikke med til skipets egentlige besetning. De hadde meldt seg til frivillig tjeneste ombord for å få være med over. En av løytnantene fra den norske marine hadde spurt om de ikke kunne få bli med, og mente de kunne brukes som spesiell utkikk etter undervannsbåter eller lignende.

...